Kapasitet

Kapasitet kan uttrykkes på flere måter. Eksempel er MJ per time eller et noe enklere begrep, dekar per time. Det første krever gode registreringer av både tid, avlingsmengde og grovfôrets energiinnhold. Det andre uttrykket er enklere og krever tidsregistreringer av hver arbeidsoperasjon helst ned på skiftenivå. Grovfôr 2020 viste at om lag 30 prosent av grovfôrkostnaden (kr per dekar) kunne forklares ut fra variasjonen i tidsforbruk.

Tid en begrensende faktor

Tid er i økende grad en begrensende faktor for melkeprodusentene og alternativ bruk av tid er hele tiden en utfordring man står ovenfor. Derfor er det viktig å legge inn kostnader ved bruk av egen tid når man gjør økonomiske vurderinger. Bruk av entreprenører til hele eller deler av grovfôrproduksjonen er en aktuell problemstilling. I Grovfôr 2020 ble det brukt en timepris på 200 kr for eget utført arbeid i grovfôrproduksjonen. Beregnet tidsforbruk (dyrking og høsting) var i gjennomsnitt 1,3 timer per dekar, hvor 65 prosent av tiden var knyttet til høsting. Variasjonen mellom bruk var betydelig og varierte mellom 0,45 og 2,75 timer per dekar. En økning i arbeidsforbruket fra 1,3 til 1,7 time per dekar økte kostnaden med 13 øre per FEm, tilsvarende ca. 5 prosent. Ved siden av økt kostnad vil et økt tidsforbruk også påvirke muligheten for å få gjennomført arbeidet til riktig tid og også kunne påvirke grovfôrkvaliteten.

Aktivitetsdata fra Eana skifte

Tidsforbrukets betydning for grovfôrkostnaden, samt lite og usikre data på området, ikke minst ned på skiftenivå og arbeidsoperasjoner, var en av årsakene til at Mimiro startet utviklingen av dataverktøyet Eana skifte. En testversjon av applikasjonen ble lansert våren 2020. Tidsregistrering på skiftenivå er basert på «Strava-prinsippet» etter treningsappen Strava, hvor det trykkes start når treningsøkta starter og stopp når den avsluttes, samtidig som en ser hvor aktiviteten har foregått. Samme prinsipp er brukt i testversjonen av Eana skifte hvor det på mobiltelefonen trykkes start når arbeidsaktiviteten starter og stopp når den avsluttes. Senere er løsningen videreutviklet ved å benytte lydgjenkjenning og geofencing ved automatisk start og stopp av aktiviteter. Applikasjonen logger også hvilken traktor og maskin som benyttes og på hvilket skifte aktiviteten er gjennomført basert på GPS sporing i mobiltelefonen (bilde 1).

Testing av Eana skifte

For å teste og for få en få en bedre innsikt over tidsforbruket ved høsting av gras har vi plukket ut ni gårder som sommeren 2020 var flittige brukere av Eana skifte. Gårdene er lokalisert i alle landsdeler og antall grasslåtter har vært to eller tre avhengig av geografisk lokasjon. Totalt i analysen inngår 896 individuelle skifteaktiviteter og skiftene varierer i størrelse mellom 1 og 79 dekar, hvor 90 prosent av skiftene var mellom 5 og 50 dekar. Antall skifter det er gjort registreringer på innen den enkelte gård varierer fra 9 til 61. For grashøstingen er det gjort registreringer på slåing, breispredning, sammenraking og pressing av rundballer med kombipresse. Ikke alle gårdene har brukt breispredning og raking, men presset rett fra slåmaskinstrengen.

Stor variasjon i arbeids­forbruk

Analyse av dataene viser at både størrelse på skiftene og avlingsmengde har betydning for høstekapasiteten uttrykt som dekar per time. Derfor kan ikke resultatene presenteres som gjennomsnittstall per gård og aktivitet, men som en regresjon hvor det tas hensyn til flere variabler samtidig. Tabell 1 viser en oversikt over kapasiteten for de ulike arbeidsoperasjonene og for de ulike gårdene hvor det er tatt hensyn til størrelsen på skiftene og for rundballepressingen også antall baller per dekar.

Slåing som eksempel

Som eksempel for å tolke dataene i tabellen kan vi bruke slåing. Gård 2 har den høyeste slåmaskinkapasiteten og sammenlignet med gård 9 er kapasiteten 56,3 dekar høyere per time. Gård 2 har 22,3 dekar høyere kapasitet enn Gård 3. Størrelsen på skiftene har en krumlinjet sammenheng med kapasiteten som vist i Figur 1. Slåttekapasiteten er størst når skiftene har en størrelse på 45 dekar hvor beregnet kapasitet på tvers av gårdene er 36 dekar per time. Ved en skiftestørrelse på 10 dekar er gjennomsnittlig kapasitet 27 dekar per time. Hvis vi igjen bruker Gård 2 og 9 som eksempel vil beregnet kapasitet ved å slå et skifte på 25 dekar være 80 dekar per time for Gård 2 og 24 dekar per time for Gård 9. På Gård 2 er det benyttet butterfly med slåttebredde på 9,2 m mens på Gård 9 er det benyttet ei sidemontert maskin med 2,8 m slåttebredde.

Fire av gårdene benyttet breispredning. Størrelsen på skiftene påvirket ikke kapasiteten og gjennomsnittlig breispredningskapasitet for Gård 6 var 71,7 dekar per time (25,2 + 46,5) mens den for Gård 9 var 25,2 dekar per time (0 + 25,2). Gjennomsnittlig kapasitet for sammenraking var 43 dekar per time, hvor størrelsen på skiftene hadde betydning for kapasiteten. Når skiftestørrelsen øker med ett dekar så øker kapasiteten med 0,66 dekar per time.

Betydning av grasmengde

Ikke uventet hadde grasmengde, uttrykt som rundballer per dekar betydning for pressekapasiteten, hvor den i gjennomsnitt gikk ned med 14 dekar per time per økning i antall baller per dekar. Effekten var imidlertid ikke konstant, men viste et samspill med størrelsen på skift­ene (Figur 2). Analysen indikerer at på gårdene med bruk av breispredning var pressekapasiteten høyere, noe som kan skyldes et høyere tørrstoffinnhold i ballene og dermed færre antall baller ved samme tørrstoffavling. Eksempelvis hadde Gård 3 i gjennomsnitt 29,6 dekar per time høyere kapasitet enn Gård 9, selv om begge gårdene benyttet ei kombipresse. Dataene illustrerer at i en situasjon med høy avling og liten fortørking av graset så reduseres pressekapasiteten vesentlig.

En av gårdene hadde også gjort regelmessige registreringer for sammenkjøring av rundballene etter pressing. Også her hadde størrelsen på skiftene og antall baller per dekar betydning, og i gjennomsnitt var kapasiteten 48 dekar per time ved bruk av utstyr som flytter 3 baller per runde.

Variasjon i kapasitet har stor betydning for tidsforbruk

Dataene fra de ni gårdene viste stor variasjon i tidsforbruk. For å illustrere dette kan vi bruke et eksempelbruk hvor grashøstinga skjer på 300 dekar med to slåtter og en avling på 700 kg tørrstoff per dekar. Gjennomsnittlig tidsforbruk til grashøstingen, ikke inkludert transport mellom skiftene og transport av ballene til fjøset, beregnes til 90 timer per sesong. Hvis vi sier at variasjonen mellom gårder er den samme som observert i dette datamaterialet vil 70 prosent av gårdene ligge innenfor et tidsbruk på 57 til 117 timer for å få gjennomført slåtten. Noen gjennomfører slåtten på fem dager mens andre trenger ti dager på det samme arealet. Beregningene innbefatter tid kun til effektivt skiftearbeid. I tillegg kommer tid til klargjøring og vedlikehold av maskiner samt forflytting. Erfaringsmessig er det aktuelt å legge til 30 prosent på tidsforbruket for å ta hensyn til tilleggsoppgavene. Hvor lang tid som benyttes både samlet og for de ulike arbeidsoperasjonene i grashøstinga er viktig informasjon når effekten av ulike høstingsstrategier og antall slåtter skal vurderes. Et økt energiinnhold i grassurfôret vil for de aller fleste betinge et tidligere høstetidspunkt for førsteslåtten og for mange vil det få som konsekvens at antall slåtter bør økes. Hvordan økt antall slåtter påvirker både avling og kostnader er viktig å få avklart og et viktig element er marginalkostnaden og arbeidsforbruket ved å gjennomføre én ekstra slått. I den forbindelse er det viktig å ha gode estimater på tidsforbruket for de ulike operasjonene i grashøstinga, samt hvordan type og kombinasjon av utstyr påvirker kapasiteten.