Dyrevelferd og flyt i arbeidet i fjøset
Alt skal ha sin faste plass og rutiner skal følges daglig.
Larsgården i Tufsingdalen i Os kommune i Innlandet
Mette og Ivar Midtdal
Grunnkvote 340 000 l
55–60 kalvinger per år
9 784 kg EKM
Dyrevelferdsindikator 117 siste 12 måneder
Framfôring av alle okser
350 kg ved utslakting – daglig tilvekst 650 gram
Aktuelle for fjøs med mange smarte detaljer
Mette og Ivar Midtdal er et ungt brukerpar i Tufsingdalen i Nord-Østerdal. Familien teller nå tre med Mikkel født i november 2019. Nå ser det lovende ut, ett barn til ble født samme året og flere unge etablerer seg nå i bygda. Gårder rustes opp og nærbutikken er i full drift igjen. For at folk skal bo i bygda må det være et minimum av tilbud. Foreløpig er det 4 mil til nærmeste kommunale barnehage.
Tid for en ny opprusting
Mjølkeproduksjonen moderniseres i bygda. Det ble bygd mange nye fjøs i bygda i 70- og 80- årene og nå er det tid for en ny opprusting. Mette og Ivar videreutvikler et fjøs som ble bygd som fellesfjøs i 1974. Fjøset ble den gang bygd som båsfjøs, senere omgjort til løsdrift og nå er en splitter ny GEA-robot på plass. Valget var enkelt. Topp service og at GEA-robotene passer godt inn når roboten skal inn i et eksisterende fjøs. Den er kompakt og lite plasskrevende. Samtidig som den har mange funksjoner som gjør den godt egnet i NRF-besetniger
– Det er ikke større forhold her enn at jeg gjerne vil sette på ei «sidjura» ku manuelt i stedet for å slakte den og sette inn ei ny kvige. Det å kunne skille ut en enkeltspene er og greit. Det blir det mjølk på tanken av og dermed penger inn på konto, sier Ivar.
Under ombygginga ble det plass til ei etterlengtet sinkuavdeling tett opp mot fôrsentralen. Fanghekk gjør det også mulig å differensiere proteinkraftfôr tidlig og sent i sintida.
Detaljene som teller
Store vinduer inn mot sosialt rom som ellers har alt det en småbarnsfamilie trenger, gjør det enkelt å holde «toveis oversikt». En luke i veggen, der en kan dra ut et eksternt tastatur, gjør det også mulig å betjene pc fra fjøssida. Et utrolig snedig påfunn som sikrer skofri sone i sosialt rom.
Langs kurekka finner vi selvbygde porter som lukker seg automatisk. Kalvebingene for nyfødte kalver har fleksible løsninger slik at det tilpasses plassbehovet. For øvrig har bingene kumadrasser på liggearealet.
Fokus på kalvehelse
Oppskrifta de har landet på er:
Råmjølkskvaliteten sjekkes og kalven får melk fra mor i 8–10 dager. Deretter fases gul Sprayfo inn med en økning på ½ liter hver andre dag. Mjølka fôres alltid på 35 grader ved utfôring, og alle kalver får 8 liter gul Sprayfo fram til 6 uker. Deretter trappes mjølka gradvis ned. Kalvene får kalvekraftfôr som avløses av Drøv energi fram til 6 måneder
Bønn fra bonden med lang arbeidsliste
På ønskelista står fortløpende GS-testing av kalvene. Jo da, merkene bestilles, men blir ofte liggende ubrukt lenge. Det må være mulig å videreutvikle prøvetakinga slik at det kan gjøres samtidig med at øremerket settes inn. Ivar forteller han kjenner til at Os ID har utviklet et slikt merke som presser ut en vevsbit. Slike praktiske tilnærminger er gull verdt for bonden med full arbeidsdag. Slik det er lagt opp til nå må en alltid være to ved uttak av GS-prøve. Motargumentet er selvfølgelig at det ikke tar lang tid, men alt svinn er sløsing av bondens arbeidstid.
Faste plasser og faste rutiner
Fjøsrunden viser utrolig mange smarte detaljer. En legger fort merke til at alt har sin faste plass hvor det er helt naturlig å henge opp/sette fra seg. Spylepunkter er strategisk plassert. Fjøset har industrivaskemaskin som vasker alt fra håndkle som ble brukt til å tørke en nyfødt kalv til arbeidsdresser. Det skal være praktisk og rasjonelt. Mette og Ivar jobber hele tida med å lete etter forbedringer. Og ikke minst gjøre noe med det.