Fruktbarhet ved bruk av kjønnssortert sæd
Geno har satt i gang et prosjekt for å bedre fruktbarheten ved bruk av REDX-sæd. Målet er å redusere forskjellen i ikke-omløp 56 dager mellom kjønnssortert sæd og standard-sæd slik at den blir minst mulig.
Veterinær i Geno
halldor.felde.berg@geno.no
Siden oppstarten av REDX-produksjonen på Store Ree i 2017, har Geno fulgt med på fruktbarheten for sæd som er prosessert på denne måten. For å optimere fruktbarheten til REDX-sæd, er det foretatt justeringer i antall sædceller pr. dose. I tillegg er det lagt stor vekt på å informere om riktig bruk av sæden.
Svakt positiv utvikling
Genos mål er å redusere forskjellen i ikke-omløpsresultater mellom REDX og standard-sæd slik at den er minst mulig og mindre enn 10-prosentpoeng. Foto: Rasmus Lang-Ree
Det siste året er det sett en svakt positiv utvikling for REDX-fruktbarhet. Til tross for denne tendensen, ser vi at fruktbarheten til denne sæden ligger lavere enn Geno sin forventning. Forskning viser at prosesseringen ved kjønnssortering innebærer en større belastning på sædcellene enn det som sees ved standard sædprosessering. Leverandøren av prosesseringssystemet for REDX-sæd har forespeilet Geno at fruktbarhet målt ved ikke-omløp 56 dager etter siste inseminering (IO56) for kjønnssortert sæd normalt vil være om lag 10 prosent lavere enn for standard prosessert sæd (standard-sæd). Geno har nylig iverksatt et prosjekt for å bedre fruktbarheten ved bruk av REDX-sæd. Hovedmålet med prosjektet er å redusere forskjellen i IO56 mellom kjønnssortert sæd og standard-sæd slik at den er minst mulig og mindre enn 10-prosentpoeng.
Hva Geno gjør for å løse denne problemstillingen
Et systematisk arbeid er satt i gang for å vurdere kvaliteten til REDX-sæd i produksjonen ved Store Ree og i forbindelse med bruken av slik sæd ved inseminering. Det er vanlig å se variasjon i sædkvalitet og fruktbarhet mellom okser, og det er forskjeller som kan forsterkes som følge av valg av prosesseringsmetode. Når det gjelder kjønnssortert sæd, er det uttalte forskjeller i fruktbarhet mellom oksene. I prosjektet skal vi forbedre og videreutvikle det systemet som sørger for en best mulig utvelgelse av okser til produksjon av REDX-sæd med henblikk på genetikk og fruktbarhet. I hovedsak vurderes oksenes fruktbarhet ut fra fruktbarhetshistorikk (Kukontrolldata) og sædkvalitet målt i laboratoriet. Individuell tilpasning når det gjelder tid for oksenes kjønnsmodenhet, ernæringsbehov og oppstalling evalueres nøye og ansees å spille en viktig rolle i sikringen av god REDX-sædkvalitet.
Engasjert eksterne partnere
Prosjektgruppa har engasjert eksterne partnere som vil bidra med støtte innen reproduksjon og spermatologi. Dette gjelder Høgskolen i Innlandet (INN) og SpermVital AS på Hamar og vår internasjonale samarbeidspartner Genus/ABS. Dette er partnere som sammen bidrar med kompetanse og tjenester innen laboratoriearbeid og analyse av data.
Det ble observert en svakt positiv utvikling for REDX-fruktbarhet mot slutten av 2020. Den positive utviklingen kan forsterkes ved å ta bestemte grep. Vi ser at det trolig ligger et uforløst potensial for bedring av spermiekvalitet og fruktbarhet ved å justere framstillingen av REDX og bruken av denne.