Alle beskjæres hver gang

For å oppnå best mulig forebyggende effekt av klauvskjæringen er det viktig at alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder beskjæres hver gang. Hvis bare kyr med forvokste klauver, tydelig avvikende klauvformer eller halthet beskjæres, vil mange dyr med små sjukdomsforandringer gradvis bli verre med smerte og halthet. Når de små skadene oppdages tidlig i forløpet, kan de korrigeres ved korrekt utskjæring og/eller behandling slik at de heler eller ikke utvikler seg videre. Klauv inkludert beskjæringsrutiner inngår som delindikator i den nylig etablerte dyrevelferdsindikatoren.

I et flertall av de norske melke- og kjøttfebesetningene utføres beskjæringen av profesjonelle klauvskjærere, der de fleste er sertifiserte. I noen besetninger utføres arbeidet av produsentene selv.

Klauvas anatomi

Ytter- og innerklauva utgjør sammen en fleksibel enhet. De to klauvene er skilt av klauvspalten (bilde 1). Innerst i klauvkapselen er huden ubehåret og sårbar for skader.

Klauvkapselen består av utvendig og innvendig vegghorn, sålehorn og ballehorn. Vegghornet er hardt og slitesterkt, mens sålehornet er tørrere og ofte løsner ved økt klauvlengde. Ballehornet påvirkes av fuktigheten i miljøet. Ballehornet på framklauvene til kyr oppstallet i båsfjøs er ofte like hardt som vegghornet, mens det er mjukt på kyr oppstallet i løsdrift. Kronranda i overgangen til behåret hud og den hvite linjen som forbinder de ulike delene av klauvkapselen, består av mjukt horn. Den hvite linjen er særlig utsatt for skader og sjukdom (figur 1).

Den friske klauvkapselen gir svært god beskyttelse av klauvas indre strukturer mot infeksjon og annen ytre påvirkning. Ved stikksår og eller stor slitasje med sprekkdannelse i den hvite linjen, eksempelvis på grunn av grove betonggulv i nye fjøs, vil klauvkapselen ikke lenger gi beskyttelse og infeksjon etablerer seg raskt i bløtvevet og klauvbeinet innenfor.

Vekst og slitasje

Klauvformen bestemmes av hornets vekst og slitasje. I gjennomsnitt vokser klauvveggen i tåa ca. 0,5 cm per måned. Veksten øker ved intensiv fôring, og klauvsjukdom som forfangenhet vil påvirke både hornkvaliteten og veksten. Klauvformen påvirkes dessuten av arv. Korketrekkerklauv på bakbeinas ytterklauver der den utvendige veggen vrir seg innunder sålen, har relativt stor arvbarhet (bilde 2).

Slitasjen påvirkes av strukturen på underlaget, om det er tørt eller dekket med gjødsel, og dyrets bevegelse og klauvform. Ved innendørs oppstalling vil det aldri bli optimal balanse mellom vekst og slitasje, og avvikende klauvformer vil vanligvis utvikle seg i løpet av få måneder. I løsdriftsfjøs der det alltid er gjødsel i gangarealet, vil ballehornet slites mye raskere enn vegghornet slik at klauvene på de fleste dyra blir lave i drakta (klauvas bakre del).

Korrekt klauvform

For storfe på skogs- og fjellbeiter med vekslende mjukt og hardt underlag, vil det vanligvis være god balanse mellom vekst og slitasje. Klauvformen på slike dyr er en god rettesnor for korrekt klauvform. Den fremre kanten på ei slik klauv vil sett fra siden utgjøre en tilnærmet rett linje. Klauvlengden målt fra kronranda parallelt med klauvspalten til klauvranda (mot golvet) vil være ca. 8 cm, og klauvvinkelen sett fra siden 45 til 55 grader. Framklauvene er vanligvis steilere enn bakklauvene. Både det utvendige vegghornet og vegghornet mot klauvspalten er slitesterkt og står fram som en kant. Den hvite linjen forbinder vegghornet med sålehornet som utgjør det meste av bæreflaten. Sålehornet er tørt og sprøtt og flasser ofte av slik at bæreflaten blir hvelvet med en skråning mot de bakre 2/3 deler av klauvspalten (Bilde 3).

Den hvite linjen er særlig utsatt for skader og sjukdom

Korrekt beskjæring

Etter fiksering i klauvboks, renses klauva for møkk, steiner og løst horn. Beskjæringen utføres med vinkelsliper med fres (Bilde 4) eller annen slipeskive og skarpe hovkniver (Bilde 5). Ved beskjæring forsøker klauvskjærerne å etterligne den naturlige formen best mulig.

I løsdriftsfjøs vil klauvene vanligvis være lave i balle/drakt og det er størst behov for beskjæring i tådelen. Etter beskjæring skal alle de fire klauvveggene, både de utvendige og innvendige og ca. halve bredden av sålehornet innenfor utgjøre et felles plan. Bakre del av sålehornet på begge klauvene skal skråne mot klauvspalten. Klauvene skal tverres noe i tåa, men målet er ellers at det harde vegghornet skal utgjøre størst mulig del av bæreflaten for å gjøre den slitesterk. (bilde 6 og 7). Ved et fast trykk med visiteringstang skal ikke sålehornet svikte mer enn 1 cm rundt tanga (bilde 8). Ved for hard beskjæring kan dyra bli sårbeinte og i verste fall kan blødninger og sprekker oppstå i den hvite linjen med risiko for alvorlig infeksjon i klauvas indre strukturer.

På bakbeina er ytterklauvene normalt større en innerklauvene, og ved sjukdom som er atskillig mer utbredt på ytterklauva enn på innerklauva, vil asymmetrien forsterkes (bilde 9). Ved slike klauver bør innerklauva beskjæres minst mulig, ofte ikke i det hele tatt, mens ytterklauva beskjæres atskillig mer. Vanligvis er det umulig å oppnå symmetri. Det er bedre at de to bakklauvene er asymmetriske etter beskjæring enn at ytterklauva beskjæres for mye og kua blir sårbeint og halt.

Utskjæring av defekter

Utskjæring av defekter som såleknusninger og løsninger/byller i den hvite linjen gjøres best med skarpe hovkniver. Avlastningsklosser bør limes på den friske klauva for å avlaste den sjuke, redusere smerten og bidra til raskere heling. Ved store defekter kan bandasjering bli nødvendig. Ved påvisning av digital dermatitt og limax (utvekst i klauvspalten) anbefales bandasjering med salisylsyrepulver eller -gel. Ingen klauvbandasjer skal sitte lenger enn fem dager før de tas av eller skiftes. Glemte klauvbandasjer kan bli for stramme, skjære seg inn i huden og forårsake stor smerte, halthet og nødslakt. God kommunikasjon mellom klauvskjærer og bonde er nødvendig for å sikre at bandasjene blir tatt av til rett tid.

Klauvskjæringsrutiner

I de fleste norske melkekubesetningene med løsdrift utføres klauvskjæring to ganger i året. I båsfjøs og i kjøttfesbesetninger utføres klauvskjæring sjelden mer enn en gang i året. Ved høyere ytelse enn 9 000 kg melk per år er beskjæring tre ganger per år ofte nødvendig. I Danmark anbefales en beskjæring for hver 3 000 kg produsert melk.

Dyra er mest utsatt for forfangenhet i tida rundt og etter kalving. Fôring, ernæring, hold og ikke minst mekaniske belastning er viktige årsaker til sjukdommen. Klauvformen bør derfor være mest mulig korrekt. Beskjæring 2–3 måneder før kalving anbefales. Det er imidlertid upraktisk med individuelle klauvskjæringsrutiner, og det er vanlig at alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder beskjæres ved samme besøk. Dyra vil da være i forskjellig laktasjonsfase. Bonde og klauvskjærer bør likevel ha en felles målsetting om å utføre beskjæringen på et tidspunkt der mange av dyra skal kalve om 2–3 måneder. Med komfortable hydrauliske klauvbokser, kan beskjæringen utføres inntil 14 dager før kalving uten at det medfører stor risiko for kua eller fosteret.

Forfangenhet forårsaker dårlig hornkvalitet, og hornvekstrelaterte sjukdommer som såleknusning og løsning/byll i den hvite linjen oppstår vanligvis de første ukene etter kalving. Ved klauvskjæring 2–3 måneder etter kalving kan utskjæring og behandling av disse sjukdommene utføres på et tidlig tidspunkt før de medfører stor smerte og halthet. Ved beskjæring 3 ganger i året bør den tredje beskjæringen utføres 5–6 måneder etter kalving. En svensk studie har vist at klauvskjæringsrutiner som er tilpasset kalvingen, resulterer i mindre alvorlige infeksjoner og klauvskader, mindre alvorlige avvikende klauvformer og lavere risiko for tidlig slakt eller avliving sammenlignet med besetninger som ikke følger disse beskjæringsrutinene.

Klauvskjæring bør i størst mulig grad utføres av profesjonelle

Korrekt regelmessig klauvskjæring er et av de viktigste forebyggende tiltakene for god klauvhelse og god dyrevelferd. Vi anbefaler at klauvskjæring i størst mulig grad utføres av profesjonelle, og helst sertifiserte klauvskjærere for å sikre god kvalitet på beskjæring og behandling.