Pass på dataene dine

Mye produksjonsdata av god kvalitet har vært en styrke for norsk landbruk. Delingen av data har vært basert på tillit framfor juridiske avtaler. Når de store kommersielle aktørene nå begynner å snakke om at data er den nye oljen er det viktig å følge med i timen.

Genereringen av data på fjøset er i galopperende vekst samtidig som reguleringen av eierskapet til disse data er uklart. At data som kg melk pr. ku og melking som registreres i melkeroboten er bondens eiendom synes klart, men bildet blir mer uklart så snart noen har bearbeidet dataene. Når teknologileverandøren har utarbeidet sine rapporter og analyser er det da lenger bondens eiendom?

Prosjektet som landbruket og sjømatnæringen har gått sammen om for å avklare eierskap til data er derfor prisverdig. I dette og forrige nr. av Buskap kan du lese artikler av Erland Kjesbu fra Landbrukets Dataflyt om dette. Initiativet til å utrede eierskapet til data i landbruket kom ikke for tidlig. Samtidig er det interessant at landbruk og sjømatnæringen har funnet sammen i et slikt prosjekt. Utredningen som er gjort må følges opp av konkrete tiltak, og her har organisasjonene i landbruket et stort ansvar.

For dem som utvikler utstyr og tjenester til landbruket er det avgjørende å få tilbake bruksdata som i neste omgang kan brukes til teknologiske forbedringer og innovasjoner som kommer ­bonden til gode. Nye beslutningsstøttesystemer er lite verdt uten et godt datagrunnlag. Derfor er ikke bare eierskap til data viktig, men også at vi lykkes med å få til dataflyten fra fjøsene inn til sentrale databaser som Kukontrollen.

I landbrukets og sjømatnæringens prosjekt foreslås det at det utarbeides standardavtaler om eierskap til data mellom bonden og teknologi- og fagsystemleverandører. Dette vil være et viktig skritt i riktig retning. Det er helt feil at det skal hvile på den enkelte bonden å finlese lange og kronglete kjøpsavtaler for å se om eierskapet til data er i varetatt.

Fra det offentlige kommer det stadig økende ønsker om tilgang til data fra primærproduksjonen. Selv om landbruket skal gi sitt bidrag til effektivisering av offentlig sektor, må det også på dette området komme på plass avtaler som ­regulerer både hva det offentlige skal få tilgang til og hvordan data som deles skal kunne benyttes.

Registreringer av klimaavtrykk og dyrevelferd på den enkelte gård er et gode eksempler på ­sensitive data der det må avklares om det er ­bonden eller systemet som bearbeider og gjør analysene som skal få bestemme bruken og hvem som skal ha tilgang.

Deling av data fra melk- og storfekjøttproduksjon vil bli helt avgjørende for utviklingen av bedre beslutningsstøtteverktøy, tjenester og utstyr som kan effektivisere melk- og storfekjøttproduksjonen. Derfor må det må utvikles gode felles løsninger langs verdikjeden som legger til rette for dette. Samtidig må vi hindre at eierskapet glir ut av ­bondens hender. Hvis data i framtida virkelig blir den nye oljen må bonden få sin del av kaka.

Standard­avtaler om ­eierskap til data mellom bonden og teknologi- og fagsystemleverandører