EU byr opp til grønn dans

EU-Kommisjonen har foreslått svært ambisiøse mål for bærekraft i unionen. Landbrukspolitikken blir et viktig verktøy for å nå målene, og blir forslagene gjeldende EU-politikk vil det utvilsomt påvirke norsk landbruk.

Kommisjonens mål for det de har kalt EUs grønne giv (Green Deal) er å ivareta det biologiske mangfoldet og skape en mer bærekraftig matproduksjon. Politikken skal underordnes Paris-avtalen om klima, FNs bærekraftsmål og de globale biodiversitetsmålene. Ambisjonen er intet mindre enn Europa som første klimanøytrale kontinent innen 2050. Allerede i 2030 skal 55 prosent av klimagassutslippene være kuttet.

Angrep er det beste forsvar, og derfor er det viktig at landbruket har offensiv bærekraftstrategi.

Hvis EU lykkes vil de sette globale standarder for matproduksjon. Som forventet er beskrivelsen av planene fulle av honnørord, men det mangler heller ikke på konkrete tiltak og målsettinger som kan bli krevende for landbruksnæringen å tilpasse seg. Når hele 40 prosent av jordbruksbudsjettet i EU skal gå til klimatiltak vil det merkes godt av EU-bøndene.

EU-regler for bærekraftmerking av næringsmidler kan bli del av EØS-avtalen. For å oppnå biomangfold skal minst 30 prosent av landarealet vernes. En tredjedel av verneområdene skal være under såkalt strengt vern som vil si at det ikke skal være menneskelig inngripen.

Mat-strategien (fra-jord -til-bord) innebærer at 10 prosent av landarealene skal omgjøres til landskap med høy grad av mangfold (buffersoner, brakkmark og lignende). Minst 25 prosent av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2030. Videre er målet 50 prosent reduksjon i kjemiske plantevernmidler, 20 prosent reduksjon i bruk av mineralgjødsel, 50 prosent reduksjon i antibiotikabruken i landbruket og strengere dyrevelferdsstandarder.

Mange av tiltakene som foreslås medfører økte kostnader og mindre konkurransekraft for bøndene, om dette ikke kompenseres. Noen av tiltakene som foreslås vil føre til nedgang i matproduksjonen. Økt avhengighet av matimport vil vel de fleste si er uforenlig med økt bærekraft, og derfor er det all grunn til å kritisk vurdere hvilke tiltak som er riktig å følge opp. På noen områder, som for eksempel antibiotikaforbruk, ligger vi også langt foran EU.

Angrep er det beste forsvar, og derfor er det viktig at landbruket har offensiv bærekraftstrategi. Landbrukets klimaplan er et godt eksempel på hvordan utfordringer bør møtes for å beholde mest mulig initiativ. Det positive er at EU ikke bare er ensidig opptatt av klimamålene. Det er lettere for landbruket å være offensive når temaet er bærekraft i et bredt perspektiv enn når all oppmerksomhet konsentreres om metanutslipp.

Når EU byr opp til grønn dans kan vi uansett ikke sitte i ro. Geno-prosjektene både for metanregistreringer og utvikling av indeks for fôreffektivitet er utmerkete eksempler på hvordan vi kan svare opp. Vi ser også at disse prosjektene vekker internasjonal interesse. Når det er Geno som blir invitert til å snakke om storfeavl og klima på det internasjonale seminaret «Breeders talk Green» nå i desember er det et resultat av posisjoneringen av NRF-avlen som bærekraftig.