Samarbeid med andre – skap synergier

En av kjepphestene til Lars Egil er å samarbeide med andre organisasjoner for å skape aktiviteter som blir bedre og som alle trekker fordeler av. Han forteller at de har et samarbeid med Hvam videregående skole. Agronomklassen blir invitert med på blant annet gårdsbesøk og fagmøter på ­dagtid. Da blir det flere i salen og mere liv med ungdommen, sam­tidig som elevene setter pris på faglig info og diskusjonen mellom erfarne praktikere.

Kokkelinja sørger for serveringen

Øvre Romerike produsentlag har også et samarbeid med Nannestad videregående skole. Der har de kokk- og servitørlinje og hva er vel mer naturlig enn å legge årssamling og julemøte dit? Elevene får trening i å håndtere servering av treretters middag til 50 personer, og produsentlaget får både rimelig servering og møtelokale til den faglige delen. Fremtidens kokker får også kjennskap til norsk matproduksjon og Tine.

Trekke veksler på hverandre

Samarbeider med NLR gjør at de kan hente inn foredragsholdere de ellers ikke ville hatt råd til alene. De har hatt innledere fra både Sverige og Danmark på møter som har trukket 50 til 100 deltakere.

– Vi henger oss også på når forsøksringen skal ha mark­vand­ringer. Da kan vi bidra med råd­givere fra Tine og gjøre fagbiten bedre, samtidig som forsøks­ringen kanskje kan verve nye medlemmer. Det er mye bedre å lage ett topp arrangement enn to halvgode – og det er uansett ­bonden som til syvende og sist skal betale, slår Lars Egil fast.

Søndre Akershus produsentlag blir også invitert på arrangementer og vise versa.

Begynn alltid med kaffe

– Vi har lært at det alltid lønner seg å begynne et fagmøte med kaffe og kake eller et rundstykke en halv til en time før fagdelen skal begynne, sier Lars Egil. – Da får de som kommer pratet fra seg med naboen og roet blodsukkeret før møtet begynner. Vi kan begynne fagdelen presis, folk er roligere og vi får en mer effektiv fagdel.

Laget trekker også litt lodd på sin geografiske plassering og har hatt med både Tine-sjefen Gunnar Hovland og på flere julemøter tidligere styreleder Trond Reierstad. Lars Egil mener dette har vært med på å gi mer involvering i Tine-økonomien og større forståelse for markedet. Det er viktig for et produsentlag å gi medlemmene ammunisjon til å forvare land­bruket når de kommer opp i ­diskusjoner i sosiale settinger der de er ensomme representanter fra næringa. Bønder i tettbygde strøk er uerstattelige ambassadører for landbruket.

Bruk gårdskafeene

Lars Egil forteller at det er stive priser på leie av møtelokaler i dette området rundt Gardermoen. Leier en seg inn på hotell må en også betale for antallet det er bestilt for i tillegg til ublu pris for møterommet. Derfor har de begynt å bruke noen lokale gårdskafeer. Da betaler de bare for dem som kommer og får gratis møterom. Samtidig støtter vi opp om gode tiltak. Budsjettet i produsentlaget er trangt så på en del arrangement betaler alle hver for seg.

Grillfest – populært for alle

Den årlige grillfesten en fredagskveld rundt Sankthans arrangeres i samarbeid med Nortura og ­Søndre Akershus rundt om på gårder. Da er det fjøsbesøk og aktiviteter for ungene. Ammekuprodusentene i området inviteres også med på festen.

Må være tidsaktuelle

Lars Egil advarer mot å planlegge faglige aktiviteter for langt fram i tid. Han forteller at de i produsentlaget hele tiden prøver å være tidsaktuelle. Tørkesommeren 2018 arrangerte de tur til Nes på Hedmarken for å se på halmluting. De avtale avreisested og -tid og kjørte privatbiler. Middagen ble inntatt i kantina på Nortura Rudshøgda på hjemturen. Slik kan kostnadene holdes nede. Kjøring med privatbiler er fleksibelt. Buss kan blir dyrt hvis en for eksempel har bestilt stor buss fordi det var 18 påmeldte, men to ikke kan bli med allikevel slik at en maxitaxi hadde vært nok. Erfaringen er at folk slett ikke er uvillige til å betale selv, og med slik lavbudsjettarrangement strekker lagspengene til mye aktivitet. Produsentlaget er også bevisst på å rotere møtene sine rundt i de fem kommunene som er med.

Gjøre styrearbeidet lystbetont

Vanlig servering på et dagmøte kan være varme pølser og ei langpanne med kake. Det er kjapt å forberede og servere. Lars Egil forteller at de tidligere hadde et arrangement med rømmegrøt. Da måtte styremedlemmene stå å røre i rømmegrytene i flere timer før møtet og skrubbe kjeler etter møtet var slutt.

Han mener det er viktig å ordne det slik at det blir artig å sitte i styret og ikke et ork. Det betyr å være litt smart i planleggingen av servering blant annet. Videre er det viktig å la de enkelte styremedlemmene få drive med det de er flinkest til.

– Vi har en som er svært landbrukspolitisk interessert og han lager questback om jordbruksavtalen. Da vi hadde ei i styret om brant for nettverksbygging for kvinner i landbruket var vi med og etablerte en kuklubb for damer. De som er interessert i avl eller dyrevelferd må få engasjere seg på de områdene.

Turprogram som interesserer alle

– Planlegger vi en utenlandstur må vi legge opp til et program som også interesserer ektefellene. Da kan vi ikke legge opp til mange timer på Smithfield for å se på traktorer. Da vi var i Danmark spiste vi på Michelinrestauranter om kvelden, og da vi var i Italia besøkte vi vingårder. I fjor skulle vi vært i Irland, men det satte covid-19 en effektiv stopper for. På slike turer opplyser vi om når arrangementet starter på ankomststed og hvilke flyavganger som er aktuelle og så må hver og en sørge for bestilling av flybilletter selv.

Det sosiale er viktig

– Bonden har lite fritid og derfor er det sosiale utrolig viktig. Vi må ha et program som gjør at også ektefellene blir med, og jeg skal si ­praten går på arrangementene. Mjølkerampa er borte for lengst og det kan gå lang tid mellom hver gang du prater med naboen. Vi i styret må også være litt bevisste på å inkludere de nye som møter opp.

Både for arbeidsutvalg, styre og medlemmene våre er alfa og omega å ha det moro. På møtene i arbeidsutvalg og styre skal vi alltid ha det trivelig. Vi skal fordele arbeidsoppgavene mellom oss slik at det blir overkommelig for alle.

– Det er viktig å skape lagsfølelse, understreker Lars Egil. – Og vi må vise at vi bryr oss. Vi følger opp så godt vi kan når noen rammes av ulykker enten det er fjøsbrann eller skredulykker. Før jul besøkte vi alle medlemmene våre og overrakte en liten gave med ost, yoghurt og småsnacks. Selv om vi brukte et par dager på dette er vi sikre på at dette ble satt pris på.

Gips i stedet for kalk

Alt arealet Lars Egil dyrker er leirjord og to tredjedeler bakkeplanert. Slik jord er fin hvis den ­dyrkes riktig, men blir det kjørt når det er bløtt blir den som leca­blokker. Den danner fort skorper ved regn i såbedet som hindrer spiring. For Lars Egil er det rutine å kjøre graslufter så fort det er kjørbart på våren for å bryte opp skorpe samt lage hull til luft, vann og gjødsel ned til røttene. Røttene vil da sette nye frørøtter.

Denne jorda er gammel havbunn og under planering blir mye av underjorda dratt opp og da følger det med salter. Lars Egil forteller at han gjennom kontakt med fagmiljøer i Danmark og England har funnet ut at det i slik jord blir et misforhold mellom kalsium og magnesium. Jordanalyser kan vise helt grei pH, men i realiteten er det saltinnholdet som har løftet pH. Verdenshavene har som kjent en pH 8,1 uten å ha fått kalk. Mens forholdet mellom kalsium og magnesium skal være 1:3 er den på bakkeplanert marin leire 1:6. Tilførsel av kalsium gjennom kalking styrker plantenes rotdanning og bedrer jordstrukturen. For at ikke pH skal bli for høy har Lars Egil prøvd å tilføre gips i stedet for kalk. Gips inneholder i tillegg til kalsium svovel som nøytraliserer pH. Et uoffisielt forsøksfelt med gips i samarbeid med NLR viste en meravling på 100 kg bygg pr. dekar og økt proteininnhold. Lars Egil er sikker på at det er mulig å hente ut langt større avlinger med en bedre mineralbalanse i jorda. Problemet er at gips ikke er ­handelsvare i Norge. Resirkulerte gipsplater er i dag spesialavfall i Norge. Frantzefoss har nå videreført forsøkene og jobber med godkjenning.