Genotyping med usikker seminfar

I løpet av året har nye funksjoner og forbedringer kommet på plass. Blant annet har vi fått på plass en løsning for genotyping av dyr med usikker seminfar. Dette er en ­funksjon som ble etterspurt av produsenter for å få fastsatt riktig farskap ved for eksempel dobbelt­inseminering med to ulike semin­okser (Viking Rød eller NRF). Vi tok også i bruk en ny lab i starten av året som vi er utrolig godt fornøyd med. De leverer god kvalitet, og holder svartiden vi ønsker. I forrige utgave av Buskap (Buskap 8–2020 – se buskap.no->utgaver) kan dere lese mer om statistikk og svartiden på genotyping.

Genotyping hjelper deg med å ta rette valg

Ved å genotype hunndyrene i besetningen din legger du grunnlaget for å planlegge framtidens avlsdyr. Det er lettere å drive avlsplanlegging når du har oversikt over dyrets styrker og svakheter, slik at den mest egna oksen blir valgt til hvert enkelt dyr i besetningen. Avlsverdien kalven blir tildelt når den blir født er kun et gjennomsnitt av mor og far. Når kalven blir genotypet vil du få vite kalvens GS-avlsverdi og indekser for alle egenskaper. Det vil si at avlsverdien kan avvike en del og være både betydelig høyere eller lavere enn foreldremiddelet som er tildelt ved fødsel.

Ved å genotype kalven vil du sikre at du tar rette valg. Ender kalven på en høy avlsverdi i forhold til foreldregjennomsnittet, så vil det være en god kandidat å satse videre på. Ved å inseminere med REDX™ vil du sikre at du får en kvigekalv som kan føre den gode genetikken videre i besetningen. Bikker avlsverdien andre veien, slik at genotypingen avslører at kalven har vært uheldig og har svake indekser på flere viktige egenskaper, vil det være mer aktuelt å legge inn NRF-embryo eller inseminere med kjøttfe. Dette fordi det kanskje ikke er ønskelig å føre denne genetikken videre i en ny kvigekalv.

Fordelene ved genotyping av hunndyr kommer spesielt til uttrykk i Geno avlsplan der all informasjon fra genotypingen blir inkludert. Slik vil dyr som er genotypet få oksealternativer som ­matcher med dyrets styrker og svakheter. Det genomiske slektskapet gir en sterk innavlskontroll og programmet vil nekte nære slektninger å komme opp som oksealternativer.

Forhindre uheldige kombinasjoner

I tillegg vil Geno avlsplan forhindre uheldige kombinasjoner. Ved genotyping vil du få vite bærer­status av de genetiske defektene BTA12 (også kjent som fruktbarhetsdelesjonen) og AH1. Disse defektene kommer kun til uttrykk om både mor og far er bærer av samme gen, og avkommet arver genet fra begge to. Geno avlsplan vil nekte to bærere å bli kombinert og du vil dermed unngå de negative effektene av BTA12 og AH1 i din besetning. Videre vil Geno ­avlsplan unngå kombinasjoner som vil kunne medføre kalvingsvansker. Okser som kan gi store kalver vil eksempelvis ikke bli brukt som oksealternativ på små kviger.

Koden på GS-øremerket og koden på røret skal være like

Vi får ofte tilbakemelding fra ­labben om at koden på ørevevet (nåla) og koden på røret som ­ørevevet ligger i, ikke stemmer overens. Vi klarer å hindre at det oppstår store utfordringer ­grunnet dette, men vi ønsker at dere er nøye på å koble sammen riktig sett! Det står et nummer på toppen av nåla som ørevevet ­ligger i, og dette nummeret skal stemme overens med røret med væske som dere setter nåla ned i. I forrige nummer av Buskap kom vi med en oppfordring til å ta vare på ekstra GS-utstyr dere har ­liggende. Vi skrev blant annet ­følgende: «Det er veldig kjekt å ha et ekstra sett med prøvesett i bakhånd dersom en skulle være uheldig å ødelegge det man har fått tilsendt i posten, eller om man skulle miste deler av det i møkkjelleren for eksempel.» Det er viktig å presisere at dersom du mister deler av settet, så må du kaste det som er igjen, og heller ta i bruk et helt nytt sett der kode på topp og bunn stemmer overens.