Meget godt fornøyd med robotmelking

Det første halvåret med robotmelking er unnagjort, og vi kan ikke si annet enn at vi er meget godt fornøyd. Jurhelsa er god, vi sparer mye tid og arbeid, vi har god oversikt over dyra og de har økt mye i melkeytelse sjøl om det ikke var et overordna mål for oss. Det eneste som gjør meg litt betenkt er at han som skal fikse roboten ved eventuelle feil, er langt unna. Vi har fått prøve vår første robotstopp. Det var egentlig en sensorfeil på en port, men det stoppa roboten helt. Vår mann fra DeLaval er fire timer unna på sommerføre, så vi er bare nødt til å krysse fingrene for at det ikke skjer noe prekært på en dårlig vinterdag. Da blir det spannmelking, og den muligheten har vi heldigvis. Men våre kyr får også alt kraftfôr i roboten, så systemet er sårbart.

Ingen vår i år

Våren ble det ikke noe av i år. Det gikk fra nesten full vinter til sommervær på kort tid. Det var litt krisestemning i finnmarkslandbruket i juni. Vinteren hadde vært lang og hard, og det hadde gått hardt ut over timoteien. Her på bruket var det varierende. På noen skifter var det helt utdødd, mens andre hadde berga brukbart. Vi måtte så om igjen alt vi sådde i fjor, det overlevde ikke vinteren. Det gjorde at vi kom litt på etterskudd med noe av det vi skulle sådd i år. Men oppsummeringen etter sesongen her hos oss er at avlinga ble sånn «normal minus». Ellers i Finnmark ble det varierende etter hvor mye overvintringsskader de forskjellige hadde, men noe godt fôrår ble det ikke. På grunn av lang frakt er det nesten uaktuelt å kjøpe fôr fra andre deler av landet, så det er viktig for oss at vi opprettholder mest mulig areal i drift i Finnmark. Det positive i år var at august var fin værmessig, og vi fikk slått årets gjenlegg og litt andreslått i rett tid. Vi mener det bør slås senest i slutten av august her. Da får graset, og særlig timoteien litt tid til å «komme seg» etter slått og før vinteren setter inn. I år ser det mye bedre ut enn det gjorde i fjor.

Mange traktorturer etter fôr

Vi har knapt med areal i utgangspunktet, så vi måtte kjøpe noe fôr fra nabobygda Nervei, fra et bruk som har sluttet med sau. Nervei er ei lita bygd som ligger ved Tanafjorden, i Gamvik kommune. Dette er en av de få bygdene som fremdeles driver fiske i kombinasjon med jordbruk. Det er ikke offentlig vei til bygda, men innbyggerne har gjort en kjempeinnsats, og ved hjelp av kommunen, fylkeskommunen og sametinget har de bygd en privat vei på 17 kilometer. Det ble også innvilget fem millioner kroner fra samferdselsdepartementet ved Liv Signe Navarsete i 2009. Dette er en sommervei, og resten av året er det snøskuter eller båt som er framkomstmiddel. Det var derfor viktig å få kjørt rundballene heim før snøen la seg på fjellet. Det ble mange turer med traktor og henger, først 19 kilometer langs beryktede fylkesvei 888 Bekkarfjord – Hopseidet, så 17 kilometer ned til Nervei.

Gode kort på hånden når vi skal argumentere blant annet mot drastiske kutt i produksjon av rødt kjøtt

Fullført møkkalagune

Ellers har prosjektet møkkalagune blitt fullført i høst. Dette skapte litt frustrasjon fordi duken til lagunen viste seg å være mindre enn vi hadde fått oppgitt. Det ga oss selvfølgelig en del ekstra arbeid og utgifter. Leverandøren tok på seg de ekstra kostnadene, men vi brukte mye tid både på avklaring av dette og på å rette opp feilen. Det var ikke aktuelt å få tilsendt ny duk, det ville ta minst to måneder og det hadde vi ikke tid til. Vi hadde heldigvis beregna rikelig med volum, så vi har fremdeles god plass til 12 måneders lagring. Det regner vi med blir nødvendig etter hvert.

Klimakalkulatoren lansert

Det skjer mye på klimafronten i landbruket for tiden. Jeg er fremdeles ikke helt komfortabel med at landbruket blir framstilt som klimaversting, og spesielt ikke at dyra våre skal være en trussel for klimaet på jorda. Vi skal selvfølgelig ta vår del av ansvaret, og jeg mener det er gjort en veldig god og nødvendig jobb med landbrukets klimaplan og at vi har fått en klimaavtale med regjeringa.

15. oktober ble klimakalkulatoren lansert. Den gir oss muligheter for en oversikt over utslipp på hvert enkelt gårdsbruk. Det igjen vil gi oss mulighet til å sett inn tiltak for å redusere utslippa. Som bonde har jeg vært spent på hvordan dette vil fungere. Jeg har i skrivende stund ikke gjort beregninger på egen gård, men har begynt å sette meg inn i hvordan dette skal fungere. Som de fleste bønder er jeg nok mest spent på om vi kan finne tiltak som vil fungere og ikke minst om dette krever store investeringer og mye jobb i forhold til dokumentasjon. Vi er også spente på om det vil komme ekstra ressurser til nødvendige investeringer.

Gode kort på hånda

Det ville vært vanskelig å forhandle med regjeringa om klimaavtalen, som ble underskrevet sommeren 2019, uten at vi hadde en god og realistisk plan på hvordan vi skulle gjennomføre dette. Når det nå jobbes med en stortingsmelding om norsk klimapolitikk mot 2030, er det betryggende å vite at vi har en klimaplan og en klimaavtale. Vi har en klimakalkulator som viser at vi har intensjoner om å gjennomføre det vi har forplikta oss til. Dette gjør at vi har gode kort på hånden når vi skal argumentere blant annet mot drastiske kutt i produksjon av rødt kjøtt. Noe som vil ha stor betydning for landbruk i hele landet.

Til slutt vil jeg gjerne få ønske alle kolleger rundt omkring i hele landet ei riktig god jul!