Karriere som samdriftsdeltaker
Ordnet arbeidstid og klare forventninger om at alt skal være i orden når nestemann skal ha fjøsuke
Flatejord i Sunnfjord kommune i Vestland
Marit Flatjord og Paal Rune Brosvik Flatjord
En av deltakere i Stardalen samdrift.
Kvote på 530 000 liter
11 000 kg EKM
32 kg kraftfôr per 100 kg EKM
80 MJ grovfôropptak
Robot
Marit og mannen Paal Rune Brosvik Flatjord tok over Flatjord i 1992. Faren Kåre Flatjord tilittsvalgt i NRF og var en foregangsmann på avl. De to døtrene Jorunn og Marit ble bitt av «utstillingsbasillen». Familien reiste på utstillinger både med sau og ku, og interessen for avl er stor. Når de to søstrene møtes diskuteres det avl. I forkant av at samdriftsfjøset ble bygget i 2007 var det lengre prosess der 5 bønder valgte å gå sammen om å bygge. Marit var aldri i tvil om å bli med i prosjektet. Fjøset hjemme var svært tungdrevet, og Marit kjente på at det ble for tungt for kroppen. Samtidig så hun muligheten til å utvikle et mer moderne driftsopplegg. Når Marit ser tilbake så opplever hun at turnusjobbinga med 7 dager på og 14 dager av har passet henne helt perfekt. På den måten har hun og hatt tid til flere andre ting blant annet å utvikle en ren sjeviot-besetning. Marit fremhever rasen som en enorm beiterase som passer vestlandsnaturen perfekt. I tillegg har hun sammen med to andre kvinner utviklet Stardalen sommerkafé.
Samarbeid gjør hverandre gode
Samarbeidet i fjøset har gått veldig bra, alle fem leverer fôr til samdrifta, mens tre deler likt på fjøsarbeid og bytter alltid søndag kveld. De skriver dagbok og har gode rutiner for hvordan arbeid skal utføres og system. De skriver ikke timer for fjøsarbeid, ei fjøsuke er ei fjøsuke. Skriver bare ekstra timer for klauvskjæring og store reparasjoner.
Når en skal samarbeide så er Marit sitt viktigste råd, det å la være å henge seg opp i bagateller, være litt raus og konsentrere seg om det som er viktig.
Kvinnenettverket kvinner med melk
Selv om Marit er veldig fornøyd med sine samarbeidspartnere i samdrifta, så vil hun fremheve kvinnenettverket, Kvinner med melk og Facebook-gruppa Nettverk for kvinnelige bønder. For Marit har det vært viktig. Det å kunne diskutere uten menn til stede gir helt andre svar og gir trygghet.
Førstegangskalvere
Marit ser absolutt utfordringer. Hun liker dårlig at det ikke er praktisk mulig å få til ei aktiv beiting slik fjøset er plassert. Kyrne er ute, men Marit opplever at en ikke oppnår den samme velferdsgevinsten. Alle dyr GS-testes og potensialet for å mjølke er stort. Hun opplever at potensialet hos førstegangskalverne er så stort at hun helst vil bremse litt. Skal jura holde mange laktasjoner så ønsker ikke Marit noen høgere ytelse. NRF kyrne har etter hvert en stor mjølkeevne, men jurfestene må fortsatt ha fokus.