Først ute er melk- og grovfôrproduksjonen.

Prosjektet Klimasmart landbruk har vært ansvarlig for utvikling av Klimakalkulatoren. Klimakalkulatoren eies av selskapet Klima­smart Landbruk som har 18 organisasjoner i landbruket på eier­siden. Prosjektet har hatt fokus på utviklingen av kalkulatoren og rådgiving i tilknytning til denne. Tine og Norsk Landbruksråd­giving har vært sentrale i del­prosjekt rådgiving. Rådgivere fra begge organisasjonene har vært med på å teste kalkulatoren hos en del melkeprodusenter i utviklings­perioden.

Digitalt verktøy

Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som henter de opplysningene som trengs for å gi en sannsynlig beregning av klimagass­utslippene på den enkelte gård. Til grunn for beregningene ligger gårdsmodellen HolosNor^®. ­Klimakalkulatoren for melk og grovfôr bruker data fra systemer de fleste bøndene forholder seg til i dag; Kukontrollen, Skifteplan og gårdsregnskapet.

Hva trengs for å komme i gang

Når bonden klikker seg inn på ­Klimakalkulatoren på Klimasmart landbruks webside, blir bonden bedt om å gi samtykke til at ­klimaberegningen settes i gang. Er datagrunnlaget på plass, får bonden opp et beregnet utslipp for sin produksjon. Er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig, får ­bonden melding om det. Målet at flest mulig av dataene opplysningene som trengs i beregningen skal kunne hentes inn elektronisk og at det i minst mulig grad skal være behov for manuelle registreringer.

Et bærende prinsipp for bruk av Klimakalkulatoren er eierskapet til data; det er bonden selv som bestemmer at det skal gjøres en klimaberegning for gåden, og det er bonden selv som bestemmer hvilke rådgivere eller organisasjoner som får tilgang til det beregnede klimautslippet.

Det er laget to enkle e-lærings­kurs som bonden kan ta. Disse ligger i tilknytning til Klimakalkulatoren og tar for seg klimagasser i landbruket og Klimakalkulatoren.

Rådgiving og kompetanse

Tine har rådgivere i alle distrikter som, sammen med rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving (Nlr), har vært med på å teste ut klima­kalkulatoren hos noen utvalgte melkeprodusenter. Samtidig har disse bygget ­kompetanse ved blant annet å delta på Nmbu sitt etterutdanningskurs. Spesialiseringskurset innen klimagasser har hatt som avsluttende eksamen å gjennomføre et klimabesøk hos en melkeprodusent sammen med en NLR-rådgiver; analysere drifta og sette opp tiltaksplan.

Tine og Nlr gjennomfører nå i oktober/november et felles kursopplegg for over 200 rådgivere i de to organisasjonen. Gjennom tre Teams/digitale kurs får råd­giverne innføring i klimagassene fra plante- og husdyrproduksjon, gjennomgang HolosNor-modellen og klimakalkulatoren. Den siste samlingen er en praktisk oppgave dere rådgiverne fra de to organisasjonen sammen skal analysere utslippene fra et melkeproduksjonsbruk og foreslå tiltak for å redusere utslippene

Det vil utvikles tilbud om klimarådgiving; gårdsbesøk, grupperåd, samt fagmøter og kurs. Flere aktører vil spisse sitt klimafokus. Det blir også mer aktuelt å ta med klima i den ordinære produksjonsrådgivingen fra Tine og Nlr.

Klimakalkulatoren

Ett annet av satsingsområdene i Landbrukets klimaplan er mer ­klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere kyr. Tine har nylig sammen med Nmbu, Animalia, Nortura, Tyr og Geno søkt om midler til et forskningsprosjekt der en av målsettingene er å ta inn helse i Holos Nor-modellen og ­Klimakalkulatoren for å kunne underbygge fortrinnet vi har ­gjennom god storfehelse.

Forventninger fra varemottakerne

Flere av varemottakerne vil etterhvert stille krav om at deres leverandører kan dokumentere klima­avtrykket i produksjonen. Vi vet at mange forbrukere er opptatt av klima og bærekraft. For Tine vil det være viktig å kunne dokumentere klimautslippene fra leverandørene på samme måte som vi nå dokumenterer dyrevelferden ­gjennom Dyrevelferdsindikatoren. Vi håper melkeprodusentene vil være nysgjerrige på Klimakalkulatoren og hvordan den vil slå ut for deres produksjon.

Gode for både klima og lommebok

Så er det viktig å ha et fokus på at god drift er godt for klimaet. Tiltakene som settes inn på områdene fôring og fôrdyrking er ikke gode bare for klimaet, men også for lommeboka.