Passert 100 embryo

Embryo blir markedsført på produsentlagsmøter og i andre kanaler. Interessen ser nå ut til å øke og det har resultert i stigende salg.

I begynnelsen av mars passerte antall embryoinnlegg registrert i Kukontrollen 100. 51 av embryoinnleggene har blitt gjort i Trøndelag.

Økende salg av kjøttfesæd

Mens salget av sæd fra kjøttfeokser for ti år siden utgjorde to prosent av VikingGentics totale salg utgjør det nå 20 prosent. Det er bruken av kjøttfesæd til melkekyr som har økt markant de senere år. Avlssjef Lars Nielsen forteller til Kvæg at han forventer at utviklingen bare vil fortsette og peker på noen årsaker til dette. Større fokus på optimert kvigeoppdrett og redusert utrangering, bruk av genomisk seleksjon som managementredskap, økt bruk av kjønns­separert sæd på de beste hunndyrene og ekstra fokus på økt slakteverdi for krysningskalver er faktorer som vil bane vei for enda større bruk av kjøttfesæd til melkekyr.

Kvægnyt 22/2020

Fostertap

I en stor spansk undersøkelse som omfattet 19 437 inseminasjoner ble kyr/kviger drektighetsundersøkt med ultralyd mellom dag 28 og 35 dager og på nytt mellom 100 og 110 dager. I gjennomsnitt var fostertapet i perioden på 12,3 prosent. Det ble funnet mer fostertap for kviger etter andre eller senere inseminasjoner enn etter første. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom sesong, okse, inseminør eller type sæd og fostertap.

Hoard`s Dairyman 10. oktober 2020

Halvert import

Dersom energiinnholdet i grovfôret økes fra 0,86 til 0,92 FEm per kilo tørrstoff og daglig fôropptak økes fra 10,5 til 12 kg tørrstoff gjennom bedre konservert fôr kan importen av kraftfôrråvarer til melkekyr halveres. Dette viser grove beregninger gjort avutviklingssjef for drøvtyggerfôr i FK Fôrutvikling Leidulf Nordang.

Gjødselaktuelt 2/2020

Analyser for jordhelse

Eurofins Agro har i Storbritannia og Irland lansert tre analyser som skal hjelpe bonden til å overvåke, pleie og forbedre jordhelsen. Fertilisation Manager måler jordas fruktbarhet inkludert kjemiske verdier for makro- og mikronæringsstoffer. Jordas pH og struktur blir også analysert sammen med biologiske komponenter som sopp og bakterier. Soil Crop Monitor tester jorda gjennom vekstsesongen. Den analyserer både jorda og plantene og gir tall for næringsstoffer tilgjengelig for og absorbert av plantene. Soil Life Monitor bestemmer den totale mikrobebiomassen (sopp, bakterie og protozoer). Den identifiserer noen fysiske karakteristikker som pH og kvaliteten på organisk stoff.

www.cowmanagement.net

Vann til kalvene

Når kalvene får store mengder melk kan en tenke at vannbehovet blir dekket siden 85 prosent av melka er vann. Men på grunn av bollerennerefleksen går melka utenom vomma og rett i løpen. Vi ønsker at kalven tidlig skal ta til seg kraftfôr og høy/silo og dette havner i vomma. For at det skal omsettes er vann nødvendig. En amerikansk undersøkelse konkluderte med at det var en myte at kalver drikker mindre melk når de har tilgang til vann mellom melkefôringene.

Bovi oktober 2020

Vei dyrene med mobilen

Agroninja beefie er kort forklart en app som gjør at du kan ta bilde av dyret med din telefon vinkelrett fra siden i dyrets boghøyde. Du legger inn alder, rase, kjønn og holdverdi. Appen vil da beregne dyrets levendevekt med ca. 90–95 prosent sikkerhet. Enkelt og trygt, men dette vil ikke kunne konkurrere ut vekta på nøyaktighet!

Foreløpig kan denne appen kun lastes ned på Androidtelefoner, men det forventes støtte til iPhone i løpet av 2021. Med bluetooth avstandsmåler med innebygd laser som du kobler til telefonen, så vet appen akkurat hvor langt unna du er dyret i det du tar bilde.

Følgende raser støttes: Angus, Hereford, Charolais, Simmental, Limousin, Holstein, Blonde og Nelore. Du kan også sette sammen dine egne krysninger, for eksempel 25 prosent Charolais og 75 prosent Angus.

Blir dette populært i Norge, kan det kanskje føre til at NRF tas inn i appen.

Ole Sivert Bomo

Metan fra vom hovedutfordringen

Metan fra vomma utgjør 56 prosent av de totale klimaavtrykk fra melkeproduksjonen. Skal klimaavtrykket reduseres kommer en derfor ikke utenom å redusere metanutslipp fra omsetningen av fôr i vomma. Mulige løsninger er fôrtilsetninger, økt fôreffektivitet og systemer for å fange opp metanutslippene inne i fjøset. Resten av melkens klimaavtrykk fordeler seg slik: 15 prosent fra kraftfôr/råvarer, 14 prosent fra grovfôr, 8 prosent lystgass og 6 prosent metan fra gjødsel og 1 prosent fra strø.

Kvægnyt 21/2020

Bedre arbeidsmiljø med robot

290 svenske melkebønder med melkerobot har deltatt i en spørreundersøkelse. De fleste opplever at arbeidstid per ku minker, men at de bruker mer tid foran dataskjermen. Fleksibiliteten øker og mange understreker at dette har vært viktig for dem. Melkeproduksjonen og lønnsomheten øker også noe. 90 prosent svarte at robotmelking minsket de fysiske belastningene i arbeidet. Nesten halvparten sier de opplever at det er enklere å rekruttere kompetent arbeidskraft når melkingen skjer med robot. 28 prosent opplever økt psykisk stress med melkerobot. Blant annet opplever noen det som stressende å ha frykten for en robotalarm hengende over seg hele tiden.

Husdjur 10/2020

Forskningsnytt om kalvefôring

I en oppsummering fra American Science Associations årlige møte i 2019 kan vi lese at vann fra dag 1 gir kalven rikere tarmflora. Vanntilførsel helt fra start gir både økt antall bakterier i tarmen og en mer variert tarmflora.

www.hoards.com

(Hoard`s Dairyman)

Råd mot subklinisk ketose

Mens forekomsten av klinisk ketose er lav, kan subklinisk ketose være et problem i besetningen. Subklinisk ketose (ketose uten kliniske symptomer) øker risikoen for andre problemer som børbetennelse, mastitt, halthet og tilbakeholdt etterbyrd. Rådene for å forebygge subklinisk ketose er å unngå fete sinkyr og kviger som er fete når de kalver. Det er viktig å unngå for høyt energiinnhold i fôret i første del av sintiden og at kyrne tilvennes fôret de får etter kalving før de kalver. Videre er det viktig med god plass ved fôrbrettet i siste del av sinperioden og de første ukene etter kalving. Tilførsel av propylenglykol og fôrmidler med høyt innhold av stivelse som passerer vomma uten å brytes ned vil også motvirke subklinisk ketose.

Kvæg 10/2020

Nitrogenutskilling

Nye beregninger Teagasc har utført i Irland har kommet fram til at den årlige utskillingen av nitrogen pr. ku er på 89 kg, mens tidligere beregninger var 85 kg. Bakgrunnen for at dette har kommet opp er nitratreguleringer for landbruket i Irland som innebærer et tak på nitrogenutslipp pr. dekar (i utgangspunkt 17 kg/dekar, men kan utvides til 25 kg/dekar på visse vilkår). De som komme rover taket må enten redusere dyretallet eller spre gjødsel på annet areal.

www.agriland.ie