Ikke bare å bytte kjøtt med belgvekster
Å erstatte rødt kjøtt med vegetabilske råvarer høres enklere ut
enn det er.
Øverste bilde viser daglig inntak av rødt kjøtt, med ca. 24 g protein. Underste bilde viser ca. 24 g protein fra erter, bønner og linser. Foto: Animalia
Bildet til høyre viser ca. 107 g ytrefilet av storfe som tilsvarer vårt daglige inntak av rødt kjøtt. Proteininnholdet i dette kjøttet er ca. 24 gram. Erter, bønner og linser er belgvekster som inneholder relativt mye protein og som ofte fremheves som gode ingredienser som kan erstatte kjøttet. Bildet under viser et eksempel på en sammensetning av belgvekster som inneholder samme mengde protein som kjøttet. Bildet viser at til tross for at det er samme mengde protein på de to tallerkenene, så er mengde mat svært forskjellig. Belgvekstene har mer enn tre ganger så høy vekt, så det er betydelig mer mat som må konsumeres. Belgvekstene har også mer enn tre ganger så mye energi som kjøttbiten. De ekstra kaloriene kommer i hovedsak fra karbohydrater som stivelse, men også noe fra fiber.
Det er her ikke tatt hensyn til forskjellene i sammensetninger av essensielle aminosyrer for de ulike matvarene. Dersom vi gjorde det, ville mengdene av belgvekster blitt enda større for å oppnå samme proteinkvalitet som kjøttet har, med tilsvarende økt energiinntak.
Kjøtt er en svært næringstett matvare. Det betyr at en liten mengde kjøtt tilfører mye protein og andre næringsstoffer. I dagens kosthold står kjøtt for nesten en tredel av proteininntaket vårt. Dette er proteiner vi her i Norge i stor grad er selvforsynte med, og de kommer fra husdyr som utnytter naturgitte ressurser vi ikke kan nyttiggjøre oss direkte. I tillegg er kjøtt en viktig kilde til vitaminer og mineraler, som vitamin B12 og jern.
Dersom vi skal kutte ut kjøttet, må vi være bevisste på hva vi erstatter det med, og hvordan dette påvirker næringsinnholdet i det totale kostholdet. Det vil også ha betydning for vår selvforsyningsgrad og matsikkerhet.
Vi produserer noe erter, bønner og linser i Norge, men det er ikke nok til å dekke behovet, og vi må derfor importere. Importerte varer krever bruk av areal i andre land. Beregninger gjort på bakgrunn av tall og statistikker fra FAOSTAT, samt næringsinnhold fra Matvaretabellen og Nutritionix, viser at arealbehovet varierer veldig avhengig av hvilke land denne type varer importeres fra og hvor gode eller dårlige avlingene er.