Utvikling av nye modeller for melkeegenskaper for NRF
Mer presise modeller for beregning av avlsverdi for de ulike egenskapene i avlsmålet er viktig avlsframgang og konkurransekraft internasjonalt.
Avlsforsker i Geno
oyvind.nordbo@geno.no
Når det korrigeres for krysningsfrodighet vil slekter med mye dansk/svensk/finsk genetikk gå ned i avlsverdi, spesielt på melkemengde, kg protein og kg fett. 11284 Skretting er eksempel på NRF-okse som vil gå ned i avlsverdi for kg protein. Foto: Jan Arve Kristiansen
Avlsavdelingen har det siste halve året jobbet intenst med modellforbedringer, for å kunne gjøre en bedre seleksjon i avlsmaterialet og for å styrke konkurranseevnen internasjonalt. Vi har nå i første omgang konsentrert oss om melkeegenskapene og eksteriøregenskaper. Begge disse egenskapsgruppene er viktige både for norske bønder og for den internasjonale konkurransekrafta til Geno. På melkeegenskapene nærmer vi oss modeller med god presisjon. Avlsverdier fra disse ble sendt inn til Interbull, som en prøveleveranse, nå i begynnelsen av september for å teste de nye modellene i Interbulls testregime, og for å gjøre sammenligninger mot andre lands indekser.
Flere laktasjoner
I modellene som har blitt brukt for seleksjon de siste årene, har man brukt informasjon fra de tre første laktasjonene som grunnlag for å beregne avlsverdier for årlig produksjon av melk, kg protein, kg fett, proteinprosent, fettprosent og celletall. I Kukontrollen foreligger det imidlertid data også for senere laktasjoner, og vi ønsket å utnytte noe av denne informasjonen inn i avlsverdiberegninga. I stedet for å stoppe på tre laktasjoner har vi derfor nå også inkludert data for fjerde og femte laktasjon, noe som umiddelbart vil gi høyre sikkerhet av kuas avlsverdi.
Inkludering av flere laktasjoner vil også påvirke hvilken genetikk som er gunstig for egenskapen. Kyr som gjør det bra i fjerde og femte laktasjon vil få et positivt bidrag i avlsverdiene, mens dyr som melker forholdsvis dårlig i disse laktasjonene vil falle i avlsverdi for melkegenskapene.
Innavl og heterozygoti
Når dyr genotypes leser man av SNPer (basepar der man vet det er variasjon mellom dyr). Dersom begge kromosomkopiene (både det man har arva fra mor og den fra far) er like, det vil si AA eller BB, sier man at dyret er homozygot, mens dersom dyret har to ulike baser (AB), sier man at det er heterozygot.
Når et dyr får veldig likt arvemateriale fra både mor og far (som skjer dersom mor og far er i slekt), vil man få en stor andel homozygoti i genotypene. I motsatt fall, dersom mor og far er helt ubeslektet, vil dyret ha en større andel heterozygote SNPer. Andel heterozygote SNPer er derfor et relativt presist mål for innavl. For genotypede NRF-dyr med far med norsk stamboknummer er gjennomsnittlig heterozygote SNPer 0.35, mens dersom far er Viking Rød, er gjennomsnittlig heterozygoti 0.36, se figur 1.Krysningsfrodighet
Når man krysser to raser, vil ofte avkommet få en høyere prestasjon enn gjennomsnittet til foreldrene. Dette kalles krysningsfrodighet, eller heterosis på fagspråket. Dette er ikke arvelig i den forstand at effekten halveres for hver generasjon. Det er altså, i motsetning til ordinær avlsframgang, ikke varig over tid. Dersom man ikke korrigerer for dette, vil effekten av krysningsfrodighet feilaktig bli innbakt i avlsverdiene. For å korrigere for krysningsfrodighet har vi brukt andel heterozygote markører, SNPer, som informasjon inn i avlsverdiberegningene. Vi har imidlertid ikke genotyper på alle dyr, så for dyr uten genotypedata har vi estimert heterozygoti basert på stamtavla til dyret.
Korrigering viktig internasjonalt
For egenskapene melkemengde, kg protein og kg fett ser vi at importokser og dyr med stor andel genetikk fra andre populasjoner enn NRF faller i avlsverdi. Dette indikerer at disse egenskapene har en relativt stor krysningsfrodighet. På den andre side ser det ut til at avlsverdiene for proteinprosent, fettprosent og celletall er relativt uavhengig av mengden heterozygoti.
Korrigeringa for krysningsfrodighet vil ikke minst være viktig for den internasjonale konkurransekrafta til NRF. I Nordisk AvlsverdiVurdering (NAV) sine avlsverdiberegninger for Viking Rød har dette blitt korrigert for, og dette har gjort at NRF-okser har gjort det relativt dårlig på deres skala. Når vi også korrigerer for krysningsfrodighet, ser vi også at mange Viking Rød-okser faller i avlsverdi på vår skala, og dette vil gjøre at man vil få en mer riktig og «rettferdig» sammenstilling av rød genetikk på internasjonale skalaer.
Figur 1: Andel heterozygote SNPer på dyr med NRF-far og Viking Rød far. Heterozygotien for dyr med NRF-far er normalfordelt rundt et gjennomsnitt på 0.35, mens for dyr med Viking Rød far er den normalfordelt rundt et gjennomsnitt på 0.36.
Nye beregninger av arvbarheter
Nye datasett ble brukt til å beregne arvbarheter. Vi tok utgangspunkt i dagens modeller for å beregne arvbarheter, og i tillegg til å modellere krysningsfrodighet ble også effekt av melkesystem modellert. Arvbarhetene (andelen av egenskapenes varians som skyldes genetikken) var stort sett omtrent på det samme nivået som har blitt estimert tidligere. Unntaket var celletall, der arvbarhet gikk kraftig opp fra 0.13 til 0.3. Med ny statistisk modell, vil det dermed være enklere å oppnå genetisk framgang for celletall.
Vil få endringer i avlsverdier
Til sammen vil disse endringene gjøre at vi får noen endringer i avlsverdiene. Dersom man ser på stambokførte okser født de siste 20 åra, er korrelasjonen mellom ny og gammel indeks på 0.99 for både kg melk, kg protein og kg fett og celletall, mens for fett og proteinprosent er korrelasjonen 1.00. Endringene vil bli mest merkbar for dyr født de siste fem årene med få eller ingen døtre med informasjon, men man vil også kunne se enkeltdyr med mange døtre får endringer. For eksempel ser vi at slekter med mye innslag av dansk/svensk/finsk genetikk vil falle, spesielt på melkemengde, kg protein og kg fett. Eksempler på okser som faller på kg protein er 11284 Skretting som faller fra en indeks på 122 til 113. Andre slekter vil komme bedre ut av endringene, som for eksempel 11384 Thorshaug, som øker indeksen for kg protein fra 138 til 143. For celletall ser vi blant annet at eliteoksen Jo-Onstad P går opp fra en avlsverdi på 104 til 113.
Fra november eller april neste år
Vi venter spent på respons på endringene fra Interbull, og vi vil tidligst kunne ta i bruk de nye modellene i avlsverdiberegninger fra november. Dersom vi ser at vi må gjøre ytterligere endringer vil vi sende inn til ny Interbull-test i januar, og da vil modellene i kunne tas i bruk i avlsverdiberegningene fra april 2021.