God mottakelse

Mottakelsen hos produsentene og rådgiverne har vært god. Vi har i løpet av denne prosessen fått mange gode innspill og forslag til forbedring av indikatoren. Flere av disse er utbedret og andre står fortsatt på vent i påvente av å få tilgjengelige ressurser for IT-ut­vikling. Endringer som er utført ­finnes dokumentert på medlem.tine.no her: https://medlem.Tine.no/fagprat/helse/dyrevelferds­­indikator

Resultatene så langt viser god framgang

En ser allerede nå at det er en positiv utvikling på indikatoren. Den totale dyrevelferdsindikatoren var satt til 100 for basisåret 2015. Det var det året prototypen var basert på og derfor er dette valgt som basisår. For hver justering som er gjort i indikatorene er landstallene beregnet på nytt slik at en kan se på utviklingen utover år for år med de samme forut­setninger. De første månedene av 2016 falt totalindikatoren noe (ned til 99,4 for mars til april 2016). Deretter har den økt. Økningen ble sterkere utover 2019 og i 2020 er den økt i enda større grad.

Størst framgang for klauv

Delindikator klauv har hatt størst framgang etter at indikatoren ble lansert. Vi fikk ganske snart tilbakemeldinger om at det var foretatt klauvskjæring i besetninger, men at dette ikke var rapportert inn i Kukontrollen. Det som ikke er ­rapportert i Kukontrollen kommer ikke med på indikatoren. Vi har også kjørt et forkortet kurs for klauvskjærere slik de er klar over hvordan vi benytter klauvdata til dyrevelferdsindikator for dermed å øke motivasjonen for direkte innrapportering. Det er tydelig på tilbakemeldinger fra produsenter og rådgivere at innrapportering av klauvdata er intensivert etter at indikatoren ble lansert. Fra april 2020 til nå er delindikator klauv økt med hele ett poeng.

Klauvdata må rapporteres til Kukontrollen

Rapportering av riktig klauvdata og bruk av profesjonell klauv­skjærer er viktig, ikke bare for dyrevelferden, men også for å kontrollere og bekjempe infeksjonssjukdommen digital dermatitt. Dette er særs viktig å ha registrert riktig i forhold til sikker livdyrhandel. Rutinemessig klauvskjæring er også viktig for å unngå halte dyr. Halte dyr vil ­produsere mindre og tape seg i vekt fordi de ikke er i stand til å komme til mat og drikke. I løsdriftsfjøs og med melkerobot blir dette enda viktigere. Typisk for en besetning uten klauvskjæring de siste 12 måneder er at delindikator blir -3,6. Typisk for en besetning som skjærer klauver regelmessig er en delindikator på over +6,0. Det er altså hele 9 poeng i forskjell. Regelmessig profesjonell klauvskjæring er viktig for dyrevelferden. Det bedrer ­produksjonen og er derfor en god investering, samtidig som det er helt essensielt for å ha en trygg livdyrhandel. Dette er en indikator det er lett å rette på så sant en profesjonell klauvskjærer er tilgjengelig.

Avhorning har også stor framgang.

Avhorning er også en delindikator som har stor framgang. Forskrift­en sier at kalver skal ha ­fjernet hornanlegget før de er 42 dager gamle. Hornanlegget går over til å bli horn fra ca. 8 uker. Da er beinet vokst ut i hornanlegget og det er vanskeligere å fjerne. Vi ser ut fra indikatoren at det er stor forskjell på forskjellige bygdelag om det er høye eller lave tall generelt for avhorning. Dette tilsier at i noen områder er veterinærer svært nøye på å følge forskriften, mens i andre områder har dette sklidd litt ut. Som for mange andre variable ser vi at det er en synergieffekt mellom holdninger hos produsenter, veterinærer og rådgivere. Mattilsynet har også hatt en viss aktivitet på dette området. Da vi startet med disse registreringene var det 1/3 av ­kalvene som var avhornet etter 42 dager. Dette er også et forhold det er lett å lage gode rutiner for (les artikkel på side 66).

Tre delindikatorer har negativ utvikling

Også for jurhelsa er det positiv utvikling. Det er bare tre av 10 delindikatorer som har en negativ utvikling siden 2015. Dette er avdrått, fruktbarhet og kalv. For avdrått og fruktbarhet er den negative utviklingen såpass liten at den skyldes tilfeldigheter. For delindikator kalv har det vært en jevn negativ utvikling de siste åra.

Dette tyder på at kalvehelsa synes å ha en negativ utvikling og er noe det bør legges større fokus på. Store besetninger og løsdrift gjør at utfordringene med smitte blir større. En utvikling der kalven skal gå sammen med mor vil også gi utfordringer i forhold til tilstrekkelig med råmelk og god hygiene. Utviklingen er derfor ikke overraskende. Vi ser at andre land med større besetninger slik som Danmark, og Finland har større ­problemer enn Norge, mens Sverige har relativt gode tall fortsatt. Kalvedødelighet, dødfødsler og kalvesjukdommer er noe som det tar lengre tid og god planlegging for å rette opp. Det gode med å ha en slike indikatorer er at vi ser at i forhold rundt kalv og kalvehelse er den største utfordringen. Det vil kreve tid å få en bedre utvikling her.

Noen delindikatorer mer krevende å forbedre.

Typisk eksempel på delindikator som er krevende å forbedre er døde kyr. For å få det til må en først finne ut hvorfor dyr dør. Det må også være et system i det, slik at det ikke bare er tilfeldigheter. Når en vet rotårsaken må en jobbe med å forebygge denne for å forebygge døde dyr. Et eksempel på dette er dyr som går til grunne fordi de er langliggere etter melkefeber, eller rett og slett dør av melkefeber eller gra­s­krampa. Forebygging av melke­feber gjøres gjerne ved å justere fôring, spesielt i tørrperioden, eller justering av gjødsling. Da sier det seg selv at det vil ta flere måneder før en ser noen effekt av aktuelle tiltak. Dette vil være felles for mange delindikatorer.