Reportasje

Tredje eliteoksen gikk helt til topps

11997 Trannmel er tredje eliteoksen fra gården Bortstu Trannmel, og etter tett kniving med 12027 Storflor kunne oksen kåres som avls­statuettvinner for 2019.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Bortstu Trannmel i Melhus kommune i Trøndelag

  • Vivian Lyngstad og Lars Tranmæl

  • Synnøve og Torbjørn Tranmæl – foreldre

  • Areal på 200 dekar og leier 150 dekar (inkludert beiter)

  • Melkekvote på 214 000 liter

  • 29 årskyr

  • 8 159 kg EKM

  • Oksekalvene selges to til tre måneder gamle

  • Noe salg av kviger

Perfekte omgivelser, da styreleder Jan Ole Mellby og administrende direktør i Geno Kristin Malonæs overrakte prisen til Lars Tranmæl hjemme på Borstu Tranmæl rett før jul.

Avlsstatuetten blir vanligvis utdelt på Geno-årsmøtet. Som kjent ble dette i fjor digitalt møte, og med en koronapandemi som ingen ende ville ta ble det vanskelig å finne andre arenaer for en slik overrekkelse. Det er grenser for hvor lenge en kan sette en lik sak på vent, og en tidlig morgen andre uka i desember satte styreleder Jan Ole Mellby og administrerende direktør i Geno Kristin Malonæs seg i bilen på Hamar med kurs for Bortstu Trannmel i Melhus med Buskap på slep.

Tøff kniving

Det er første avlsverdikjøring etter årsskiftet som avgjør hvilken NRF-okse som får avlsstatuetten for foregående år. 11997 Trannmel og 12027 Storflor lå i toppen gjennom hele året, men i første kjøringen i januar var Trannmel best og ble kåret til vinner. Etterpå har avlsverdien falt noe og ligger nå på 34. Oksen er spesielt sterk på melk, jur, lekkasje og bein og klauver. Svakheten er utmelkingshastighet.

Mora til statuettvinneren 11997 Trannmel som fikk femte kalven tre uker før bildet ble tatt.

To avlsdiplomer fra tidligere

Kårfolket Synnøve og Torbjørn Tranmæl leverte i sin tid to okser til Geno som ble eliteokser. 10544 Tranmæl fikk avlsdiplom i 2011 og 10704 Tranmæl i 2012. Torbjørn har alltid vært interessert i storfeavl og har vært både årsmøteutsending og medlem av kontroll­komiteen i Geno. Han følger fortsatt med, og sønnen Lars som nå driver gården ymter om at senior fortsatt har dobbeltstemme når det kommer til oksevalg.

Fra venstre styreleder i Geno Jan Ole Mellby, Torbjørn Tranmæl med statuetten, Synnøve Tranmæl, Vivian Lyngstad og Lars Tranmæl.

Nå synes Torbjørn at avlsprogrammene har blitt så bra at det skal mye til å velge en annen okse enn en av de fire som kommer opp som forslag i avlsplanen. Men noe var bedre før:

— Det var artigere da oksene kunne være i dunkene over flere år. Nå er det så kjapp utskifting at det er vanskelig å lære seg navn og nummer, sier Torbjørn.

Avlsstatuetten

Avlsstatuetten er det gjeveste av alle Geno-prisene. Den deles ut til beste eliteokse vedtatt brukt foregående kalenderår, uavhengig om den er etter semin eller embryo. Det er første kjøring av avlsverdier etter årsskiftet som er avgjørende. Prisen er som vanlig en kalv støpt i bronse, og i tillegg betales det heretter ut en pengepremie på 10 000 kroner.

Mora fra god kulinje

Mor til 11997 Trannmel – 645 Torbjørg - står fortsatt på fjøset og fikk femte kalven midt i november. Kua er fra samme linje – T-linja – som 10544 Tranmæl. Linjen går tilbake til et år de ikke ble født kukalver i fjøset på Bortstu Tranæl. De fikk høre om en annen bonde som nesten ikke hadde fått oksekalver, og det endte med at Torleif Dahl fra Svorkmo kom med fire kukalver. Torbjørn karakteriserer det som ren flaks, men dette ble ei veldig god linje med jamnt høge avlsverdier. Geno har flere ganger har kommet med spørsmål om prøver fordi kalver i denne linja har vært aktuelle for innkjøp. Torbjørg er femte generasjon i denne linja.

Kommer det sønner etter 11997 Tranmel?

Torbjørn er spent på om det kommer noen nye eliteokser etter ­statuettvinneren. Det har blitt få eliteokser etter de to andre diplomvinnerne, så det hadde vært artig om det kom flere denne gangen. Oksen har også lagt igjen gener utenfor landegrensene. 5 000 doser har blitt eksportert til Tyrkia og 40 til Færøyene.

Geno-prisene for 2019

NRF - Elitekvige til 80114 Anemone til Horvereid samdrift da, Kolvereid. Diplom og så er det også pengepremie på kr. 10.000,-

NRF kjøttpris til 12032 Thorland til Morten Thorland, Fitjar. Den deles normalt ut av en representant fra Nortura.

Folkets favoritt til 12027 Storflor til Karoline og Odd Magne Storflor, Diplom og 5 valgfri RedX NRF sæd, deles ut fortrinnsvis på høstmøte.

Eksportprisen – se side 52.

Dårlige erfaringer med plansilo

Gården grenser ned mot Gaula. Lars forteller at på nedsiden av gården mot elva er det sandjord som tørker fort opp, mens det er tyngre jord på oversiden. Det tas delvis tre slåtter, Lars vil helst ikke at enga skal ligger mer enn fem år før den snus. Nå lurer han litt på å prøve seg med direktesåing. Grasfrøet som brukes er beiteblanding med timotei som hovedsort. Alt graset legges i rundball.

— Jeg prøvde med lessevogn og legging i plansilo, men det fung­erte ikke, sier Lars. — Vi fikk ­sporeproblemer og årsaken var nok for dårlig pakking.

Med stor kapasitet på ilegging, er det ikke lett å få til god nok ­pakking. Plansiloen var uansett for liten, og den brukes nå som tallebinge på vinteren for drektige kviger.

Jan Ole Mellby og Torbjørn Tranmæl sjekker stamtavler.

Siste generasjon som driver med melk

Lars Tranmæl er ikke bare interessert i ku og melk. En flott 1975-modell Caddilac Eldorado Convertible på gårdsplassen (amerikaner med forhjulstrekk!) vitner om bilinteresse og hver 14. dag spiller han hardrock med bandet sitt i låven.

I 2005 ble fjøset bygd på og omgjort til løsdrift med 29 liggebåser til melkeku. Da ble det bygd mjølkegrav og satt inn en tandemstall, men i 2016 ble tandem­stallen skiftet ut med en brukt melkerobot. En svært godt brukt robot skulle det vise seg. Lars forteller at robot var eneste måten å berge skuldrene på, men han mener han gjorde et dårlig robotkjøp som har gitt mye plunder med stadige alarmer og reparasjoner.

Nå blir det å drive videre i overskuelig framtid. Ingen etterkommere viser interesse for å overta, så Lars regner med at han og Vivian blir siste generasjon som driver med melkeproduksjon på gården. I gamle Mehus kommune var 104 melkeprodusenter i 1974 er det nå bare seks igjen.

Stolte statuettvinnere

Når avlsinteressen er så stor er det en skikkelig gladsak når Avls­tatuetten tildeles Vivian Lyngstad og Lars Tranmæl. Oksen 11997 Tranmel er 3 oksen fra gården som har gjort det bra.