Under 4 millioner

Nytt fjøs med 20 liggebåser i dobbeltrekke til melkeku med spaltegulv (skråspalter) og åpen forbindelse til kjeller, brukt melkerobot, sandwich i vegger og tak, plass til tre doble kalvebokser, kontor, melkerom og sjukebinge ble kostnadsberegnet til 5,8 millionher kroner pluss egeninnsats stipulert til 400 000 kroner. Torgeir sto blant annet for alt gravearbeidet unntatt sprenging, og ellers støpte de selv dekke og gjorde alt arbeidet med kontrordelen. Innovasjon Norge stilte først krav om at kvota måtte øke til 170 000 liter, men aksepterte etter hvert kjøp av 48 000 liter slik at kvoten kom opp i 140 000 liter og ga et tilskudd på 2 millioner. Med tilskuddet lot det seg gjøre å føre opp nybygget med et finansieringsbehov på ca. 3,8 millioner kroner er. Driftsplanen viste at dette ville gå i pluss, og da ble beslutningen tatt. Fjøset sto klart til innflytting 25. september i fjor. Fylkessammenslåingen gjorde at kvoteprisen uheldigvis økte i tidligere Hordaland slik at den kom opp i 14,25 kroner. På den andre siden har rentenedgangen resultert i lavere finanskostnader.

Valgte bort skraperobot

Far og sønn var skjønt enige om at de ville ha melkerobot. De valgte å gå for en brukt Lely melkerobot for å spare penger. Bandfôring ble også tatt ut av planene og erstattet med skinnegående TKS-vogn kjøpt brukt for 40 000 kroner. Kraftfôret gis i melkeroboten (maks 12 kg Premium 80). I tillegg fôrer Olav nå manuelt ut 1 kg Grovfôrmangel-kraftfôr morgen og kveld. Dette tar ikke mye tid, men problemet er at sinkyrne kan få i seg for mye. Skraperobot ble også nedprioritert og Olav synes ikke det er noe problem å gå og skrape manuelt to ganger om dagen.

– Jeg må uansett skrape ut av liggebåsene, og det er viktig å sjekke dyrene flere ganger om dagen. Da får jeg også med meg brunstoppførsel og slim, sier Olav.

Opplæringen i robotmelking skjedde ved å stenge kyrne inne i arealet foran roboten med grind slik at de måtte gjennom roboten for å komme tilbake til fôrbrett og liggebåser. Dette ble gjennomført fra en onsdag til en søndag og etter det har det gått greit. Kviger som legger seg på spaltearealet bindes i en liggebås. Etterhvert vil den legge seg og ved å gjenta dette kan en få kviger har vokst opp til å ligge på spalt til å ligge i liggebåsene.

Det gamle båsfjøset er bygd om til kalve- og ungdyrfjøs

Båsfjøset ble ungdyrfjøs

Forutsetningen for å realisere ombygging til løsdrift for mindre kvoter forutsetter som regel god utnytting av eksiterende fjøs. Det gamle båsfjøset er bygd om til kalve- og ungdyrfjøs. Det er sju kvigebåser der, stor spaltebinge for sju åringskviger og fire kalvebinger. Kalvene står i dobbeltbokser i nyfjøset ut råmelksperioden før de flyttes.

Litt lite arealgrunnlag

Det er konsentrert høstkalving i besetningen. Årsaken er avhengighet av å ha kua på fjellbeite 6–7 uker om sommeren for å ha nok fôr. Men priskurven gjør at Olav vurderer å vri litt på det slik at kalvingen begynner tidligere på høsten. I år var siste meierileveransen 15. juli og så startet det opp igjen 10. september. Olav kunne tenkt seg å få skjøvet dette litt mer i retning sommeren. Sønnen Torgeir er maskinfører og med egen gravemaskin har han dyrket 20 dekar og mere står for tur.

En gammel tårnsilo fylles først og resten legges i rundball. På grunn av hjorteplage brukes rundballene først og det vil si til midten av januar. Det skiftes på første- og annenslått annenhver dag.

– Med litt lite fôrgrunnlag må høstetidspunktet balanseres mellom hensyn til mengde og kvalitet. Det meste tas nok rundt ei uke etter skyting, sier Torgeir.

Problem med frie fettsyrer

Frie fettsyrer har fra tid til annen vært en utfordring. Olav forteller at når de begynner å levere på høsten stenger de adgangen til melkeroboten et par timer på morgenkvisten, slik at de raskt får en del melk på tanken etter at tankbilen har vært der ved sekstida. Lite melk på tanken kan gi fare for at melka fryser, noe som er en risiko med tanke på frie fettsyrer. Olav er også litt redd for at høy melkingsfrekvens er en risiko. Nå ligger den på 3,6, og i topplaktasjon har de mer enn nok kapasitet til at de kan legge opp til 4 melkinger i døgnet. Avdråtten har økt fra 7 500 kg i båsfjøset til 9 000 kg nå. Da Buskap var innom lå snitt dagsavdrått på 32,8 kg. Med litt eldre kyr i år (11 førstegangskalvere i fjor) er håpet at avdråtten øker enda litt mer.

Vil ikke ha noe annet enn NRF

– Noen snakker om Holstein, men jeg vil ikke ha noe annet enn NRF, slår Torstein fast. Han legger til at det har blitt bygd opp en bra dyrestamme i fjøset og den ønsker han å utvikle videre. Ingen kyr har blitt sjaltet ut på grunn av jur som roboten ikke mestrer. Avlsrådgiver hjelper til med avlsplanen og ytelse, lynne og fettprosent er egenskaper som går igjen. Fettprosenten har vært lav, men har nå gått opp til 4,13.

Angrer ikke

– Jeg angrer ikke noe på at vi investerte i ny fjøs, sier senior. Eneste han kunne tenkt seg er litt lavere avstand fra gangareal opp til liggebås. Nå er det noen kyr som snur seg i båsen og gjør fra seg før de går ut av båsen.

Selv om det ikke er noen planer om å utvide den nærmeste tiden er fjøset plassert slik at det kan forlenges i lengderetningen.

– 12 meter ekstra kan gi 40 liggebåser totalt om det skulle bli aktuelt, slår Torgeir fast.