Vil ikke vente

Med både foreldre og besteforeldre som aktive mjølkeprodusenter kunne det vært mulig å komme inn i næringa ved en senere anledning. Likevel, Ruben er ikke i tvil, det er nå han er motivert og vil finne ut om dette er framtida. Kunnskap er ferskvare og nå får han brukt alt det han har lært på skolen. Og er yrkesvalget rett ligger det kanskje et karrierevindu på nærmere 45 år i denne bransjen….

Hva sier så mor og far, Inger Birgitte og Nils Kjøsnes?

– Mor og far er heller Ikke i tvil. Det er nå muligheten dukket opp til å forpakte et godt drevet mjølkeproduksjonsbruk. En unik sjanse for Ruben, i stedet for å hjelpe til hjemme i tillegg til en annen jobb så vil han få erfaring med både driftsledelse, grovfôrdyrking og mjølkeproduksjon. Vi har og lita tru på å anbefale å etablere seg i et annet yrke for så å komme tilbake om kanskje 20 år. Nei, skal Ruben bli mjølkebonde så er dette en sjanse til å finne ut om yrkesvalget er rett.

Gode råd

Både mor og far trår gjerne til med gode råd om det trengs og medgir at inngangsbilletten er høy. Det er tøft økonomisk. Med en driftskreditt ramme på 400 000 kroner skal det være mulig å få det til å gå. Men det første driftsåret er utfordrende. Og ikke minst dette med å sørge for at alle papirene kommer på plass. Her skulle det rett og slett vært ei smørbrødliste på tvers av organisasjonene. Det ville vært kjærkomment.

Hva sier mormor, Marit Flatjord?

– Jeg kan ikke tenke meg nå mer spennende yrke ennå være mjølkeprodusent, så jeg anbefaler trygt å prøve seg nå når interessen er der, sier Marit.

Hun er opptatt av at barnebarnet skal få en positiv start i bransjen og hun liker dårlig at han har hatt «litt stang ut» i oppstarten. Sjuke dyr er noe av det som kan gjøre en motlaus og lei. Da er det viktig å ha et nettverk rundt seg. Ellers er mormor opptatt av at drifta må legges opp på en slik måte at en sparer kroppen. Den skal vare hele livet …

Hvordan sikre at de unge vil velg å bli mjølkebønder?

Ruben har vokst opp på et typisk familiebruk, der alle har bidratt til fellesskapet. Med mor og far aktive i drifta har barna alltid «måtte henge med». Dermed har det vært naturlig at de har fått arbeidsoppgaver og ikke minst mestringsfølelse ettersom de har blitt eldre.

– Fordi gården vår har hatt lav mekanisering så har det alltid vært oppgaver nok. Det tror jeg kan være noe av det som kan bli vanskelig i de moderne fjøsene med høg grad av automatisering, sier faren Nils.

Et aktivt produsentmiljø og en kultur for å dele de gode historiene når det går godt er en annen suksessfaktor. Rundt kjøkkenbordet har det aldri vært en kultur for å klage over mye arbeid eller dårlige økonomiske rammebetingelser. Derimot har det vært en kultur for framsnakking av mjølkeproduksjon. Nøktern og realistisk. Barna må rett og slett bare akseptere at fjøsstellet tar den tida det tar og at det er et fellesskap som de er en del av. Selvfølgelig har mor og far merket forskjell på hvordan barna har håndterte det, men som Inger Birgitte sier alle har lært noe av det å bidra i et fellesskap.

Ruben medgir at det ikke alltid har vært like kjekt, men nå som 19 åring klarer han å se verdien av det å stå på til en er ferdig med en oppgave, i stedet for å se på klokka.

Hva med juleselskap og bursdager, hva er tema?

Når familien Flatjord/Kjøsnes møtes er det litt takhøgde for at noen kan være forsinket på grunn av ekstraordinære ting i fjøset. Dyra må alltid få sitt stell. Ellers er temaene mange, men de medgir at ku står høgt på dagsorden, riktignok litt ut fra hvilken del av slekta som er samlet.