Fôr

Effekt av syrebasert ensileringsmiddel i plansilo

Det bør brukes syremiddel med så stor andel som mulig av propionsyre og/eller benzosyre for å hemme gjærsopp. Maursyre må inngå da effekten av de andre syrene er størst ved lav pH, som maursyra sørger for.

Åshild Randby

Forsker NMBU

ashild.randby@nmbu.no

Anne Kjersti Bakken

Forsker Nibio

anne.kjersti.bakken@nibio.no

Fôr

God komprimering er alltid viktig i plansilo, men traktor er tilstrekkelig når graset er fuktig. Pakking med tung hjullaster ga unødvendig stort tap av næringsrik pressaft. Foto: Åshild Randby

Effekt av ensileringsmiddel i plansilo ble undersøkt ved Senter for husdyrforsøk på NMBU, Ås i 2017. Ved tre slåtter, hvorav to førsteslåtter, henholdsvis 1. og 6. juni, og én tredjeslått 21. september (heretter kalt høstetid 1, 2 og 3), ble to plansiloer fylt samtidig, med gras uten eller med syretilsetning. Høsteutstyr og metoder var i hovedsak det samme som ble presentert i Buskap 5/2018 og 4/2020 (se buskap.no->Utgaver).

Grashøsting

Enga besto av timotei og engsvingel med 17 prosent kløver. Det var planlagt å fortørke avlingen til 25–30 prosent tørrstoff (TS). På grunn av regnbyger ved alle slåttene endte vi likevel opp med bare 19,0, 18,6 og 21,3 prosent TS ved høstetid 1, 2 og 3, etter 16, 22 og 29 timers fortørking. Graset ble høsta med finsnitter, og hvert annet lass ble tilsatt 4 liter per tonn med GrasAAT Plus (58 prosent maursyre, 12 prosent propionsyre og 1,5 prosent benzosyre). Graset ble tippet foran aktuell plansilo på 6 × 27 meter med tre 3,5 meter høye vegger.

Pakking og dekking av siloene

En traktor på 8,3 tonn med steinsvans i front fordelte graset i tynne sjikt i siloen og startet komprimeringen. Etter 10 minutter overtok en hjullaster på 14,5 tonn, som komprimerte graset videre i 10 minutter. Slik ble alle lass i begge siloer likt komprimert. Innlegging ble avsluttet da siloene var omtrent halvfulle. Alle siloer ble ytterligere komprimert i 15 minutter med hver pakkemaskin etter siste lass. Deretter ble en tynn plastfolie på 40 µm (my) trukket over grasmassen, før en tykk, 150 µm plastfolie som var hengt opp på siloveggene ble brettet inn. Til slutt ble nok en tykk folie lagt over hele flaten før dekksider ble lagt på.

Mengder gras og surfôr i siloene

Gras tilsatt syre pakket seg bedre allerede på lasset, slik at lassene med syre var litt tyngre da sjåføren avsluttet oppfylling. Det ga 4 prosent mer vekt i siloer med syre, men likevel fylte det opp 6 prosent mindre silovolum. Det ga 11 prosent høyere tetthet i siloen med syre, henholdsvis 185 og 167 kg TS per m³ umiddelbart etter fylling. Da siloene ble åpnet for fôring 4,5 måned seinere var det knapt forskjell i volum. Størst avrenning av pressaft fra gras tilsatt syre ga litt høyere TS-innhold i surfôr konservert med enn uten syre, henholdsvis 20,3 og 19,3 prosent. Siloene inneholdt derved 7 prosent mer fôr per m³, 170 mot 159 kg TS, når syre var tilsatt.

Tap

Daglig uttak fra siloene utgjorde 14, 10 og 24 cm for surfôr fra høstetid 1, 2 og 3. Mengden surfôr-TS som ble kassert på grunn av mugg og råte var i middel 2,6 prosent, og ble ikke påvirket av syretilsetning. Hele 14,1 prosent av surfôr-TS gikk tapt av andre årsaker, som grasets ånding under innlegging, pressaftavrenning, anaerobe gjæringstap, og mikrobiell ånding under uttak av surfôret. Summen av alle tapsposter var omtrent lik for de to surfôrtypene, 17,1 prosent av TS for surfôr uten tilsetning og 16,3 prosent for surfôr tilsatt syre. Pressaftmengden kunne ikke måles, men tidligere forskning tilsier at den var størst fra surfôr tilsatt syre. Tapene på grunn av ånding under innlegging og utfôring var trolig litt større for surfôr uten enn med tilsetning.

Det er godt å være flere personer når siloen skal plastpakkes. Foto: Åshild Randby

Kjemisk sammensetning og fordøyelighet

Det var ingen forskjell mellom surfôrtypene i fordøyelighet, eller beregnet energi og proteinverdi (AAT og PBV). Gjæringskvaliteten er vist i tabell 1. Andelen ammoniakk-nitrogen var lav, men litt høyere i surfôr uten enn med tilsetning. Mengden vannløselige karbohydrater var svært lav i begge surfôrtyper, men aller lavest uten tilsetning. Mengden melkesyre og eddiksyre var høyere uten enn med tilsetning, og var årsaken til lavest opptaksindeks i surfôr uten syretilsetning. Mengden maursyre avspeiler i hovedsak mengden tilsatt med ensileringsmidlet, men en del hadde rent ut med pressafta.

Prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon»

er ledet av Anne Kjersti Bakken, Nibio, og finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Addcon Nordic AS, Agromiljø AS, Animalia, Fiskå Mølle, FK Agri, FK Rogaland Agder, Felleskjøpet fôrutvikling, Norske FK, Nortura, Rogaland Fylkeskommune, Strand Unikorn AS, Tine og Yara Norge og administrert gjennom Norges Forskningsråd.

Aerob stabilitet og tap ved fôring fra plansilo

Hvor stor andel av de usynlige tapene som oppsto ved uttak av surfôret vet vi ikke, men siden surfôret var fuktig, og tatt ut ved lave temperaturer, i gjennomsnitt mellom 6 og -2 grader celsius, er det grunn til å tro at lite av næringstapene oppsto ved utfôring. I varmere land, hvor det også fortørkes mer, er varmgang i surfôr ved åpning av plansiloer en vesentlig årsak til tap. Aerob stabilitet, som er et mål for hvor lang tid det tar før surfôret går varmt ved uttak, ble testet i laboratorium. Stabiliteten var god for begge surfôrtyper, men i praksis påvirkes risikoen for varmgang av flere faktorer, blant annet hvor godt komprimert surfôret er, hvor glatt overflaten er, og mengde surfôr som tas ut daglig.

Tabell 1. Effekt av syretilsetning i gras til plansiloer på surfôrkvalitet, opptaksindeks og aerob stabilitet
Til- setning	Antall prøver²	Tørr- stoff- prosent	pH	NH₃-N g/kg N	gram/kg TS							Opp- taks- indeks	Aerob stabilitet, timer
Til- setning	Antall prøver²	Tørr- stoff- prosent	pH	NH₃-N g/kg N	Vannløselige karbohydrater	Melke- syre	Maur- syre	Eddik- syre	Propion- syre	Smørsyre	Etanol	Opp- taks- indeks	Aerob stabilitet, timer
Uten	18	19,3	4,18	59	4	90	0,6	35	2,0	0,3	6,3	92	196
Med syre	18	20,3	4,21	51	11	66	8,7	27	3,0	0,1	16,4	97	224
P¹		<0,001	0,43	0,007	<0,001	<0,001	<0,001	<0,001	<0,001	0,30	<0,001	<0,001	0,29

¹ Når P < 0.05 er verdiene statistisk sikkert forskjellige.

² Middel for 6 surfôrprøver fra hver silo ved hver av 3 slåtter.

Pressaft ut og regnvann inn i siloene

Bruk av tung hjullaster til pakking av fuktig gras presset mer saft ut av graset enn det en traktor ville ha gjort. Derved gikk unødvendig mye TS tapt. På grunn av bygene burde vi kun ha brukt traktor. Gjennomsnittlig TS-innhold i gras og surfôr var omtrent likt. Basert på tidligere forsøk med tårnsiloer under tak, burde TS-verdien ha vært 2–3 prosentenheter høyere i surfôret enn i graset, når mye saft har rent ut. Dette viser at regnvann i noen grad må ha samlet seg opp i surfôret.

Uttaksflaten bør være så glatt som mulig for å minimere tap ved fôring. Foto: Åshild Randby

Moderat varmeutvikling også uten syretilsetning

En viktig effekt av syretilsetning er at den umiddelbart dreper en del av plantecellene, og derved hemmer plantenes ånding og den medfølgende varmeutviklingen. Redusert temperaturstigning er ekstra viktig i plansiloer, hvor man arbeider med en stor overflate over lang tid. I Sverige er 30-40 grader celsius målt umiddelbart etter fylling av plansiloer med gras på 30–40 prosent TS. Vårt forsøk ble gjennomført ved 10–15 grader lufttemperatur, og med gras rundt 20 prosent TS. Ved innlegging over bare 1 til 1,5 dag, og med kraftig komprimering, ble lufta raskt og ganske fullstendig presset ut av grasmassen, og varmeutviklingen har antakelig vært moderat, også uten syretilsetning.

Syretilsetning ga uønsket høyt etanolinnhold

Ved syretilsetning har gjærsopp, som ikke hemmes av lav pH, produsert mer etanol enn ønsket i surfôr til melkekyr (Tabell 1). Eurofins anbefaler under 8 gram per kg TS. Ved høstetid 3 ga syretilsetning begrenset gjæringsintensitet og lavt etanol-innhold (7 gram per kg TS), slik at noe sukker ble bevart i surfôret (31 gram per kg TS) slik vi ønsker. Både i Norge og i utlandet dukker det jevnlig opp tilfeller med høyt etanolinnhold, opptil 60 g per kg TS, både i surfôr med lavt og høyt TS-innhold, uten eller med ensileringsmiddel, uten at en kan forklare hvorfor.

Tiltak som kan hemme etanolgjæring

Siden det er umulig å forutse uønska etanolgjæring som kan gi fôrsmak i melk, vil vi anbefale melkeprodusenter å nytte syremiddel med så stor andel som mulig av propionsyre, benzosyre og sorbinsyre, da disse spesifikt hemmer gjærsopp. Likevel må også maursyre inngå, da den er den sterkeste og billigste syra, og effekten av de andre syrene er størst ved lav pH, som maursyra sørger for. Den største anbefalte doseringa bør nyttes, da økt dose hemmer etanolgjæring der en liten dose stimulerer den. Etanolgjæring i surfôr er uønska, også fordi gjærsoppen forbruker sukker uten å bidra til konservering av fôret. Etanol i surfôr er ikke noe problem i kjøttproduksjon. Det reduserer ikke fôropptaket.

Tiltak for best mulig resultat i plansiloer

Til plansilo bør avlingen fortørkes til mellom 22 og 35 prosent TS, de laveste verdiene for seint høsta, grovt og langt gras, og de høyeste verdiene for tidlig høsta, finsnitta gras. Ved TS-verdier over 30 prosent bør komprimeringa være så kraftig som mulig, mens i området opp til 30 prosent TS, der pressaft kan forekomme, bør man ikke bruke tung hjullaster, men pakke godt med traktor. Legg uansett noen lass med gras som er så fuktig som mulig, på toppen, og pakk godt, spesielt mot veggene. Dette er antakelig det enkleste og mest effektive tiltaket for å oppnå god tetting langs vegger og på overflaten like før tildekking med plast, som er plansiloens absolutt største utfordring. Plast, som helst dekker siloveggene fullstendig, bør henges opp før, eller kort tid etter oppstart, for å gi maksimal tetting ved overgangen mellom vegg og topp. Legg i tillegg minst en tynn pluss en tykk plast på hele overflaten. Arbeidet med plast ved start og slutt av silolegging, er tunge og krevende jobber hvor det er godt å være minst fire personer. En vesentlig mengde fôr tapes vanligvis ved uttak av surfôr fra plansiloene. Siloer bør tidligst åpnes 2–3 måneder etter silolegging, og utetemperaturen bør være lav. Det anbefales å ta ut minst 20 cm per dag i gjennomsnitt, spesielt ved høy temperatur, og å holde uttaksflaten så glatt som mulig.