3 600 melkekyr

Katarina Bilandzija er koordinator for storfeavl i Belje-selskapet. Hun har vært med på utprøvingen av NRF, og er en av forfatterne bak en artikkel i et kroatisk tidsskrift der resultatene har blitt publisert. Katarina forteller at Belje nå har totalt 3 600 melkekyr, men planen er å øke til 4 000 som er det de har kapasitet til. På gården Mitrovac, der NRF-krysningene er, fôrer de seks ulike fôrrasjoner. Tre av rasjonene er for ulike dags­avdråtter (20, 35 og 40 liter), og tre for ulike stadier i laktasjonen (sinperioden, forberedelse til ­kalving og første tiden etter ­kalving). For høytytergruppa er rasjonen 54 kg fôr med 25 kg ­t­ørrstoff som består av alfaalfa høy, maissilo, tørt raigrassurfôr, maiskolbemiks, sukkerbeter, korn, melasse pluss kraftfôr med 40 prosent protein og ulike tilsetningsstoffer (beskyttet fett, ­mycosorb). For høykvalitetsmelk, som i Kroatia betyr celletall under 400 000 og bakterietall under 100 000, og med fett­prosent på 3,7 og ­proteinprosent på 3,34 får de betalt 0,25 euro pr. kg (ca. NOK 2,65).

Forbedre fruktbarhet og helse

Katarina regner fortsatt besetningen på Mitrovac som en renraset holsteinbesetning, selv om de nå har 86 Holstein/NRF-krysninger som melker der. Hun mener de 86 FI-kyrne (første generasjon ­krysninger) vil påvirke framtidige avlsbeslutninger, men at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Første kontakten med NRF var i 2014 da Belje var invitert til åpningen av en stor privat gård med NRF-kyr i Bosnia. I forbindelse med åpningen var det en konferanse med presentasjon av NRF både som ren rase og i krysningsopplegg.

– Resultatene som ble presentert fra krysningsforsøk med NRF og Holstein var virkelig imponerende, sier Katarina. Den første kontakten ble fulgt opp blant annet med besøk i Norge og Belje bestemte seg for å starte utprøving av NRF.

Hva var årsaken til at dere ville prøve annen genetikk?
— Som alle store produsenter med rene holsteinbesetninger vi har noen utfordringer med helse og fruktbarhet, svarer Katarina.
– De fordelene vi fikk presentert med å krysse inn NRF ville forbedre disse egenskapene og det gjorde at vi bestemte oss for å starte den første utprøvingen av NRF i Kroatia. I august 2015 ble den første sæddosen med NRF lagt inn og nå fem år senere har vi 86 krysningskyr som alle har fullført første laktasjon. Vi har også 31 F2-kyr (andre generasjon ­krysningskyr) og flere er i vente.

Neste skritt er trerasekryssing

Planen da de begynte å bruke NRF var i første omgang bare å få noen F1-kyr som de kunne følge så lenge de var i produksjon. Siden resultatene så langt har vært så gode forteller Katarina at de har bestemte seg får å gå videre. Ei gruppe kyr har blitt ­i­nseminert med Montbeliarde og ei med NRF-sæd. I fortsettelsen vil det blir et trerase krysningsopplegg der NRF/Holstein-­krysninger insemineres med Montbeliard og Holstein/Montbeliard med NRF. Denne utprøvingen vil gå parallelt med at registreringer i andre og senere laktasjoner til krysningskyrne fra det første forsøket.

– Vi tror Holstein som ren rase vil møte veggen på grunn av intensiv bruk og innavl. Dette vil føre til mer og mer problemer som i neste omgang gir høyere kostnader. Derfor tror vi og at krysningsavl blir svaret i framtida. Men vårt valg av avlsretning vil bli bestemt på bakgrunn av våre egne erfaringer og ikke andres erfaringer eller vitenskapelige utprøvinger.

Overrasket over melkeytelsen

— Det mest overraskende resultatet har vært at krysningskyrne melket mer enn de rene ­holstein-kyrne, slår Katarina fast.
— Vi hadde forventet mindre melk, men høyere tørrstoffinnhold, men nå fikk vi begge deler. På den andre siden hadde vi forventet færre beinproblemer, men fikk litt mer. Jeg tror de gode resul­tatene kan forklares både med krysningseffekten og mange år med høy kvalitet på avlsarbeidet for NRF som har skapt ei ku synonymt med god helse og fruktbarhet.

Grundig utprøving

Katarina forklarer at de vil fortsette med analyser av alle ­krysningskyr som etter hvert ­f­ullfører 1. laktasjon og senere laktasjoner. Sammen med ­produksjon, helse og fruktbarhet vil de sammenligne holdbarhet og livstidsproduksjon før de konkluderer.

— Det vi ta noen år, men vi vil få et solid grunnlag for beslutninger om vårt framtidige avlsprogram, avslutter Katarina.