Det vanskelige grovfôret

Ny sesong – nye muligheter! Bare tiden vil vise om vi endelig klarer å snu trenden og få framgang for avlinger og kvalitet. Kunnskap om grovfôr­produksjon har vi mye av, men det er noen flaskehalser som gjør at kunnskapen ikke omsettes i flere og bedre baller.

Det er ingen tvil om at godt grovfôr er nøkkelen til økt norskandel i fôret. Leidulf Nordang, utviklingssjef i FK Fôrutvikling, har gjort noen grove ­beregninger som viser at dersom energiinnholdet i grovfôret øker fra 0,86 til 0,92 FEM per kilo ­tørrstoff og daglig fôropptak øker fra 10,5 til 12 kg tørrstoff som resultat av bedre grovfôr kan importen av kraftfôrråvarer til melkekyr halveres.

Vekstsesongen øker, men skal det utnyttes må blant annet frøblandingene endres. Med tre-slåttssystem må vi over på arter som tåler dette bedre enn timotei. Interessante forsøk viser også at med mange grasarter i blandingen blir 1 pluss 1 mer enn 2. Med større variasjon i frøblandingen kan en art kompensere for en annens svake sider og vi får ei mer robust eng. Her trengs det mer testing av samspillseffektene mellom sorter og arter for å utvikle blandinger tilpasset stedet der se skal ­brukes og de klimautfordringer vi vil møte.

Økt bevissthet om hva slags grovfôrkvaliteter en har bruk for, hvor det skal dyrkes og lager en plan ut fra det

Noe av det aller viktigste er kanskje økt bevissthet om hva slags grovfôrkvaliteter en har bruk for, hvor det skal dyrkes og at det lages en plan ut fra det. Fjøset bestiller fôr er ingen floskel, men måten en må tenke på. På noe areal må det dyrkes ­strukturfôr til sinkyr og drektige kviger. Der ­arealgrunnlaget er minimumsfaktoren må mengde prioriteres framfor kvalitet. Vekst­forholdene er utrolig varierte i et land som vårt, og derfor finnes det ikke én løsning med to streker under.

Kanskje opererer vi også med feil målestokk. Harald Volden skriver i en artikkel at vi heller bør oppgi avling i tørrstoff enn fôrenheter. Han har også stilt spørsmål ved om vi fokuserer for mye på grovfôrkostnad i stedet for på grovfôrets ­produksjonsrespons og produksjonsverdi. Det er mager trøst i mye fôr hvis det ikke gir melk på tanken.

Naken uten spade, har grovfôrkoordinator i NLR Ragnhild Borchsenius spissformulert det. Mens vi er i det avkledde hjørnet tar vi med at under­buksekampen på en både humoristisk og faglig måte demonstrerte forskjellen i jordhelse på ulike skifter. Det er under jorda det viktigste skjer og legges ikke forholdene til rette for mikrolivet der hjelper det lite hva vi gjør over.

Grasdyrking er en krevende øvelse og forut­setningene er forskjellige fra gård til gård. ­Poenget er at en må vite mest mulig om forut­setningene på egen gård, vite hva slags og hvor mye fôr de ulike dyregruppene har behov for å planlegge ut fra det. Uten analyse av husdyr­gjødsla, minimum av jordanalyser og manglende avlingsregistreringer blir det planlegging med mange ukjente faktorer. Det utvikles stadig bedre modeller for gjødsling, grasvekst og høstetidspunkt, men data ut er også her avhengig av ­kvaliteten på data som legges inn. Lykke til med årets sesong!