Stort materiale fra mange land og alle kontinenter

Artikkelen til Belaji Bhavadharini er basert på PURE-studien (The Prospective Urban Rural Epidemiology – PURE study). Kostholdsundersøkelser er alltid vanskelig å gjennomføre fordi en er avhengig av opplysninger deltakerne gir om kosthold og en rekke andre faktorer som kan påvirke resultatene. Samtidig er det fort å feiltolke påviste sammenhenger som årsak-virkning. Styrken i dette datamaterialet er det store omfanget med data fra over 147 000 personer og at disse er fra 21 ulike land spredt over alle fem kontinenter.

Melkefett og metabolsk syndrom

Analysene viste at høyt inntak av meieriprodukter (minst to enheter pr. dag sammenlignet med null) var assosiert med lavere forekomst av metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse for fem stoffskifteunormaliteter: høyt blodtrykk, fedme (spesielt knyttet til magefett), høyere innhold av triglycerider, lavt innhold av HDL kolesterol og økt innhold av glukose i blodet. Forekomst av metabolsk syndrom er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsjukdommer, type 2 diabetes og for død.

Det ble funnet at høyere inntak av meieriprodukter med naturlig fettinnhold, enten alene eller sammen med magre meieriprodukter, var assosiert med lavere forekomst av metabolsk syndrom. Imidlertid kunne ikke analysene påvise noen slik sammenheng mellom inntak av fettreduserte meieriprodukter (lett-varianter) og forekomst av metabolsk syndrom.

Positivt for blodtrykk og diabetes

I en analyse som omfattet 13 640 personer med høyt blodtrykk og 5 351 personer med diabetes hadde gruppen som hadde et inntak av minst to enheter med meieri­produkter daglig en lavere forekomst av både høyt blodtrykk og diabetes sammenlignet med de som ikke hadde meieriprodukter i kostholdet sitt. Meieriprodukter med normalt fettinnhold hadde positiv effekt på både høyt blodtrykk og diabetes.

Ikke samme effekter av lett-variantene

Hovedkonklusjonen til Belaji Bhavadharini og medforfatterne er at høyere inntak av meieriprodukter med normalt fettinnhold – men ikke tilsvarende produkter med redusert fettinnhold – er assosiert med lavere forekomst av metabolsk syndrom og færre tilfeller av høyt blodtrykk og diabetes. I artikkelen blir det vist til at det er økende vitenskapelig grunnlag for at meieriprodukter, og da særlig produkter uten redusert fettinnhold og fermenterte produkter som ost og yoghurt påvirker stoffskiftet i en retning som reduserer risiko for metabolsk syndrom.

Fedme hos barn tredoblet

Utgangspunktet for Shelley M. Vanderhout og medforfatterne er det økende problemet med fedme hos barn. Dette problemet har tredoblet seg de siste 40 årene og i Nord-Amerika er 1 av 3 barn nå overvektige eller fete. De fleste barn i Nord-Amerika konsumerer kumelk daglig, men kostholdsrådene anbefaler fettredusert melk (0,1 - 2 prosent fett) for å redusere risikoen for fedme. Artikkelen er basert på 28 vitenskapelige studier av sammenhengen mellom melkefett og overvekt/fedme.

Melkefett og mindre fedme

Konklusjonen i artikkelen er at det er en sammenheng mellom høyere inntak av melkefett og lavere forekomst av fedme. De finner i studiene de har analysert holdepunkter for at det er en sammenheng mellom inntak av helmelk og lavere risiko for overvekt eller fedme, men at de ikke finner denne sammenhengen for fettredusert melk. Artikkelforfatterne finner ikke holdepunkter for at anbefalingen av fettredusert melk til barn minsker risikoen for utvikling av fedme.

Økt metthetsfølelse

Flere forklaringsmekanismer for sammenheng mellom melkefett og overvekt hos barn har blitt lansert. En teori er at helmelk erstatter kalorier fra mindre sunn mat og da spesielt mat/drikke med høyt sukkerinnhold. En annen teori er at høyere inntak av melkefett induserer stoffskiftereaksjoner som gir metthetsfølelse og reduserer behovet for inntak av annen kaloritett mat/drikk. En tredje teori er at lavere metthetsfølelse ved å drikke lettmelk/skummet melk resulterer i økt melkekonsum og overvekt.

Artikkelforfatterne understreker at melkefett har noen effekter på stoffskiftet som er gunstige med tanke på hjerte- og karsjukdommer. Typen fett i melk – inkludert trans-palmefettsyre – har blitt satt i sammenheng med mindre fedme, lavere innhold i blodet av LDL-kolesterol og triglycerider

Fra lettmelk til helmelk?

Belaji Bhavadharini og medforfattere mener at meieriprodukter kan være en fornuftig og billig måte å redusere forekomsten av metabolsk syndrom, høyt blodtrykk, diabetes og hjerte- og karsjukdommer globalt, forutsatt at resultatene bekreftes i nye studier som er tilstrekkelig store og langvarige. Som kostholdsrådene i USA er tilsvarende norske og europeiske klare i anbefalingen av at anbefalt inntak av meieriprodukter skal være i form av fettreduserte varianter. Ny forskning sår tvil om en slik anbefaling egentlig er riktig. Hvis de positive effektene av melkefettet på risiko for fedme og diverse stoffskiftesjukdommer underbygges i videre forskning kan det føre til at kostholdsrådene må snus helt om og anbefale fete meieriprodukter framfor de magre. Kanskje vil vi en gang i framtida se tilbake på lansering av lettmelk og lettost som feilgrep i forhold til helse og overvekt?