Løsning som holder oversikt

Prosjektet Future Farm har utviklet og testet en løsning som holder oversikt over ulike grovfôrfôrkategorier. I figur 1 ser vi et eksempel fra en gård uten framfôring av okser. Til venstre ser vi det beregna fôrbehovet til ulike dyregrupper. Til høyre ser vi hvilke ­arealer som har fått oppgaven med å produsere de ulike fôrkvalitetene. De største og mest solvendte skiftene skal produsere høyenergi fôret til melkekyr, mens de andre har fått et annet oppdrag og skal høstes litt senere.

Kvalitet

Tidligere førsteslått gir grovfôr med høyere fôrverdi. I tillegg til å stimulere ytelsen, åpner dette for bruk av mindre kraftfôr – og et kraftfôr med lavere andel importerte råvarer, til en lavere pris!

Norske grovfôrarealer kan utnyttes bedre. Tine har i samarbeid med andre aktører rettet oppmerksomheten mot dette i 2021-sesongen. Grovfôr 2020 hadde også som mål å forbedre fôrkvaliteten. Ser en på resultatene fra fôranalyser (se figur 2), kan vi slå fast at vi ikke kom i mål. Av kakediagrammet ser vi at de fleste analysene hadde under 14 prosent råprotein. I totalrasjonen til melkeku er 16 -18 prosent råprotein gunstig. Hvis en skal utfordre på kvalitet er det nok i denne gruppen vi finner de som høster i seneste laget, gitt at de har gjødslet tilstrekkelig.

Øverst på neste side ser vi et bilde av presseklar grasslått tatt 15.06.2020. Været var godt, og mye fôr ble klart til høsting samtidig. Dette fôret var det siste som ble høstet, og følgelig litt for sent. Gjennomsnitts­verdier av totalt 15 enkeltstående prøver viste et råproteininnhold på 10 prosent. Laveste verdi var 8,3 og høyeste 12,4 prosent. Typisk for den høye prøva er at den var tatt midt på skiftet.

Avlingsmengde

Dersom grovfôrkvaliteten forbedres, må vi forvente at dyra spiser mer. Og om en ikke tar andre grep i tillegg, kan tidligere slått føre til grovfôrmangel.

Det kan være stor variasjonen i avling på et skifte. Mange har et stort uutnyttet avlingspotensial som ligger og venter, og det krever et trent øye for å se det. Med satellitt og klarvær kan vi fange det opp som fargenyanser, nyanser som kan være til god hjelp når vi planlegger kalking og gjødsling.

Er det tilfeldig at fôrverdiene midt på skiftet er høyere enn ut på sidene? Neppe. På kortsidene av skiftet kan lav produksjon skyldes vendeteiger. Viser derimot kartplottet også lysere langsider, er årsaken en annen. Over tid har fanesprederen med husdyrgjødsel og mineralgjødselsprederen spredd lavere gjødselmengder mot ytterkanten. Det samme gjelder kalk­vogna. Stripesprederen sprer like mye husdyrgjødsel over hele skiftet. Nye mineralgjødselspredere og kalkvogner kan spre gjødsel og kalk der det trengs mest, ved hjelp av sensorer og/eller satellitter.

Dårlig plantedekke og overvintringsskader er utfordringer mange må hanskes med. En må være litt på hugget for å ikke tape avling på en slått som aldri ble noe av. Andre ganger er tålmodighet det beste, og i tvilstilfeller er det greit å ha noen å spille på lag med …

Rett høstetid

I Future Farm har vi de siste to åra tatt mange gras- og surfôrprøver, som blir brukt til å utvikle en data­drevet prediksjon av optimal ­høstetid. Sammen med satellitt­bilder, dronebilder, værdata og annen relevant informasjon, beregner en nyutviklet app forslag til optimale høstedager.

Kjenner du høstekapasiteten og har utstyret i orden, kan du beregne ­hvilket nivå enga bør være på ved slåttestart. Råproteinet kan fort gå ned med ett prosentpoeng per dag. For tidlig høsting er heller ikke ønskelig. Det kan bidra til utfordringer med fruktbarhet og helse. For dem som ikke har anledning til å mikse ulike grovfôrkvaliteter er det ekstra viktig å finne rett slåttetidspunkt.

Et enkelt hjelpemiddel for å måle høyden på enga er å sette ut en tommestokk (se bilder over).