Redd løsdriftskravet gir bruksnedleggelser
Uten økte rammer for tilskudd fra Innovasjon Norge er Maria Natalie Jensen redd mange melkebønder med mindre båsfjøs kommer til å gi seg.
rlr@geno.no
Maria Natalie Jensen er en av de to forfatterne bak masteroppgaven om konsekvenser av løsdriftskravet for bruk på Vestlandet (les artikkel på side 30). Nå er hun ferdig utdannet siviløkonom og fått jobb i Voss Sparebank, men vurderer å ta over hjemgården med 26 kyr på bås med tid og stunder. Nå er det flere faktorer enn økonomi som vil avgjøre om hun noen gang blir melkebonde, men hun sier hun er betenkt når hun ser resultatet av de analysene de har gjort.
Dårlig lønnsomhet
I oppgaven samlet de driftsplaner fra 66 bruk som hadde planer om å bygge om til løsdrift. Kort sagt fant de at investeringen i snitt ikke ville være lønnsom for noen av størrelsesgruppene. Gårdsbruk med 30 eller flere kyr klarer likevel å tjene inn igjen investeringskostnaden ved den daglige driften, over en periode på 25-30 år. – Jeg må si jeg ble overrasket over hvor dårlig det står til med økonomien i melkeproduksjonen, sier Maria Natalie. Hun legger til at bare 7 av de 66 brukene de analyserte kunne klare seg uten inntekter utenom gårdsdrifta.
Må få økte rammer for tilskudd
På spørsmål om hva som må til for å redde de mindre vestlandsbrukene, svarer Maria Natalie at økt ramme for tilskudd fra Innovasjon Norge er avgjørende. I oppgaven har de sett på at å øke tilskuddet til 3,5 millioner (og inntil 50 prosent av totalkostnad) vil gi større muligheter for brukene med færre enn 30 kyr.
NHH-studentene har fått større publisitet om sin masteroppgave enn de fleste kan drømme om. Maria Natalie forteller om oppslag i både lokalpressen, Nationen og Bondebladet. Fra Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet, har de blitt invitert til Stortinget for å presentere sine funn.
De litt deprimerende resultatene har ikke fjernet lysten Maria Natalie har til å bli bonde og drive med dyr. Selv om det ikke bare er penger som betyr noe, er hun opptatt av at det må bli noe igjen på bunnlinja for at det skal være interessant for unge å ta over.