To fôringsregimer fra tre måneder til drektighet

Alle NRF-kalvene ble behandlet likt fram til tre måneders alder, hvor de veide gjennomsnittlig 115 kg. Fra tre måneder og fram til bekreftet drektighet ble 40 kviger fôret med en enkel, grovfôrbasert høy-energi diett og 40 kviger med en tilsvarende lav-energi diett designet for tilvekster på ca. 950 og 700 gram/dag. Halvparten av dyra innen hvert energinivå fikk protein etter norm mens den andre halvparten fikk 10 prosent protein over norm, for å sikre at tilførselen av protein var stor nok til å kunne møte behovet hos dagens NRF. Dette ga fire forsøksgrupper med 20 dyr per gruppe.

Tilvekst mellom 900 og 1 000 gram/dag

Gjennomsnittlig tilvekst per dag fra tre måneder til bekreftet drektighet lå mellom 900 og 1 000 gram/dag hos høy-energi dyra. Daglig tilvekst hos lav-energi dyra var noe lavere enn 700 gram/dag. Høy-energi dyra var yngre enn lav-energi dyra når puberteten inntrådte, de var også i bedre hold enn lav-energi dyra, men gruppene veide i gjennomsnitt det samme. Gjennom drektigheten fikk alle dyra kun det samme surfôret, og tilveksten var da mindre enn 500 gram/dag for høy-energi dyra, men større enn 600 gram/dag for lav-energi dyra, som følge av kompensasjonsvekst. Høy-energi kvigene kalvet 22 måneder gamle (21,9-22,1) med en kroppsvekt på ca. 530 kg, mens lav-energi dyra kalvet 26 måneder gamle (25,7-26,1) og ca. 30 kg tyngre enn høy-energi dyra. Alle fire gruppene hadde holdpoeng lavere enn 3,75, og det var ingen forskjell mellom gruppene hva angikk avkommets fødselsvekt (35.9 kg i gjennomsnitt).

Fôring etter planlagt ytelse

Etter kalving ble alle kvigene fôret etter en planlagt ytelse på 7 500 kg EKM (energikorrigert melkeytelse). I andre og tredje laktasjon var dyra en del av forsøksbesetningen ved NMBU og ble behandlet som resten av besetningen. Ytelsesdata i andre og tredje laktasjon ble derfor hentet fra Kukontrollen.

Første laktasjons melkekurve hos høy-energi dyra som hadde fått protein etter norm, var nær identisk med melkekurvene for begge lav-energi gruppene, mens høy-energi dyra som hadde fått ekstra proteintilskudd, hadde en melkekurve som lå betydelig lavere. Denne gruppen hadde dermed lavere daglig ytelse enn de andre tre. Dette viser at proteintilskudd utover norm fra tre måneder og fram til bekreftet drektighet førte til redusert ytelse. For høy-energi gruppen som fikk protein etter norm var derimot ytelsen gjennom tre laktasjoner tilsvarende som hos lav-energi dyra. Dette er i helt tråd med nyere britiske undersøkelser, som viste at holsteinkviger som kalvet første gang ved 22–23 måneder hadde den høyeste livstidsproduksjonen over fem laktasjoner. Videre hadde høy-energi gruppene, på grunn av sin økte tilvekst, lavere tørrstoffopptak og lavere energiforbruk fra tre måneder til bekreftet drektighet enn lav-energigruppene. Det betyr at de konsumerte mindre tørrstoff og mindre energi for å nå en kroppsvekt på for eksempel ca. 280 kg, og dermed fram til første brunst, enn de mer langsomt voksende lav-energidyra. De var med andre ord mest energieffektive og dermed mer bærekraftige.

Hva vil vi så anbefale?

For å få rekrutteringskvigene tidligere i produksjon og samtidig utnytte deres medfødte produksjonskapasitet anbefaler vi å bruke OptiFôr til å styre kvigenes vekst etter en tilvekstkurve hvor de kommer i brunst førte gang ved ca. ni måneders alder. Første brunst er en funksjon av kroppsvekt snarere enn alder, og NRF-kviger kommer i brunst første gang, som sagt, når de veier ca. 280 kg. Videre bør tilveksten styres mot en bekreftet drektighet ved en kroppsvekt på ca. 400 kg og ca. 13 måneders alder. Inseminering kan da startes når kvigene veier ca. 370 kg.

Trenger fire måneder fra første brunst til befruktning

Tidsrommet på fire måneder mellom første brunst og befruktning er nødvendig, men også tilstrekkelig til at kvigene da har gjennomgått 5–7 brunstsykluser før de blir drektige første gang; 5–7 brunstsykluser sikrer at kvigejuret har hatt tilstrekkelig tid til å utvikle seg. Det som må ha tid til å utvikles er «trær» av melkeganger, det vil si utførselsganger for melk. Denne utviklingen foregår bare i noen få døgn i begynnelsen av hver brunstsyklus. Utviklingen av det melkeproduserende vevet, melkealveolene, starter først når kviga blir drektig.

Ta fôranalyser og bruk OptiFôr

En oppdrettsstrategi som beskrevet forutsetter at oppdretteren kjenner fôrets kjemiske sammensetning. Dette kan bare oppnås gjennom fôranalyser av en representativ fôrprøve fra så vel første, som andre og eventuelt tredje slått fra samtlige jorder hvor det produseres fôr. Standard prosedyre er at resultat fra grovfôranalyser (Eurofins sin NorFôr-pakke) overføres direkte fra laboratoriet til NorFôr sin FAS (Fôr-Analyse-System) database, hvor resultatene kobles til hver enkelt brukers medlemsside hos Tine, hvor OptiFôr også finnes. Når ønsket tilvekst er bestemt, definerer dette behovet for energi og protein. OptiFôr som system vil så maksimere opptaket av grovfôr og beregne en diettsammensetning som dekker behovet for energi og protein på en billigst mulig måte. OptiFôr har gjennom forsøket vist seg å være et meget godt redskap når dyras kroppsvekt skal styres etter en forhåndsplanlagt tilvekstkurve.

Salte, R., Storli, K. S., Wærp, H.K.L., Sommerseth, J. K., Prestløkken, E. Volden, H. and Klemetsdal, G., 2020. Designing a replacement heifer rearing strategy: Effects of growth profile on performance of Norwegian Red heifers and cows. J. Dairy Sci. https://doi.org/10.3168/jds.2020-18385.