Sortering ved fôrbrettet
Groper i fôret, blankt metall på fôrhekken og kyr som strekker seg etter fôr er tydelige kusignaler på sortering av grovfôr.
Fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder
ola.stene@fkra.no
En situasjon der det fôret som er innen rekkevidde for kyrne er sortert av de kyrne som kommer først til fôrbrettet.
Kyrne sorterer nesten alltid grovfôret. Ved hjelp av tunge og mule greier kyrne å skille fôrpartikler ned til 8 millimeter. De rister og skyver i fôret slik at de får tak i det som smaker best. Bildet viser en situasjon der det er mye å hente på fôropptak. Det fôret som er innen rekkevidde for kyrne er sortert av de kyrne som kommer først til fôrbrettet.
Fôret som ligger igjen er lite smakelig
At det er rikelig med fôr av god kvalitet i en stripe midt på fôrbrettet spiller egentlig ingen rolle så lenge kyrne ikke rekker tak i det. I praksis så er dette ikke appetittfôring. Fôret som i denne situasjonen er tilgjengelig for dyra er fôr som tidligere er blitt vraket. Fôret som ligger igjen er lite smakelig og består ofte av ugras, stive fiberrike stilker og fôr som er feilgjæra. Kyrne på bildet signaliserer tydelig at de vil ete mer, men at det tilgjengelige fôret ikke er bra nok. Dette reduserer fôropptaket og dermed produksjonsresultatet. Hvis det i tillegg ikke er nok eteplasser slik at alle kan ete samtidig vil dette skape problemer for taperne i besetningen. De dominerende kyrne vil alltid komme først til fôrbrettet og ete det mest næringsrike fôret. Taperne vil stå igjen med restene. En ser ofte i slike fjøs at det er stor forskjell i holdpoeng mellom kyrne, og antall robotbesøk er gjerne for lavt.
Lite grovfôr en stressfaktor
Begrenset tilgang til grovfôr er sannsynligvis den største daglige stressfaktoren for ei ku. Er det ikke for av god kvalitet innen rekkevidde vil det straks gå utover kutrafikken. Antall robotbesøk blir færre og det er mer uro i fjøset. Kyrne, og særlig taperne, vil bruke mye lengre tid på å få i seg nok fôr. Dette går utover liggetid og drøvtyggertid og mjølkeproduksjonen blir lavere. Kyrne er mer utsatt for produksjonssykdommer og nedsatt fruktbarhet. Blankslitt metall på fôrhekken er også et tydelig signal på at kyrne strekker seg etter fôret og sorterer ut det beste.
Forbedringsmuligheter
Ved å sette inn tiltak vil kyrne garantert betale tilbake i form av bedre produksjonsresultater. Sett av tid flere ganger om dagen til å skyve fôret inntil kyrne. Selv om det blir noen ekstra vendinger i fjøset vil det gi god timebetaling. Hvis målet er høg ytelse bør en regne med å sope bort 10–20 prosent rester. Dette kan gis til sinkyr som står på ekstensiv fôring. Kortere kuttelengde virker også positivt på sortering, og det blir i tillegg mindre fôrsøl på spaltene. På lengre sikt bør en jobbe med grovfôrkvaliteten. Er grovfôret tidlig høsta, fritt for ugras og har god gjæringskvalitet vil dyra sortere i mye mindre grad. Kyrne bruker kortere tid på å få i seg nok fôr og mjølkeytelsen blir høgere.