Veilag
Private veier er utbredt i Norge, både til bolig-, fritids- og næringsformål. Der flere personer eller selskaper bruker samme vei, kan det oppstå spørsmål om hvem som skal vedlikeholde og utbedre veien, og hvem som skal fatte avgjørelser på vegne av vegfelleskapet. Her kommer temaet veilag inn.
Advokat og partner
i Østby Aarskog Advokatfirma AS
mauritz@ostbyaarskog.no
Veilag reguleres av veiloven. Medlemmene i et veilag er i henhold til veiloven (veglova) § 55 de som har en forpliktelse til å vedlikeholde veien. I henhold til samme lov § 54 har alle som bruker veien som atkomst fram til sin eiendom en forpliktelse til å vedlikeholde veien. Disse utgjør derfor i lovens forstand et veilag.
Forholdet til grunneier
Der en vei driftes av et veilag, er det veilaget og ikke grunneier som gjør det praktiske arbeidet knyttet til veien, og det er veilaget og ikke grunneier som fatter avgjørelser om styre og stell knyttet til veien. Grunneiers rolle er ofte beskjeden, selv om det er grunneier som ofte har eiendomsretten til selve veien eller grunnen som veien er lagt på.
Organisering og forpliktelser innad i veilaget
Det er viktig å merke seg at medlemskap i et veilag ikke er frivillig. Veiloven § 54 avgjør om man har forpliktelser til vedlikehold og utbedring av en vei. Har man det, så er man samtidig medlem av veilaget, enten man vil det eller ei. Man kan ikke melde seg ut.
Den øverste myndigheten i veilaget er medlemmene selv, når disse møtes. Møtet er ikke gitt et navn i loven, men kan sammenlignes med en generalforsamling eller et årsmøte, slik vi kjenner dette fra andre organiseringsformer. Etter veiloven § 55 første ledd skal slike møter i veilaget avholdes minst en gang i året. Avgjørelser på møtene fattes ved alminnelige flertallsvedtak, slik at det alternativet som får flest stemmer, vinner.
Stemmerett
I henhold til veiloven § 55 andre ledd har hvert medlem i veilaget én stemme hver. Dette gjelder imidlertid ikke der enkelte medlemmer i veilaget har en større forpliktelse enn de andre. I slike tilfeller skal stemmeretten øke i takt med forpliktelsene. Dette kan for eksempel være aktuelt i veilag som rår over veier som både brukes til skogsdrift og av hytteeiere. Skogsdrift sliter normalt på veier, og krever i tillegg en helt annen veistandard enn det en hytteeier har bruk for. Derfor er det rimelig at de som driver skogsdrift også har et større ansvar for vedlikehold og utbedring av veien. Samtidig er det da også rimelig at disse har mest å si innad i veilaget. Normalt fordeles plikter i veilaget etter den forholdsmessige andelen av bruk/belastning som det enkelte medlem i laget svarer for.
Utpeke styre ved behov
Dersom det er behov for det, kan veilaget utpeke et styre for å ivareta den daglige driften. Dette er mest aktuelt i større veilag, eller i veilag som drifter bomveier, hvor bommene krever tilsyn, regnskapsføring eller administrasjon. Slik som i andre organisasjoner, så er de vanligste rollene i et styre en leder, en økonomiansvarlig/kasserer og en sekretær. I større veilag kan man ha flere styremedlemmer i tillegg, i mindre veilag kan én person bekle alle roller i et enestyre.
Veilagets arbeid og ansvar
Veilaget skal fatte avgjørelser og administrere spørsmål som gjelder vegfelleskapet og den daglige driften av vegen. Alle andre rettigheter som hører inn under eiendommene som veien ligger på, er det grunneier som rår over.
I veiloven § 55 er det gitt en rekke eksempler på hva veilaget rår over, slik som å ta opp felles lån, sette av penger til utbedringer, fremme søknad om rett til å kreve bompenger, gjøre avtaler med grunneiere med mere. I tillegg kan veilaget foreta arbeid for den ansvarliges regning, dersom ett eller flere medlemmer av veilaget ikke skjøtter sine plikter.
Veilagets økonomi og forholdet til det offentlige
Veilag har i all hovedsak tre former for inntekter. For det første, kan veilaget ha inntekter fra medlemmene selv, i form av en årsavgift. Dernest kan veilag ha inntekter fra bomkasser. Til sist kan veilag ha inntekter i form av tilskudd fra det offentlige. Innad i veilaget, er det vanlig å fordele kostnadene i forhold til bruk/nytte av veien. I eksempelet ovenfor, hvor et veilag har både skogdrift og hytteeiere, vil typisk de som står for skogsdriften måtte betale langt mer i årlig driftstilskudd enn hytteeiere som kanskje bare bruker veien noen få ganger i året.
I mange kommuner er det vanlig at kommunen gir tilskudd til ulike private veilag. Kommunenes rettslige stilling i slike saker er ikke omtalt i veiloven. Kommunen har derfor ikke noen formell plass i veilaget, med mindre kommunen også er bruker av veien som atkomst til en eller flere av sine eiendommer. Ofte er det allikevel slik at kommunen stiller vilkår for å gi støtte til veilag, slik at kommunene indirekte kan ha en innflytelse i veilaget.