Forskjellig
Dagbok fra lindesnes

Et vendepunkt er nådd: Jeg har levert oppsigelse og er bare bonde

Ja, og ordene bare bonde inneholder nok i måten jeg uttaler meg på ørlitegrann sarkasme. For jeg er nok ikke eneste som har fått høre de ordene: Å, er du bare bonde nå?

Tekst og foto
Jannike Lea Nystøl

Mjølkeprodusent

jannike.nystol@hotmail.com

Godt med gode hjelpere i fjøset. Og nydelig med litt sosialisering av kalver.

Jeg er bonde. Men jeg er også mamma til tre. Tre fine barn som er små en gang. Også er jeg kone, til en mann som ikke skal trenge å jobbe seg halvt i hjel i flere år til. Og bonde da, eller budeie om du vil. Og da er jo arbeidsoppgavene mange. Vi jobber med dyr for det meste, litt med mennesker (alt fra arbeidstrening, kunder, barnehager med mere), vi jobber som jordmor/far, maskinfører og som vaktmester, blant annet. Et mer allsidig yrke tror jeg man skal lete lenge etter.

Jeg ser fram mot en tid i et innholdsrikt yrke. Et veldig viktig yrke! Mannen har fortsatt hovedan­svaret i fjøset, også får vi se om vi sammen får satt noen nye ideer til livs.

En fornøyd "bare" bonde.

Jeg har valgt å si opp min faste, trygge og gode jobb som jeg trivdes så godt i. Det var veldig trist, men godt når det var gjort. Det er jo dette vi ønsker; å skape arbeidsplass for flere enn en person på gården. Og skal vi få det til må vi nok hoppe litt i det, det må satses litt. Det ordner seg jo!

Hva vil fremtiden bringe?

Det er mye vi har lyst til. Det er viktig å ha drømmer og planer, og vi har mange av dem. Kanskje kan noen av dem se dagens lys i fremtiden. Vi er inne i en fase hvor vi vil jobbe så godt vi kan med å finne ut av hva fremtiden vil bringe på vår gård. Hva vil vi utvikle? Hvordan gjør vi det? Hva tjener vi greit på, uten en vanvittig ekstra arbeidsmengde? Hva ønsker folk seg? Vi vil bli veldig gode på noe. Ikke litt gode på mye.

Og det er så utrolig inspirerende å se på andre flinke i både bygd og by. Det produseres jammen mye god mat og lokale produkter i dette landet.

Praksis i fjøs en vurderer å bygge

Jeg tror at i en slik prosess vi er inne i nå, er det vel så viktig å finne ut hva vi ikke vil gjøre. Det er viktig at alle finner sin egen måte å gjøre ting på. Slik var det når vi bygde fjøset også … Vi har ennå til gode å se to fjøs som er helt like. Man prøver etter beste evne å formsy prosjekter til eget bruk, og ingen sa at det er en lett oppgave! Jeg skulle ønske det var mulig å få til en løsning for dem som ønsker å bygge fjøs. En løsning hvor de kunne jobbe i praksis en uke i et fjøs de selv vurderer å bygge. Først da klarer man å se hva som vil passe inn i egen drift.

Det er jammen ikke lett å ta beslutninger på et par timers besøk i et fjøs. Og det som er så voldsomt dumt er at det meste man beslutter i en byggeprosess ikke er billig. Det er ikke snakk om småpenger, så konsekvensene er kostbare om man angrer seg. Vær bevisst på hva du ønsker, er vårt tips. Det er kanskje noen litt dyre valg man tar, men ofte vil det lønne seg med god og trygg arbeidshverdag, trivsel og et godt sluttresultat. Dessuten er det ofte dyrere å endre i ettertid.

Jeg ser fram mot en tid i et innholdsrikt yrke. Et veldig viktig yrke!

Unn hverandre fremgang

Nytt år, og vi gleder oss til vår og sommertid.

Det er mye jeg ser lyst på, så mye jeg vil. Stort sett tror jeg at hvis vi møter utfordringer med en god dose pågangsmot og positivitet, så vil resultatet ofte bli deretter. Også får jeg selvfølgelig, som alle andre de dagene hvor det er mer tankefullt og tungt, men det er normalen tror jeg.

Jeg tror at man må stupe litt inn i ting, selv om det kan være skummelt. Det er viktig å hele livet ha progresjon, vi må tillære oss ny kunnskap. Det er viktig om man er sykepleier, bonde eller lærer. Hjernen og kroppen må få lov å jobbe litt ekstra i ny og ne. Det er sunt!

Også er det jo slik da at så fort man stikker hodet fram, så vil det alltid være noen som mener noe om akkurat det du gjør. Det må jeg nok øve meg litt på. Og så tenker jeg helt klart, at som befolkning må vi tåle at noen vil gjøre ting annerledes enn oss selv. Vi må unne folk å oppnå noe. Annerledes er ikke alltid feil. Og det går faktisk an å la være å kommentere ting hvis man ikke har noe hyggelig å si, tenker jeg. En ting er helt sikkert … at hvis vi framsnakker hverandre og næringen så når vi mye raskere fram til forbrukeren. Og forbrukeren er viktig for oss, det må vi ikke glemme.

Overrasket over kunnskapsnivået om mat

Vi har i det siste hatt en del besøk av folk i fjøset, og vi blir stadig overrasket over kunn­skaps­nivået til mennesker om mat. Dessverre så har sosiale medier og tabloider en voldsom innvirkning på folks meninger. Uten at de oftest kan svare på hvorfor de mener som de gjør.

Jeg tror det aller aller viktigste vi som bønder kan gjøre er å opplyse, fortelle og dele kunnskap om mat. Vis forbrukeren i praksis hvordan norsk matproduksjon fungerer. Norge er et trygt og godt land å kjøpe mat i. Både kjøtt, grønnsaker, melk og bær.

Jeg tror det aller aller viktigste vi som bønder kan gjøre er å opplyse, fortelle og dele kunnskap om mat

Penger ut av næringa

Hyggelig kar som lurer på hvorfor han blir forstyrra midt i maten.

Duggfrisk melk rett fra tanken. Det går noen liter i uka her i huset. Takknemlig for så lokal mat.

Melkekyr har vi, og fjøset vi har rommer flere melkekyr enn vi har per dags dato. Så for oss er det ingen problem å produsere litt mer melk i det fjøset vi har i dag. Det er nok melk vi ønsker at skal ha en utvikling på vår gård. en særs viktig ting er at pengene vi leverer fra oss ikke skal gå til folk som skal “sko seg” på høye leiepriser.

Det er ikke få ganger det observeres at leiepriser flyr til værs. Jeg synes det er etisk feil. Det er utrolig både rart og forunderlig at det er lagt opp slik at man kan tjene mer på å leie ut kvota man i alle år har jobbet så hardt for å fylle, i stedet for å levere melka selv. Da er det jo noe som ikke stemmer her.

Jeg håper ikke jeg tråkker noen på tærne med det temaet, og i så fall skal jeg klare å stå for det.

Det er noe vi begge her på gården misliker sterkt, og håper mange andre bønder også bremser opp litt for å tenke seg om. Vi kan ikke være med på dette prisjaget i egen næring. Det er vi selv som er med og styrer dette. Hvis flertallet bremser opp, må leieprisene også gjøre det til slutt …

Vi på Lindesnes Gård vil ikke være med på denne prisjakten, nettopp derfor vil vi prøve å tenke anner­ledes. Så vi får se hva tiden bringer.

Et nytt år er i gang, og måtte det bli et supert år for norsk matproduksjon!