Lettere diagnostisering
av digital dermatitt
Med større besetninger, mer løsdrift og utstrakt livdyrhandel har forekomsten av digital dermatitt (DD) økt hos storfe i Norge. Et nytt forskningsprosjekt i regi av Animalia skal finne hvilke bakterie-varianter som er assosiert med DD i Norge. Målet er å utvikle en diagnostisk test.
Spesialveterinær Helsetjenestene, Animalia
marianne.gilhuus@animalia.no
Uttak av vevsprøve. Foto: Trond Løfaldli
Det gir smertefulle sår i og rundt klauvspalten. Dersom den etablerer seg i en storfebesetning, kan det gi store produksjonstap. Diagnosen stilles i dag ved påvisning av kliniske symptomer. Da det er store variasjoner i hvordan sjukdommen opptrer, er det fare for feildiagnostisering eller at sjuke dyr blir oversett.
Utvikling av diagnostisk test
En rask og presis diagnose er viktig for å unngå introduksjon og spredning av sjukdom. Prøver fra dyr med og uten DD skal sammenlignes, for å finne hvilke varianter av Treponema-bakterien som er assosiert med sjukdommen i Norge. Ved å kartlegge disse sjukdomsfremkallende bakterienes arvemateriale (DNA), kan unike gener identifiseres. Dette vil danne grunnlaget for utvikling av en diagnostisk test. Gjennom prosjektperioden skal det registreres kliniske funn og samles inn prøver fra klauver. Materialet vil bli brukt til å evaluere den nye diagnostiske testen og danne grunnlag for et risikobasert system for livdyromsetning for å redusere smittespredning.
Fireårig prosjekt
Prosjektet har en tidsramme på fire år (2020–2023) og finansieres av Forskningsmidler for jordbruk og matindustri (FFL-JA). Samarbeidspartnere er Nortura SA, Tine, Geno, KLF, NSG, Veterinærinstituttet, NMBU Veterinærhøgskolen og University of Liverpool.