Utvidet i lengderetning med 18 x 10 meter

Olav forteller at de først kontaktet Tine og senere FK å få utarbeidet planer for ombygging av båsfjøset kombinert med et tilbygg i lengderetningen. Opprinnelig var det tegnet inn melkestall inntil det ble oppdaget at den ble for liten. Dermed måtte fjøset utvides i bredden eller lengden. Det endte med 20 cm utvidelse i bredden på tilbygget og en blå melkerobot. I dag er både Marie og Olav glade for at de endte opp med robot. Det er spaltegulv med åpen forbindelse i hele fjøset. Gulvet i båsfjøset måtte skjæres ut for å få lagt spalter. Taket i det gamle båsfjøset ble løftet 70 cm. Med tilbygget på 18 x 10 meter ble det plass til 22 liggebåser i enkeltrekke mot ene langsiden og fôrbrett mot den andre.

God utnytting av det gamle

I motsatt ende av tilbygget er noe areal som ikke var i bruk (tidligere hønsehus og silo) bygd om til ungdyr. I denne enden av fjøset er det også en kalvebinge og plass til kalvebokser. Planen videre er å fylle opp en gammel firkantsilo som ikke er i bruk og få plass til kalvebokser der. I andre etasje på gamledelen av fjøset er det støpt gulv på deler av arealet over gamlefjøset, og også bygd kontor med et vindu mot fjøset. Fôret fra tårnsiloen i enden av fjøsbygget fraktes på skinner til luke der fôret slippes ned. Tanken var egentlig en TKS fylltømmer i siloen, men dette måtte kuttes siden utstyret ikke lot seg skaffe. I fjøset kjøres fôret ut med trillebår. For å unngå å slite seg ut på oppdeling av frosne rundballer fôres det fra siloen fra ca. midten av november til ca. mars/april. På sikt er planen å få satt inn en rundballekutter slik at fôrets som slippes ned kan kjøres ut med en hjulgrabb.

Mye egeninnsats

Byggemessig var det en fordel at de kunne begynne med tilbygget samtidig som drifta gikk som normalt i båsfjøset fram til kyrne ble sendt til fjells. Gravingen startet i februar 2017, og i månedsskiftet august september spaserte kyrne over dørstokken. Olav og Marie la ned mye egeninnsats (isolering, med på grunnarbeid, montering innredning, maling og riving av forskaling med mere). Olav tok permisjon fra jobben i tre måneder pluss at han brukte ferien. FK fikk prosjektet, og byggingen ble utført av lokalt snekker- og betongfirma. Prosjektet var kalkulert til ca. 3,5 millioner, men endte til slutt en del høyere på grunn av ekstrakostnader i det gamle båsfjøset. Innovasjon Norge ga tilskudd på 600 000 kroner, Voss kommune ga støtte på 100 000 kroner (kraftfond) og med 400 000 kroner i egenkapital tok de opp et disponibelt lån på 4 millioner. Hele lånet ble ikke benyttet og i dag er lånet på ca. 3,2 millioner.

Ingen grunn til å vente med byggingen

– Det er ikke mer enn vi hadde måttet finansiere for å ha et sted å bo om vi ikke hadde vært bønder, sier Marie.

Litt tilpasninger

Rangordningen kommer fram i løsdrift, og et par båsskiller mot fôrbrett måtte inn etter at ei av telemarkskyrne begynte å løpe langs fôrbrettet og skremme unn alle de andre kyrne. Telemarkskyrne er også litt små for roboten. Ei av dem gjorde det til vane å vri seg rundt inne i roboten og tygge i filler melkeslanger. Marie og Olav opplevde også litt plunder med sjukdom i oppstarten, men nå er de problemene borte.

For å unngå smitte har det ikke blitt kjøpt inn dyr

Konsentrert høstkalving

Kyrne blir sint av i midten av juni og da blir det ikke levert melk igjen før 1. oktober. Med dagens fôrgrunnlag er Marie og Olav avhengige av å ha kyrne på fjellbeite om sommeren. Merpris for sommermelka frister, men med to fulle jobber utenom bruket kommer det godt med å slippe fjøsstell om sommeren.

NRF pluss noen Telemark

Olav sier det var faren som avlet inn noe Telemark i besetningen for å få mindre kalver og lettere kalvinger. Nå sier han at han ikke helt klarer å skille seg med dem. Hvis han skulle tenke melk og økonomi burde de ut av fjøset, men samtidig har Marie og Olav fundert på direkteomsetning av kjøtt fra telemarkskyrne som litt attåtnæring. De ser også at de har sine fordeler på beite. For å unngå smitte har det ikke blitt kjøpt inn dyr. Dette har ikke vært gratis men slik det ligger an nå vil de kunne produsere hele kvoten allerede i år.

Enten investere eller gi seg

– Vi kunne sikkert fortsatt med båsfjøset i 10 år til og økonomisk hadde vi tjent på det, sier Olav. – Men da vi hadde bestemt oss for å fortsette melkeproduksjonen på gården var det egentlig ingen grunn til å vente med byggingen.

Mens det rene fjøsstellet tok sju timer om dagen i båsfjøset, kan de få det unna på tre timer i det det nye. Med et enklere fôringsopplegg kunne de gjort det enda raskere. En skraperobot står også på ønskelista. Tid er viktig i en fase med små barn og jobber utenom fjøset.

Fjøset kan teoretisk klare en produksjon på 200 tonn, men Olav tror 150 tonn vil være mer passende. Hvis produksjonen skal øke er imidlertid forutsetningen at kvoteprisene kommer ned på et helt annet nivå. Framover er ambisjonen å forbedre avlen og Marie og Olav bruker avlsrådgiver. Selv om det har blitt grøftet noe areal, er det mere som står for tur. Håpet er at det på sikt betaler seg i grasavling og kvalitet der det slås og mindre opptråkking på beitet.