Fôrprøver har nytteverdi
Til tross for at det blir stadig færre melkebønder her i landet, så viser statistikken at antall fôrprøver som tas ut holder seg godt oppe fra år til år. Det betyr at antall analysesvar per bonde har økt for hvert år.
Fagrådgiver i Tine
anitra.lindas@tine.no
Årsaken til flere fôrprøver per bonde er nok at stadig flere innser at det både er vanskelig å ‘lukte’ seg fram til næringsverdien på grovfôret, sjøl om nesa er til god hjelp for å avsløre feilgjæring. Men for eksempel fordøyeligheten er det umulig å avdekke ved hjelp av syn eller luktesans. Med økt produksjon og flere dyr enn for 10–15 år siden er det også blitt en større utfordring å få ‘sunt bondevett’ til å fungere som rettesnor for kraftfôrvalg og daglig kraftfôrtildeling – det er rett og slett vanskelig å ha så god oversikt over dyra at man får til å styre dette godt nok uten å ha hjelpemidler.
Ingen normale somre
En kan også føle på at det er nesten ingen somre som er normale lenger (hvis det noen gang har vært det…), og av den grunn kan en ikke stole på at kvaliteten som fôret blei analysert til i fjor er den samme i år, sjøl om ting er gjort likt og en har brukt omtrent det samme av gjødseltyper og -mengder.
Se forskjeller mellom år
Analysesvara er imidlertid ikke så enkle å tolke fra papiret som kommer fra laboratoriet – ta derfor gjerne en telefon til fôringsrådgiveren din for å diskutere analysesvaret du har fått. Dersom du tok analyse av de samme fôrpartiene i 2019 kan du få tilsendt en oversikt over fjorårets prøver sammen med årets – slik som vist i tabellen. Hvis man har gjort seg noteringer fra de to siste vekstsesongene så kan det være interessant å se disse i sammenheng med forskjeller i kvalitet mellom de to årene.
Men uansett er det viktigste at det du har fått analysesvar på gir et godt bilde av det grovfôret du har til disposisjon utover høst, vinter og vår, slik at du har et solid grunnlag for å få fylt kraftfôrtype (r) som passer godt til grovfôret som skal fôres til kyrne framover, og at rasjonene tilpasses det kyrne skal produsere og samtidig grovfôrkvaliteten de spiser.
Tabell. Eksempel på ulik fôrverdi på rundball fra samme areal i 2019 og 2020. Disse to forskjellige årene vil det ikke være rett å bruke samme kraftfôrsort, mye på grunn av forskjellen i proteininnhold/PBVp20. Og med forskjellen i fordøyelighet og fiberinnhold, vil også beregna kraftfôrmengde som trengs til en bestemt ytelse være forskjellig.
Grovfôrkvaliteter kan utfylle hverandre
Dersom du har fått analysert flere forskjellige partier som det er praktisk mulig å fôre fra samtidig, så kan du og rådgiveren din vurdere om nettopp det kan være en fordel, dersom enkelte av grovfôrkvalitetene dine utfyller hverandre. I andre tilfeller så er man bundet til å bruke av kun ett parti over en periode av praktiske grunner, og da er det viktig at det velges en kraftfôrtype som passer i samme periode.
Få samlet oversikt fra rådgiveren
Rådgiveren din kan sende utskrift som viser en samla oversikt over dine fôranalyser både per post og e-post. I oversikta er det fargekoder på ulike deler av analysene, der svært bra får blått fyll, bra får grønt, middels får gult og dårlig får rødt – vurderingskriteriene er da med utgangspunkt i at grovfôret skal spises av kyr med høyt produksjonspotensial og dermed høyt energibehov. Bra grovfôr for ei ku som produserer 45 kg melk om dagen er ikke bra fôr for ei tørrku …
Programmet som brukes til å lage disse oversiktene oppdateres ukentlig med nye surfôranalyser, så det kan gå opptil ei uke fra du får et analysesvar til rådgiveren har mulighet til å få dem ut på oversikta.