Høy brunstaktivitet gir bedre fruktbarhet

Et forskningsprosjekt ved University of British Columbia i USA har analysert data fra aktivitetsmålere i forbindelse med brunst. Konklusjonen er at kyr med liten økning i aktivitetsnivå under brunst har lavere sannsynlighet for drektighet etter inseminasjon og økt sjanse for embryo- eller fosterdød. En økning i aktivitetsnivå på mer enn 400 prosent var korrelert til 8,2 prosent tap av drektigheter, mens aktivitetsøkning på 300 prosent eller mindre var korrelert til tap av drektighet på 19 prosent eller mer.

Hoard`s Dairyman 10. mai 2020

Råmelk kan inneholde resistensgener

Upasteurisert melk som selges i amerikanske butikker kan inneholde store mengder antibiotikaresistensgener viser en undersøkelse fra University of California, Davis som er publisert i Microbiome. Undersøkelsen viste også at bakteriene som hadde disse genene kunne overføre dem til andre – og sjukdomsfremkallende – bakterier og potensielt bidra til spredning av resistensgener. Det pekes på at det er viktig å oppbevare rå og upasteurisert melk kaldt for å unngå oppblomstring av bakterier med resistensgener. Om lag tre prosent av befolkningen i USA konsumerer melk som ikke er pasteurisert.

thedairysite.com/news

Skum til å dekke siloen

Forskere i Tyskland har utviklet et produkt som kan sprayes på graset i plansiloen som alternativ til å dekke til siloen med plast. Skummet størkner og skal ligge på til siloen brukes, men vil brytes ned naturlig etter det. Et slikt produkt vil redusere bruken av fossil plast. Selv om produktutviklingen har pågått over 12 år, forventes det at ytterligere tre år vil gå før et ferdig produkt er på markedet.

Husdjur 5/2020

Stor variasjon i N-effektivitet

Et forskningsprosjekt med deltakere fra Danmark, Irland, Belgia og Storbritannia viser stor variasjon i hvor effektivt melkekyr omsetter protein i fôret til protein i melk (N-effektivitet). Det ble registrert N-effektivitet fra 20 til over 70 prosent, med et snitt på 38.

Kvæg 7/2020 – Journal of Dairy Science, mai 220

Minst tre laktasjoner

Sarah Potts skriver i Maryland Moos at kyrne først når sitt produksjonspotensial i eller etter den tredje laktasjonen. I USA er gjennomsnittlig holdbarhet på 2,8 laktasjoner. Hun oppfordrer til å bruke management og genetikk til å forbedre holdbarheten i besetningen og slik redusere oppdrettskostnadene. Men det blir feil å holde på ei ku med helseproblemer bare for å forbedre holdbarheten. På samme måten blir det feil å utrangere ei ku som er frisk og produktiv bare fordi det er ei kvige som kan overta plassen. Hvis ei ku bare fullfører en laktasjon vil hun ha vært i produksjon bare 29 prosent av sin levetid. Fullfører kua fire laktasjoner har hun produsert og gitt inntjening i 57 prosent av sin levetid.

Hoard`s Dairymanjuli 2020

Sjekk urin-pH på sinkyrne

Forsuring av fôret de siste ukene før kalving forebygger melkefeber. Seges i Danmark anbefaler en forsuring på – 80 til 100 meq. pr. kg tørrstoff. Men CAB-verdiene er ikke eksakte mål på forsuring siden salter har forskjellig virkningsgrad. Det anbefales derfor å følge opp med måling av urin-pH som skal være under 6,5 og gjerne 5,5 eller lavere.

Kvæg 6/2020

Kjøttfesæd på alle melkekyrne

Den danske økobonden Kristian Therkildsen forteller i Kvæg at han konsekvent bruker sæd fra simmental-okser til alle melkekyrne og like konsekvent kjønnssortert sæd til alle kvigene. Slik skjer all rekruttering fra kviger og Kristian mener han på denne måten oppnår den største avlsframgangen i besetningen. Selv om han innrømmer at det kan være smertefullt å inseminere gode kyr med kjøttfesæd, mener han det er nødvendig for å opprettholde avlsframgangen. Han driver også trerase rotasjonskrysning i besetningen med Holstein, RDM og Jersey. Alle melkekyrne er krysninger. Kristian har 254 årskyr med en avdrått på 10 519 kg EKM.

Kvæg 7/2020

Avhorning og alder

To forskere ved University of California har prøvd å finne svaret på når kalvene bør avhornes. Forskerne sammenlignet avhorning ved 3 og 35 dager og undersøkte sårheling og smertereaksjon. Avhorningen skjedde med lokalbedøvelse og smertelindrende behandling. Sårene etter avhorningen var fullstendig avhelet i snitt to måneder etter, og det var ingen forskjell på de to gruppene. Det var heller ingen forskjell i smertefølsomhet målt lokalt ved såret. Imidlertid hadde kalvene som ble avhornet bare tre dager gamle en generelt høyere smertefølsomhet (målt på låret). Konklusjonen er at tidlig avhorning ikke har noen fordeler, men kan medføre negativ effekt på kalvenes smertefølsomhet på lengre sikt.

Bovi, juli 2020

Kyrs kommunikasjon

Det er lite forskning om hvordan kyr kommuniserer. En ny internasjonal studie fant at både rauting og annen kommunikativ atferd er situasjonsavhengig. Ved vanskelige fødsler hadde rautingen lengre varighet og lavere frekvens enn ved separasjon fra kalven, og var som regel kombinert med åpen munn og utstrakt tunge. Slik kunnskap kan gi verdifull informasjon og være et lovende verktøy i arbeid med dyrevelferd.

Viten/Green, A. et al., Applied Animal Behaviour Science, 5
August 2020.

8 ukers sintid for lenge?

En studie ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) som omfattet data fra 78 000 laktasjoner har sett på hvordan lengden på sintiden påvirker avdrått, helse og fruktbarhet. Bakgrunnen for studien var at avsining betyr stress for kua og økt risiko for jurbetennelse, og derfor ville en se på effekten av en avsining lenger ut i laktasjonen (og dermed kortere sintid). For kyr med kort sinperiode (30 – 39 dager) var avdråtten noe lavere i første måned av laktasjonen, men forskjellen var marginal når en så på avdråtten for 305 dager. Eneste forskjell i helse og fruktbarhet var at kyr med kort sintid ble utrangert i noe mindre grad enn kyr med normal eller lang sintid (lengre enn 70 dager). Kyr med sintid over 70 dager hadde også større problemer med å bli drektige.

www.slu.se/Preventive Veterinary Medicine februar 2020

Tips for blanding av melkeerstatninger

Den canadiske storferådgiveren Rob Costello mener at blanding av melkeerstatning ikke er så enkelt som det virker og at det er mange muligheter for å gjøre feil.

1. Vei alltid opp pulveret. Ikke stol på målekoppene som følger med fordi innholdet kan variere fra sekk til sekk.

2. Om du tilsetter pulver til en bestemt mengde vann eller om du blander pulver og vann til den mengden du ønsker har betydning for tørrstoffinnholdet i den ferdige blandingen fordi pulveret øker volumet litt.

3. Tilsatt alltid pulveret til vann (og ikke omvendt). Bruk sausvisp eller mikser påmontert drill for å blande godt.

4. Den beste temperaturen for å blande er 43 grader celsius med mål om at blandingen skal ligge på 39 grader når det fôres. Ved blanding ved lavere temperaturer kan en risikere at ikke alt pulveret løser seg opp. Bruk av for varmt vann (over 63 grader) ødelegger innkapslingen av protein- og fettmolekyler i blandingen og gjør at fettmolekylene kan klumpe seg sammen.

5. Bruk alltid termometer for å sjekke temperaturen – stol ikke på fingeren!

Rob Costello foreslår å lage en enkel beskrivelse som trinn for trinn forklarer hvordan blandingen skal skje, slik at det blir gjort likt selv om det er forskjellige personer som blander melken.

www.dairyherd.com

Salget av A2-melk øker i USA

Såkalt A2-melk (inneholder betakaseinet A2) blir nå solgt i 20 000 butikker i USA. MarketWatch anslår at veksten i dette markedet vil bli i snitt 22 prosent årlig fra 2020 til 2025. Selv om forskningen på fordeler med A2 er mangelfull og sprikende, er det noen resultater som indikerer at A2 kan være lettere å fordøye for personer som mener de er intolerante for laktose, men som egentlig er sensitive for A1-proteinet. Noen mener A2-proteinet er det naturlige og at genet som koder for A1 er en mutasjon. A1-genet er dominant, slik at ei ku må ha A2 i dobbel dose for at melka skal inneholde A2-proteinet. Seminselskaper i USA tilbyr sæd fra A2A2-okser til bønder som ønsker å avle for kyr som produserer A2-melk.

www.dairyherd.com