Feed$aved – ny egenskap på NRF lanseres internasjonalt
Geno Global lanserer avlsverdier for en ny egenskap som kan gi store innsparinger i fôrkostnadene.
Global Technical Advisor i Geno Global
gary.rogers@geno.no
Avlsforsker i Geno
marte.holtsmark@geno.no
Fôr er en av de største kostnadspostene i melkeproduksjonen. Genetisk utvikling som gir lavere fôrbehov vil bedre økonomien og gjøre produksjonen mer miljøvennlig og bærekraftig. Med dette som bakgrunn lanserer Geno Global to egenskaper som vil bli brukt i internasjonale markeder for å hjelpe kundene med å velge NRF-okser med lavere forventet fôrbehov. Egenskapene som lanseres er kroppsvekt og antatt vedlikeholdsbehov som vil bli kalt Feed$aved (fôr spart).
I flere land inkludert USA, Nederland, Australia og andre nordiske land har det blitt lansert nye egenskaper som skal hjelpe til i seleksjonen for bedre fôreffektivitet. Imidlertid har seleksjonen for andre komponenter enn vedlikeholdsbehov og melkeproduksjon lav sikkerhet fordi det er lite data for fôropptak.
Kustørrelse og kroppsvekt betyr noe
Større kyr trenger mer fôr til vedlikhold. I mange melkekupopulasjoner rundt om i verden er det interesse for å selektere for mindre kyr. Selv de mest progressive melkebøndene I USA, Storbritannia og andre steder er på utkikk etter mindre dyr siden de vet at dette vil gi mer fôreffektive kyr som er mer profitable. I de fleste populasjoner har kroppsvekt moderat til liten korrelasjon med andre egenskaper i avlsmålet. For NRF forventes det en viss ugunstig sammenheng med tilvekst og slakteegenskaper samt en del eksteriøregenskapene. Vi ser at dyr med stor krysshøgde ofte får en bedre score for eksteriør. Internasjonalt er vurderingen at det er mulig å selektere for lavere kroppsvekt uten at det fører til uønskede endringer for andre egenskaper.
NRF-kyrne er mindre enn holsteinkyrne og dette gjør NRF veldig attraktive fra et fôreffektivitetsperspektiv. Ei gjennomsnitts NRF-ku når en voksenvekt på 610–615 kg, mens ei holsteinku når en voksenvekt på 700 kg (se figur 1). Krysninger mellom NRF og Holstein får i gjennomsnitt ei kroppsvekt på 655 til 660 kg. Det er variasjon i kroppsvekt innen rase så dette gjør det mulig for oss å selektere for ei mindre og mer effektiv ku.
Kalkulert på bakgrunn av slaktedata
Den nye kroppsvektegenskapen er kalkulert ut fra slaktedata for 1,2 millioner NRF-kyr. Slaktevektene er brukt til å anslå kroppsvekt ut fra en formel utviklet av Genos avlsforskere. Prediksjonen av kroppsvekt ut fra slaktevekt tar hensyn til alder, laktasjonsnummer, EUROP-klassifisering og fettklasse. Generelt vil høye og tynne kyr ha slaktevekter som utgjør en mindre prosent av levendevekten enn mer muskelsatte kyr med høyere holdpoeng.
Kroppsvekt som utvokst har en arvegrad på 0,47 i NRF-populasjonen. Dette betyr at vi raskt kan endre kroppsvekt gjennom avlen om det var ønskelig. De nye avlsverdiene for kroppsvekt og Feed$aved vil bli tilgjengelig for alle NRF-okser i den internasjonale oksekatalogen. Avlsverdiene vil ha høy sikkerhet fordi det er store datamengder tilgjengelig og høy arvegrad for kroppsvekt.
Genetiske evalueringer av Feed$aved
Genetiske evalueringer av Feed$aved vil bli publisert i form av såkalt Predicted Transmitting Abilities (PTA, sier noe om i hvilken grad egenskapen blir overført til avkom), og dette er forskjellig fra måten vi gjør andre genetiske evalueringer for NRF-okser. Alle andre egenskaper i NRF-avlen blir publisert som standardiserte avlsverdier med en referansepopulasjon satt til 100 og standardavvik på 12 poeng. I tillegg vil PTA for Feed$aved ha en referanse definert som ei ku på 700 kg. Dette gjør det enkelt å tolke oksens PTA for Feed$aved siden denne vil reflektere de antatte innsparinger i fôr når NRF-okser er brukt på ei gjennomsnittlig holsteinku.
0,65 kg spart tørrstoff pr. dag
Den gjennomsnittlige PTA for Feed$aved vil være 0,65 kg som indikerer at en gjennomsnittlig NRF-okse brukt på ei holsteinku vil få døtre som eter 0,65 kg mindre tørrstoff pr. dag på grunn av lavere kroppsvekt enn ei ku på 700 kg. Fôrkostnadene i USA ligger typisk på 0,26 US dollar pr. kg tørrstoff og i Storbritannia 0,20 engelske pund som vil si henholdsvis en innsparing på 62 US dollar og 47 engelske pund pr. ku pr. år (ca. 530–550 NOK). Dette betyr at de mindre NRF-krysningskyrne vil utgjøre en stor forskjell for økonomien sammenlignet med holsteinkyr.
De beste NRF-oksene for Feed$aved vil ha PTA som er så vidt over 1 kg. Dette indikerer at krysningsdøtrene etter de beste NRF-oksene vil ete over 1 kg mindre tørrstoff pr. dag. Dette betyr sparte fôrkostnader på 100 US dollar i USA og 73 UK (ca. 800 NOK).
Hvordan vil Feed$aved bli brukt?
For det internasjonale amrkedet vil Feed$aved vil bli brukt til å selektere NRF-okser som kan redusere fôrkostnadene til vedlikehold. Besetninger som bruker NRF-okser vil bli oppmuntret til å bruke Feed$aved-egenskapen som en del av seleksjonsindeksen for å velge de beste NRF-oksene tilpasset den enkelte besetning. Besetningseier og driftsleder kan bli fristet til å eliminere okser med PTA for Feed$aved under gjennomsnittet. Dette kan imidlertid bli feil da mange andre egenskaper fortsatt er viktige i et krysningsprogram. Å kreve at PTA for Feed$aved skal være på snittet eller høyere kan eliminere utmerkede okser som er bare litt under snittet for denne egenskapen. Kg fett og kg protein i likhet med jureksteriør er tre nøkkelegenskaper for mange av besetningene som bruker NRF i sitt krysningsprogram.
Lanseres i mars
Avlsverdier for Feed$aved blir publisert for det internasjonale mearkedet i mars. Med denne nye egenskapen vil kundene få et verktøy til en bedre seleksjon av NRF-okser til sitt avlsprogram. Dette vil også bli et viktig skritt for å synliggjøre fordelene med en moderat kroppsstørrelse som NRF gir i et krysningsprogram.
Norske markedet
Med hensyn til det norske markedet og NRF-avlen håper vi å få på plass en indeks for voksenvekt og vedlikeholdsbehov etter hvert. Men her gjenstår en del utvikling og programmeringsarbeid for at det skal kunne beregnes som en del av rutineberegningene. Vi ser i første omgang for oss at vi kan publisere disse indeksene, og så må det tas en vurdering om hvorvidt dette etter hvert skal vektes inn i NRF slik at økninga av voksenvekt på NRF eventuelt kan bremses. Å ha utviklet gode avlsverdiberegningsmodeller for slike egenskaper vil også være en verdifull ressurs inn i forskningsarbeidet med både metangassutslipp og fôreffektivitet.