Større sjølforsyning av både energi og protein fra egen gård
Motivasjon og virkemiddelbruk er nødvendig for å få fart på norskandelen.
solveig.goplen@geno.no
Målet på Gaalaas er tre ganske likeverdige slåtter med tørrstoffinnhold mellom 30-40%. Fôringslinja er enkel med fôrsentral, med plass til mange rundballer og minilaster. Valset korn tildeles på fôrbrettet.
Denne arbeidsuka har gitt meg vann på mølla. På mandag deltok jeg på danske Seges sitt webinar om grasprotein, der fokus var på hvordan tidlig høstet gras kunne erstatte høyverdig protein til gris og fjørfe. I dag onsdag kunne jeg lese Johnny Ødegård, konserndirektør i Tine og Kristin Malonæs, administrerende direktør i Geno, sin felles kronikk i Nationen, der norskandelen er tatt opp som en viktig spydspiss.
De gode eksemplene
Stein Olav Snesrud og familien har tatt over hjemgården fra nyttår. Gjennom mange år har Stein Olav vært aktivt med særlig på fôrdyrkinga, men som landslagssmører er han mye på farten store deler av året.
Energi og protein produsert på egen gård vil være en vinnersak. Samtidig leter redaksjonen i Buskap etter de gode eksemplene. Hvor er bøndene som oppnår høyt grovfôropptak og som baserer seg på mest mulig norsk fôr når kraftfôrblandinger velges? Personvern er en mulig årsak til at de gode historiene ikke kommer på blokka vår. Derfor går utfordringen til leserne: Har du en suksesshistorie, så la oss ta del i den. Kanskje kan historia handle om endring i slåttesystemet ditt, valg av engfrøblandinger, registrering av faktisk avlingsnivå for å få satt opp en mer korrekt gjødselplan eller om hvordan gjødselplanen ble korrigert ut fra faktisk husdyrgjødselprøve. Eller om deg som satte opp en ekstra kraftfôrsilo som gir mulighet for å bruke mer stivelsesrikt norsk kraftfôr i botn og toppe det med de eksklusive blandingene. Eller om deg som gjennom år har praktisert flat tilleggsfôring med beiting og oppnådd gode resultater. Jeg er freidig nok til å påstå at skal den norske fôrandelen økes må de gode historiene deles.
Figur 1: Meierileveransen
Fôrprøver avslører
Ved å legge vekt på proteinnivået i grovfôret kan behovet for innkjøpt protein reduseres. Slåttestrategi og kløverinnhold er verdt å fokusere på. Ved å velge blandinger som er naturlig proteinrike og satse på ei strategisk høstetid med høg energiverdi i graset vil nivået av energi og protein øke raskt. Fôrprøvene bør danne grunnlaget for å bestemme beste match med kraftfôr. I siste nummer av Kvæg leser jeg at ved å øke fra fire til fem slåtter i Danmark så øker de innholdet av råprotein med 10–25 gram per kg tørrstoff. Da snakker vi virkelig om marginjakt. Og for den norske mjølkeprodusenten snakker vi ofte om at overgang fra to til tre slåtter er knyttet opp mot avlingsnedgang. Jeg stilte spørsmålet til NLR om det er mulig å si noe om avlingsnedgang ved å endre fra to til tre slåtter. Her er det så mange forutsetninger at det er vanskelig. Fokus bør være på å lage ei bestilling fra fjøset på kvaliteter og mengde. Deretter settes det opp en plan for valg av arter og antall slåtter for å nå kvalitet og mengde. Fokus kan og endres fra avling målt i kilo tørrstoff/FEm til fordøyelig energi. En spennende innfallsvinkel som Buskap bør utdype mer i "grasnummeret" på nyåret.
Fôrprøve |
Tørrstoff |
NEL 20 |
Råprotein |
|---|---|---|---|
1slått 2019 |
22,5 |
5,78 |
146 |
2slått 2019 |
30,0 |
6,07 |
186 |
3slått 2019 |
30,8 |
5,97 |
143 |
1slått 2018 |
41,7 |
6,04 |
150 |
2slått 2018 |
51,5 |
6,60 |
193 |
3slått 2018 |
22,0 |
5,83 |
218 |
1slått 2017 |
35,9 |
5,75 |
170 |
2slått 2017 |
31,8 |
6,63 |
218 |
3slått 2017 |
35,0 |
6,37 |
146 |
Eget korn i fôrrasjonen i flere generasjoner
Kalenderen hadde så vidt skiftet fra mai til juni da Stein Olav Snesrud bekreftet at 1. slåtten på Gaalaas i Furnes utenfor Hamar var startet. Den årlige jakta på energirikt og proteinrikt grovfôr er i gang. I disse dager avsluttes årets eventyrlige vekstsesong. Det ser ut til at 4.slåtten blir for liten til at det er verdt å høste den. Det ble for tørt på tampen, men det ga gode innhøstingsforhold for ei god kornavling. Gjennom årstider har foreldrene til Stein Olav kombinert valset hjemmeavlet korn og topp grovfôrkvalitet med innkjøpt kraftfôr. Valset korn har sørget for rask energi til vommikrobene og mjølkeoppgjøret har bokstavelig talt vært fett. Og fôrprøvene bekrefter at fôret som er høstet er både energirikt og proteinrikt. Ole Anders har vært en perfeksjonist på jordet og var tidlig ute med å bruke Tine Optifôr, der han fikk en bekreftelse på at det var «beste treff» med å kombinere tidlig høstet grovfôr, med stivelsesrikt eget korn og toppe det med ei alminnelig god kraftfôrblanding. Om virkemiddelbruken, med prisnedskriving på korn slett ikke stimulerte til bruk av eget korn likte både bonden og kua energirikt og nærprodusert fôr.
Tørrstoff |
NEL 20 |
Råprotein |
OMD |
iNDF |
Sukker |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
1 slått 2 års eng |
43,7% |
6,47 MJ/kgTS |
167 g/kg TS |
76,8 % |
138 g/kg NDF |
74 g/kg TS |
2 slått 2 års eng |
45,6% |
5,79 MJ/kgTS |
166 g/kg TS |
71,7 % |
199 g/kg NDF |
35g/kg TS |
Må gjøres noe med virkemidlene
Fra årsskiftet tok Stein Olav og familien over gården. At opplegget med mye og godt grovfôr sammen med eget korn er på ønskelista til varemottaker er spennende. Likevel må det trolig gjøres noe med virkemiddelbruken for å få bøndene til å endre driftsopplegg.
Oppfordringa fra Stein Olav, bruk vekstsesongen klokt, ikke drøy 1 slåtten. Den lyse fine tida må brukes til vekst og ikke til blomstring.