Fortsatt god innavlsstatus for NRF
Hvert år beregnes status for innavl i NRF-populasjonen. Tallene for 2020 viser at innavlsøkningen fortsatt er godt innenfor internasjonale anbefalinger.
Avlsforsker i Geno
sigbjorn.eikje@geno.no
Foto: Jan Arve Kristiansen
Et effektivt avlsarbeid vil alltid øke innavlsgraden i populasjonen. Sterk innavlsøkning er uheldig. Det gir redusert ytelse (innavlsdepresjon), fare for økt forekomst av arvelige defekter og redusert mulighet for avlsframgang.
Måles pr. generasjon
Det er vanlig å måle innavlsøkningen pr. generasjon. Anbefalingen, blant annet hos FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO), er at økningen ikke bør overstige 0,5–1 prosent. I år har vi beregnet innavlsøkningen til 0,18 prosent pr. generasjon, for alle fødde kalver. Beregningen er, som tidligere, basert på utviklingen i gjennomsnittlig innavlsgrad pr. fødselsår, fra 1990 til i dag (fra avstammingsinformasjon), og gjennomsnittlig alder til foreldrene når kalvene ble født (generasjonsintervall).
Innavlsøkningen for NRF har vært stabil over tid
Innavlsøkningen har vært stabil over tid. For dem som ønsker mer utdypende stoff om innavl anbefales artiklene «Innavl på NRF og endring av strategien med GS» i Buskap nr. 8 i 2019 og «Mer nøyaktige mål på innavl» i Buskap nr. 8 i 2020 (se www.buskap.no -> søk på Innavl). I artikkelen fra 2019 tar lederen for forsknings-, utviklings- og implementeringsavdelingen i Geno, Håvard Tajet, for seg hva innavl er, hvilke uheldige konsekvenser som oppstår ved for høy innavl, utviklingen i innavl og generasjonsintervaller, og hvilke strategier Geno har for å kontrollere innavl. Stipendiat Kirsti Winnberg forteller i sin artikkel fra 2020 om de spennende mulighetene framover med beregning av genomisk innavl.