Tiltaksplan for klima

Opprinnelig var skissa to kurs­moduler som skulle munne ut i en tiltaksplan på egen gård. Begge gruppene rakk å gjennomføre den første kursdagen før opplegget ble «koronafast». Etter at siste versjon av Klimakalkulatoren ble lansert 15.oktober er det kjørt beregning på 18 av de 20 gårdene. Data hentes fra Kukontrollen og fra Skifteplan. Alle arealer må kobles opp mot kart. I tillegg vil strøm og diesel komme over via dataflyt fra regnskapskontor og kraftfôrmengde/type fra vareleverandør. Pilot­bøndene har i tillegg lagt inn type møkklager og spredemetode for husdyrgjødsla. I tillegg er det og gjort korrigeringer for lager av kraftfôr og strøm og diesel er fordelt mellom driftsgrener.

Potensial for diskusjon og erfaringsutveksling

Data fra klimakalkulatoren ble koblet sammen med kjente ­måleparameter fra Skifteplan og Kukontrollen. Målet var å sammenstille klimaavtrykk med data som pilotbøndene har et nært og tett forhold til. Vi liker å tro på at godt resultat på fjøset sammen med godt resultat på jordet skal gi et lavere utslipp per kg EKM og per kg tørrstoff fra grovfôr. Derfor var det en svært spennende øvelse og se på om kart og terreng stemmer hos pilotbøndene.

Grovfôrkvalitet

Pilotbøndene hadde alle tatt ut grovfôrprøver i 2019. Derfor var grovfôrkvalitet hos den enkelte kjent. Selv om klimakalkulatoren i dag ikke tar hensyn til grovfôr­kvaliteten på den enkelte gård (bruker et middeltall) så vil en få en effekt gjennom mjølkeproduksjon/tilvekst på den enkelte gård. Datagrunnlaget underbygger at god grovfôrkvalitet gir større ­produksjon og dermed et lavere utslipp. En annen og svært viktig observasjon er at pilotbøndene foran et nytt år med fôrdyrking må bli mer eksakte på forventninger til avling på hvert enkelt skifte. Datagrunnlaget viser at 30 prosent av pilotbøndene har et avvik på mindre enn 10 prosent i forhold til behov til fôr, mens 30 ­prosent har under- eller over­vurdert avling i Skifteplan, mens 30 prosent sliter med løsningen fordi kalkulatoren per dags dato ikke har åpnet opp for kjøp/salg av grovfôr. Viktig rådgiving knyttet til dette er å bruke jordsmonnskartlegginga fra Nibio, sammen med værdata og forventninger knyttet opp mot hvilket engår det er på det ulike skiftet til å vurdere potensialet og dermed få en ­riktigere gjødselplan.

Svinn på fjøset eller ressursutnyttelse

Pilotbøndene ble utfordret på om kviger som kalver inn 26 måneder gamle er ressursutnyttelse eller et svinn på to måneder. Datagrunnlaget med klimaavtrykk per kg EKM ble satt sammen med kjente parametere som innkalvingsalder og antall laktasjoner. Forventning­ene var at det skulle være mulig å se en sammenheng mellom flere laktasjoner og lav innkalvingsalder som skulle gi et lavere klima­avtrykk per kilo EKM. Datagrunnlaget underbygger at både lengre levetid og lav innkalvingsalder gir lavere avtrykk. Datagrunnlaget ble i tillegg vurdert opp mot Dyre­velferdsindikatoren. Det er betryggende at det ser ut som det er samsvar mellom teori og praksis og at ei holdbar frisk ku er et klima­smart valg. Muligheten i framtida å avle for lavere metanutslipp eller indirekte ved å avle for bedre fôrutnyttelse er noe som trigger pilotbøndene.

Styrker og svakheter ved dagens Klimakalkulator melk

Pilotbøndene ønsker seg en ­simuleringsløsning for å se effekten av planlagte tiltak. Løsningen med automatisk datainnhenting passer bøndene, det er viktig å unngå dobbelt arbeid. Likevel er de utålmodige og savner mulighet til å korrigere for faktisk antall uker på beite og har også en klar forventning om at utmarksbeite må inn med en annen faktor enn eget grovfôr. Løsningen må også gjøre det mulig å registrere kjøp/salg av grovfôr samt endringer i lagerbeholdning på grovfôr. ­Mulighet for å kunne sammenligne seg med andre gårder med samme produksjonsomfang liker pilotbøndene, men så langt så er det for få gårder inne.

Karbonlagring til besvær

I og med at overskudd av CO₂ fra menneskelig aktivitet er vår tids utfordring så er karbonlagring et brennhett tema. Spørsmålet om hvilken driftsform som lagrer størst mengde karbon opptar pilotbøndene. Hvor lenge skal enga ligge, hvorfor skal minst mulig areal pløyes på høsten og hvorfor må det være slik at arealet må være jordsmonnskartlagt for å få beregnet karbonlagring? Sakte, men sikkert jordmonnkartlegges nye arealer, men pilotbøndene har en forventning om at data fra jordprøver må være bra nok fram til jordsmonnskartlegginga er ­gjennomført.

Motivasjon knyttet opp mot myrjord

Når vi beveger oss ned på skifte­nivå så vil en fort legge merke til hvordan lystgassutslippet fra ­myrjord punkterer klimaavtrykket fra fôrproduksjon. Når en vet hvor stor del av jordbruksarealet som er oppdyrket myr så blir det viktig å jobbe med klimasmart fôrdyrking på myr. Hvor ligger nøkkelen her? Tema som omgraving av myr og å få opp avlingsnivået vil kunne redusere avtrykket. Likevel kommer vi ikke bort fra at organisk jord vil ha et større avtrykk enn mineraljord. Derfor blir det så uhyre viktig å jobbe med forbed­ringer på egen gård med de forutsetningene som er. Som en sa så godt:- En må ta utgangspunkt i den steinrøysa eller den myra en driver...

Klimakalkulatoren som verktøy

Ikke gi opp om Klimakalkulatoren feiler ved første øyekast. Legg merke til hvilke meldinger du får i forhold til datakvalitet. Knytt gjerne til deg en rådgiver fra NLR eller Tine med kompetanse på ­Klimakalkulatoren og klima. Den kan være med å nøste opp i hva som kan være mulig årsak. Du vil og kunne gå inn på E-lærings­kursene som ligger på ­klimasmartlandbruk.no. Når du gjennomfører dem vil du få en grunnleggende forståelse for hvordan Klima­kalkulatoren ­håndterer inputdata, i tillegg til en grunnleggende kompetanse på fagområdet klima. Du kan også gå inn på Klimakalkulatoren direkte fra Tine medlem.

Spørsmål kan stilles til Stein Jørgensen stein.jorgensen@nlr.no eller Sverre Wedum sverre.wedum@tine.no og artikkelforfatter.