Modernisere innenfor historiske vegger

Fjøset trenger oppgradering, men Karen Elise og August er fortsatt i tenkeboksen om hvordan det skal gjøres. Det som er sikkert er at det over 250 år gamle steinfjøset fortsatt skal brukes. Fjøset brant i 1920, men murene og steinfjøset står fortsatt. August forteller at under ombyggingen til løsdrift i 1987 ble det lagt nytt spaltegulv og lagt liggebåser over det gamle spaltegulvet. Ei hydraulisk skrape mellom de nye og gamle spaltegulvet sørger for at møkka i gangarealet havner i kjelleren, men dette har det vært store driftsutfordringer med. Oljelekkasjer og andre reparasjoner har kommet tett. August er sikker på at det beste vil være å fjerne alt betonggulv og legge nytt, men det avhenger av kostnad. Blir det nytt gulv blir det spaltegulv med åpen forbindelse til kjeller.

Ambisjoner om å få brakt kårhuset fra 1840 tilbake til gammel storhet

Få tilbud fra flere

Karen Elise og August har vært i kontakt med FK Agri, Fjøssystemer, NLR og fått tegninger fra Tine. Når planen er klar skal det innhentes tilbud fra flere og da kommer August erfaringer med anbud fra jobben hans som skogingeniør i GE Nett (Gudbrandsdal Energi Nett) til nytte. Tegningen fra Tine viser 14 liggebåser i melkekuavdeling pluss 3–4 liggebåser til sinku og 2–3 liggebåser i en velferdsavdeling. Med litt færre båsplasser må avdråtten opp for å fylle kvota. De er usikre på om dette er den beste løsningen og venter på tegninger fra andre.

Håpet er at de kan få på plass en melkerobot og på sikt er ønsket også band-utfôring. Da må fjøset forlenges for å få plass til en fôrsentral. I dag er det rundballeriver på låven, og fôret fordeles med hjulgrabb. Selv om fjøset skal modernisere er det ingen ønsker om å øke produksjonen. Resultatet kan faktisk bli noen færre liggebåser, slik at avdråtten må opp for å fylle kvota. Hvorvidt det fortsatt skal være plass til framfôring av oksene eller om flere kuliggebåser skal prioriteres er også et spørsmål de ferske brukerne må ta stilling til.

De er usikre på om dette er den beste løsningen og venter på tegninger fra andre

Tom pengepott

Investeringspotten til Innovasjon Norge går fort tom, og de skal stå klare til å sende inn søknaden 1/1 -2020. Karen Elise og August har også blitt kontaktet av Sør-Fron kommune som sonderte mulighetene for besøksgård, som er en ordning Innovasjon Norge står bak. Generasjonsskifteordningen i Innovasjon Norge skal utnyttes, og siden Karen Elise er kvinne kan hun få tilskudd opp til 70 prosent av kostnad (inntil 1,5 millioner kroner) innenfor denne ordningen.

Godt å få ta over

Karen Elise forteller at hun alltid har vært interessert i å ta over. Med en eldre bror som ikke har hatt interessen lå veien åpen. Hun syns det er spennede å ta over gården og vil etterhvert bli heltidsbonde på Steig. Johannes skal fortsatt være med i drifta, og selv om August Johan skal fortsette i jobben sin trenger han nok ikke bekymre seg for manglende sysselsettingsmuligheter på fritida.

Fra gårdsokse til semin

Johannes Steig, som er far til Karen Elise, forteller at han prøvde inseminering da han tok over gården i sin tid. Etter mye omløp gikk han over til å bruke gårdsokse, men med nye eiere fra 1. juli år er det genetikk på strå som gjelder. Johannes skal fortsatt delta i drifta. I sommer var det han som måtte ta ansvar for brunstkontrollen siden Karen Elise – som skal bli heltidsbonden – fortsatt jobbet utenom og ennå ikke hadde flyttet inn på gården. Det er konsentrert vårkalving i besetningen, med inseminasjon av kua på sommeren og kvigene etter innsett om høsten. Reintroduksjonen av semin har gått over all forventning. Bare 4 av 23 kyr som ble inseminert løp om.

– Jeg er nokså kry over det jeg har fått til med brunstkontrollen i sommer, sier Johannes med et smil.

Karen Elise ønsker å fortsette med konsentrert vårkalving med ønsket kalvingstidspunkt i april/mai for å utnytte merprisen for sommermelka. I beiteperioden går kua ut og inn av fjøset som de vil på dagtid, men de er inne på fjøset om natta.

Økende interesse for semin og embryo i fron

Fron-veterinærene Are Krogh og Gisle Bøye var begge interessert i å bli embryoveterinærer. Da de ikke ble prioritert til de første Genokursene tok de skjea i egne hender og tok kurs i England i desember i fjor. Nå venter de snart på at de første embryokalvene skal komme. I Fron er det to dominerende kalvingsperioder – vår og høst. Are forteller at de opplever økende interesse for embryo fra kundene sine.

– Flere snuser litt på optimalisering av avlen med embryo og REDX. I starten var utvalget av REDX på dunken for dårlig. Det tar også tid å kommunisere slik at bøndene ser de mulighetene og begrensningene som ligger i de nye avlsteknologiene.

Are mener spesielt besetninger som har brukt egen okse vil å mye å tjene på å rekruttere nye melkekyr fra embryoinnlegg. Noen sliter med brunstkontrollen, men hvis de oppdager blødning er det et alternativ å legge inn embryo framfor å vente på neste brunst.

– Men ofte er det jo de som har de beste besetningene som viser størst interesse for embryo, legger Gisle til.

Are og Gisle opplever at det er optimisme i området de betjener. Mange har bygd nye fjøs, og da ser de at økt interesse for avlen henger i hop med å satse. Flere unge bønder er i gang med å bygge og både kutall og melkeproduksjon holder seg oppe. De opplever positiv trend både når det gjelder semin og embryo. Melkerobot bidrar også til mer semin fordi det da blir litt mindre konsentrert kalving og ikke så farlig om ei ku skulle få et omløp. Bøndene synes nok embryo er i dyreste laget, men ingen kan klage på tilgjengeligheten med embryo på dunken til to av veterinærene (se side 118 om ny prising av embryo).

Vil bruke avlsrådgiver

Foreløpig har det ikke blir gjort noe aktivt med avlsplanen, men Karen Elise ønsker å engasjere avlsrådgiver. Hun forteller at hun og August Johan vil bruke rådgivertimer når de overtar, men at de vil bruke litt tid på å finne ut på hvilke områder. Geno-kontakt Bente Borgen sier hun selv synes det er lærerikt å ha med en avlsrådgiver på fjøset som ser alt med friske øyne, for en kan lett bli litt blind i eget fjøs.

Når det gjelder egenskaper vil Karen Elise prioritere melk – både mengde og tørrstoffinnhold. Embryo har vært diskutert, men konklusjonen har vært at det hittil har vært litt for dyrt. Geno-kontakt Bente skyter inn at det er fint å legge inn embryo på kyr eller kviger en ser blør uten at en har fått inseminert dem. Da slipper en å vente på neste brunst, og ikke minst når en ønsker konsentrert kalving er det et godt poeng. Til våren er planen å GS-teste kvigekalvene.

Levende produsentmiljø

Bente Borgen er Geno-kontakt og leder av arbeidsutvalget i produsentlaget. Samme dagen som Buskap er på besøk på Steig skal det være møte i produsentlaget på kvelden.

– Det er hele 45 påmeldte, og jeg tror det er ei stund siden vi har vært så mange, forteller Bente.

Hun legger til at halvparten av de påmeldte er unge, og det er i det hele tatt en god giv i produsentmiljøet i Fron. Det er mange unge som tar over og investerer i fjøsene sine. Hun registrerer også interesse både for kjønnsseparert sæd og embryo. Produsentene i Fron er heldige som har to embryoveterinærer i området, noe Bente mener er vesentlig for å få opp interessen og sikre kunnskapen blant bøndene. Det er et unikt hjelpemiddel til rask avlsframgang. At mange kan øke avlsframgangen ved hjelp av dette er Bente helt overbevist om! Interessen for REDX har foreløpig ikke vært så stort, men Bente tror det tar seg opp.