Utprøving av frieserokser

Både i leder og i en egen artikkel i Buskap og avdrått nr. 4 i 1970 omtales planene om utprøving av frieserokser. I lederen pekes det på at «NRF har alltid tatt sikte på å utnytte det best mulige arvestoffet uavhengig av om dette måtte befinne seg utenfor egne rase- og landegrenser». På dette tidspunktet var det ikke gitt importtillatelse, men planen var utprøving av 15–20 oksefedre fra tre ulike frieserpopulasjoner (Storbritannia, Canada og USA). Fire sønner etter hver okse skulle tas inn til fenotypetesting og to sønner brukes som ungokser i semin. Professor Harald Skjervold skriver i sin artikkel at det er bruken av djupfrossen sæd som gjør import av genetisk materiale enklere og mindre risikabelt med tanke på de helsemessige aspekter. Valget av de tre populasjonene som det var aktuelt å importere sæd fra, forklarer Skjervold med at de spesialiserte kjøtt- og melkerasene er utelukket ut fra NRFs avlsmålsetting. En rekke andre raser kan utelukkes på grunnlag av populasjonsstørrelse og struktur. Vi skal foregripe begivenhetenes gang litt ved å nevne at Buskap og avdrått nr. 4 i 1972 kan melde at 1 100 sæddoser fra de tre populasjonen nå var klare til bruk på oksemødre.