På gård og i gruppe

I prosjektet har man valgt å rette søkelyset mot grovfôrproduksjonen på melkeproduksjonsbruk. Sju produsenter fra Rindal, Orkland og Ørland har deltatt. Fokuset hos Marie Skogrand i NLR Trøndelag, som har vært drivkraft i prosjektet, har vært å få til en forståelse hos hver enkelt gårdbruker på de talla som kommer fram i klimakalkulatoren. Alle brukere fikk først en individuell gjennomgang av sitt klimaregnskap for 2019 etter at alle nødvendige data var henta inn i kalkulatoren. Videre ble deltakerne oppfordra til å gjøre avlingsregistreringer på skiftenivå sesongen 2020 gjennom å telle og veie rundballer, og å ta ut fôrprøver.

Felles samling

Avslutningsvis ble deltakerne invitert til ei felles samling for å dele erfaringer og opplevelser og utveksle synspunkter om så vel klimakalkulatoren som rådgivingsopplegget. For NLR var det viktig å høste erfaring nettopp med hvordan klimarådgiving kan gjennomføres for ei gruppe, samt å få innspill fra produsenter på hvordan NLR bør arbeide med klimarådgiving videre. Fellessamlinga blei gjennomført som ei veksling mellom presentasjoner av resultater fra gårdsregnskapene, diskusjoner i gruppa og faglige innlegg ved NLRs rådgivere. I invitasjonen til samlinga blei det presisert at utbyttet for deltakerne ville bli best dersom de var villige til å være åpne om sine resultater fra Klimakalkulatoren. Slik åpenhet var greit for alle.

Sammenligning av gjødslingsplaner

Gårdbrukerne hadde med seg gjødslingsplanene sine og under flere av diskusjonene ble denne brukt som et grunnlag for analysen av resultatene og til å forklare forskjeller mellom gårdene. Lystgassutslipp er den viktigste bidragsyteren til klimagassutslipp i grovfôrproduksjonen og det var derfor avsatt mye tid til å diskutere dette. I gjennomsnitt for de sju gårdsbruka lå lystgassutslippet på 0,32 kg CO₂-ekvivalenter pr. kg tørrstoff produsert, og dette var på linje med gjennomsnittet for de 139 sammenligningsbruka for landets sett under ett som lå inne i kalkulatoren på det tidspunktet beregningene blei utført. Bak dette gjennomsnittet skjulte det seg en variasjon mellom de sju bruka fra 0,30 til 0,37 kg CO₂/kg TS. Sjøl om denne variasjonen ikke er veldig stor, ga det grunnlag for gode diskusjoner i gruppa. «Jeg bruker mye husdyrgjødsel og har derfor fått beregna høye lystgassutslipp sammenligna med NN som bruker mindre husdyrgjødsel. Forskjellen i beregna totalutslipp blir derimot ikke så stor fordi NN som bruker mye mineralgjødsel kommer ut med høyere indirekte utslipp enn meg.» Andre refleksjoner var at når vi sammenligna kun innenfor ett år (2019) så kunne tilfeldigheter bli sterkt utslagsgivende. For eksempel om man i det aktuelle året hadde mye gjenlegg og dermed lavere avlinger enn i et normalår. Husdyrgjødsla som skal fordeles er den samme, men avlingene blir mindre med mye gjenlegg. Sjøl om mineralgjødselforbruket er lavere, vil man i de fleste tilfeller få høyere utslipp pr. kg TS ved høy andel gjenlegg.

Betydning av avling

Avlingsnivået har stor betydning for lystgassutslippet som beregnes pr. kg tørrstoff. Klimakalkulatoren bruker forventa avlingstall fra Skifteplan såframt det ikke er lagt inn opplysninger om faktisk avling. I de fleste tilfellene blei det funnet godt samsvar mellom faktiske avlingsregistreringer i 2020 og avlingstalla som lå inne i Skifteplan. Tallmaterialet var imidlertid lite, og det er grunn til å tro at det kan være større forskjeller hos mange. Den største forskjellen mellom målt og forventa avling var hos brukeren som på grunn av overvintringsskader måtte snu mer av enga enn planlagt og som dermed også fikk mindre avling. Dette var en viktig vekker for deltakerne på samlinga. En av deltakerne oppsummerte avlingsdiskusjonen slik: «Vi har gjort avlingsregistreringer før, men kommer helt sikkert til å fortsette med det. Vårt mål er å treffe best mulig med innsatsfaktorene, både sett fra et klimaperspektiv og ut fra økonomiske hensyn. Da er det helt avgjørende å ha kontroll på avlinga.»

Slipp gassen og gir opp?

Produksjon og bruk av fossilt brennstoff anses av de fleste som den viktigste årsaken til økte konsentrasjoner av karbondioksid i atmosfæren og dermed også til klimaendringene. Sjøl om forbruk av drivstoff ikke belastes landbrukssektoren i det nasjonale klimaregnskapet, er det viktig å iverksette tiltak som kan bidra til redusert forbruk også i landbruksproduksjonen. Derfor er forbruk av diesel og annen energi inkludert i Klimakalkulatoren. Sammenligna med lystgassutslippa er utslipp fra direkte energibruk små i grovfôrproduksjonen, men samtidig kan noen enkle tiltak bidra til vesentlig reduksjon i forbruk av for eksempel diesel. «Ett effektivt tiltak er blant anna å slippe gassen og gire opp», sa en av NLR sine rådgivere på samlinga. At en av deltakerne hørte dette som et råd om å «Slippe gassen og gi opp» frambrakte mye latter. Heldigvis var det enighet om at klima-grupperåd slett ikke inspirerte til å gi opp, heller det motsatte.

Lærerikt å sammenligne seg med andre bruk

«Det er interessant og lærerikt å sammenligne seg med andre bruk, og særlig på konkrete tall». Deltakerne var dessuten skjønt enige om at mange usikkerhetsfaktorer og feilkilder til tross; resultatene fra Klimakalkulatoren er et godt utgangspunkt for gode og lærerike diskusjoner. «Det er viktig å få hjelp til å se bak tallene. Det får meg til å innse at sjøl om man får et tilsynelatende dårlig resultat (høyt klimaavtrykk), trenger det ikke å bety at man har gjort en dårlig jobb.» Flere framholdt at gjennomgangen har bidratt til bevisstgjøring rundt egen drift, og det faktum at god agronomi og «å gjøre ting til rett tid» er avgjørende faktorer for å oppnå reduserte klimagassutslipp fra landbruket. «Det skal bli spennende å møtes for å diskutere resultatene fra 2020 når de er klare» var noe av det siste som blei sagt under samlinga.

NLR Trøndelag håper og tror at klimagrupperåd er et tjenestetilbud flere vil ønske å benytte seg av i tida framover.