Leting etter de viktige mutasjonene
Den internasjonale konferansen for kvantitativ genetikk
(ICQG – International Conference of Qantitative Genetics) arrangeres hvert fjerde år.
Avlsforsker i Geno
janez.jenko@geno.no
arne.gjuvsland@geno.no
Avlsforsker i Geno
.jpg)
Forskningsgrupper bruker nå sekvenseringsteknologi for detaljert kartlegging av all genetisk variasjon for å prøve å finne de mutasjonene som påvirker viktige egenskaper. Foto: Jumpstory
Årets ICQG-konferanse var den sjette i rekken og skulle opprinnelig arrangeres i Brisbane i Australia i juni 2020. På grunn av koronaviruset ble den utsatt og avholdt på nett i perioden 2.–12. november. Tre forskere fra Geno fulgte konferansen.
Samler bredt spekter av forskere
På ICGQ samles et bredt spekter av forskere som jobber med kvantitativ genetikk på alt fra planter og trær, husdyr, til mennesker og sykdommer, ville populasjoner og modellorganismer i laboratorieforsøk. Selv om bruksområdene er forskjellige så er mye av teori og metoder felles, og konferansen er et forum for utveksling av erfaringer på tvers av arter og fagområder.
La grunnlaget for genomisk seleksjon
For litt over 100 år siden, i 1918, publiserte Ronald Fisher artikkelen som etablerte kvantitativ genetikk som disiplin. I første halvdel av det tjuende århundret var kvantitativ genetikk hovedsakelig et teoretisk fagfelt, men etter hvert kom det mange kraftfulle anvendelser innen plante- og dyreavl. Utviklingen innenfor molekylærgenetikk og nye statistiske metoder la grunnlaget for genomisk seleksjon, og dette har blitt tatt inn i alle moderne avlsprogrammer det siste tiåret.
7 millioner storfe genotypet
Presentasjonene på årets konferanse gjorde opp status på mange felt og tok for seg nye forbedringer i eksisterende metoder og mulighetene fremover for kvantitativ genetikk og avl. Genomisk seleksjon har nesten fordoblet avlsframgangen i mange avlsprogram. Innenfor storfeavlen har nøkkelen til dette vært forbedret sikkerhet i avlsverdiene for unge dyr som har gjort det mulig å selektere unge elitedyr og avvikle avkomsgransking. Per i dag er mer enn 7 millioner storfe rundt om i verden genotypet, og mer enn halvparten av disse genotypene er fra dyr i USA. Antallet genotypede dyr øker raskt som følge av at mange melkeprodusenter bruker genotyping for seleksjon av kyr til rekruttering.
Finne mutasjonene som påvirker viktige egenskaper
Flere forskningsgrupper ser nå på bruk av sekvenseringsteknologi for detaljert kartlegging av all genetisk variasjon for så å finne de mutasjonene (kausale mutasjoner) som påvirker viktige egenskaper. Dette er en krevende letejobb, fordi det ofte er mange millioner mutasjoner å søke gjennom, men med nye verktøy og sekvenseringsdata fra ulike populasjoner finner man stadig flere kausale mutasjoner. Dette kan gi økt avlsframgang og færre genetiske defekter. Kjønnsseparert sæd og embryoteknologi er i sterk vekst og gir mange fordeler for melkeprodusenter, men det skaper også utfordringer for mange avlsprogrammer. For eksempel blir det færre oksekalver å selektere fra. Et annet tema som ble diskutert er hvordan overgangen til genomisk seleksjon påvirker innavl og nye metoder som bruker genotyper for å måle og begrense innavl.
Digital fleksibilitet
Det er krevende å lage en digital konferanse når foredragsholdere og deltakere er fra ulike verdensdeler og tidssoner. Arrangørene løste dette på en god måte ved å la konferansen gå over to uker, med tre korte økter spredt utover døgnet, og med opptak slik at man kunne se de øktene som gikk på natten neste morgen.