Foring

Nye anbefalinger for sinku i NorFor

Nå skilles det mellom sinkyr i ei gruppe med lik behandling all ei hele sintida og to grupper der det skilles mellom tidlig og sent i sintida.

Jon Kristian Sommerseth

Spesialrådgiver fôring i Tine

jon.kristian.sommerseth@tine.no

I de nye anbefalinger for sinku i NorFor kan sinkyrne deles i to grupper (sinkyr tidlig og sent i sintida). Foto: Rasmus Lang-Ree

13. august gjennomførte NorFor en oppdatering av blant annet Feed Ration Calculator (FRC) som for norske brukere vil si Tine OptiFôr. Deler av denne oppdateringen har ført til både nye og endrede optimeringsgrenser for ulike rasjonsparametere. I denne artikkelen vil jeg ta for meg hva som er nytt, og hvordan man skal gå fram for å bruke dette i praksis.

En eller to grupper sinkyr?

I de nye anbefalingene for sinku skilles det mellom sinkyr i en eller to grupper. Hva som er hensiktsmessig å velge vil avhenge av blant annet besetningsstørrelse og driftsopplegg. I et en-gruppe-system vil alle sinkyr behandles likt gjennom hele sintida. Et slikt system vil typisk være aktuelt i besetninger som ikke praktiserer oppfôring de siste ukene før ­kalving. I to-gruppe-systemet ­skilles det mellom tidlig (inntil tre uker før kalving) og sein (siste tre uker før kalving) sinperiode. Dette er særlig aktuelt dersom sinkyr går sammen med melkekyrne de siste ukene før kalving. I mange besetninger med individuell kraftfôrtildeling og automatisk opp­fôring før kalving vil to-gruppe-­strategien egne seg gitt at sinkyr i sein-perioden kan skilles fra og få annet grovfôr enn melkekyrne. Minimums- og maksimums­grenser for enkelte av rasjonspara­meterne vil endre seg avhengig av drektighetsdag. Det betyr at dersom man lager seg en fôrplan for egne sinkyr basert på data fra Kukontrollen vil ulike­ ­i­ndivider kunne få minimums- og maksimumsgrenser tilpasset både en-gruppe-strategien og to-gruppe-­strategien. I de fleste tilfeller vil det derfor være fornuftig å bestemme seg for hvilken strategi man ønsker å følge, og velge «Pr gruppe/ku (egendefinert)» som datagrunnlag under «Listevalg» i OptiFôr (Figur 1). For å få de ­riktige grenseverdiene til de ulike rasjonsparameterne må drektighetsuke velges med omhu.

Hvordan velge mellom de ulike strategiene?

Hvilke optimeringsgrenser som vises i OptiFôr avhenger av drektighetsdag/drektighetsuke. En-gruppe-strategien er knyttet opp mot drektighetsdag 250–270. Det vil si at for å velge denne ­strategien skal man velge drektighetsuke 36, 37, eller 38 (Figur 2). Dersom man ønsker optimeringsgrenser for to-gruppe-strategien som skiller mellom tidlig og sein sinperiode er tidlig sinperiode koblet til drektighetsdag 220–249 eller drektighetsuke 35 eller lavere. Sein sinperiode er koblet til drektighetsdag > 270, eller drektighetsuke 39 eller 40eller (Figur 2). Hensikten med å dele sinperioden er å tilpasse fôrrasjonen til kuas behov med særlig vekt på energitildeling og mineralbalanse. For å unngå feite kyr ved kalving er det viktig å begrense energiinntaket i tidlig sinperiode, for så å tildele mer energi i form av bedre grovfôr og tilvenning med kraftfôr siste tiden før kalving. Disse forskjellene vil forberede kua på ny laktasjon og bidra til å redusere risikoen for blant annet melkefeber. Under følger en beskrivelse av de viktigste endringene.

Figur 1. Velg riktige innstillinger for datagrunnlag.

Figur 2. Drektighetsuker som benyttes for de ulike strategiene. I eksemplet er det valgt 1.kalvskyr, men det samme gjelder for senere laktasjoner.

Hva er endret?

Energibalanse.

For melkeraser er energibehovet til vedlikehold økt med 20 prosent. Det totale energibehovet for en-gruppe-strategi og tidlig sinperiode vil da bli ca. 60–62 MJ NEL per dag for store raser. For Jersey vil daglig energibehov bli ca. 47 MJ NEL. Optimeringsgrensene for energibalanse er som tidligere minimum 100 prosent og maksimum 101 prosent. For sein sinperiode er energibehovet ca. 65 MJ NEL, men her er optimeringsgrensene for energibalanse endret til minimum 125 prosent og maksimum 135 prosent. For denne gruppa blir da total energitildeling tilsvare 82–89 MJ NEL for store raser og 61–66 MJ NEL per dag.

Råprotein.

Råprotein har tidligere ikke hatt noen optimeringsgrenser, siden proteintildelingen har blitt ivaretatt av AAT og PBV. For sinkyr er det nå satt en minimumsgrense på 120 gram per kg TS (tørrstoff) ­dersom man velger en-gruppe-­strategi eller ­tidlig sinperiode. For sein sin­periode er minimumsgrensa 130 gram per kg TS.

Fettsyrer.

For sinkyr er minimumsgrensen for fettsyrer satt til 0 gram per kg TS. For melkekyr er den fem gram per kg TS som før.

Stivelse.

Det er ikke satt noen grense­verdier for stivelse i rasjonen til sinkyr i en-gruppe-strategien. For to-gruppe-strategien er det satt en maksimumsgrense på 50 gram stivelse per kg TS i tidlig sin­periode. Hensikten er å få en mer ketogen fôrrasjon. Dette oppnås ved å begrense andelen kraftfôr, maissurfôr, eller helsæd om den er stivelsesrik. I sein sinperiode hvor man ønsker en mer glykogen fôrrasjon, det vil si en fôrrasjon som favoriserer dannelse av ­propionsyre i vomma og øker nivået av glukose i blodet, er det satt en minimumsgrense for stivelse på 150 gram per kg TS. Dette øker andelen kraftfôr eller andre stivelseskilder i rasjonen.

Figur 3. Ved å klikke på «Definer eget oppsett» i optimeringsbildet får man mulighet til å velge inn flere optimeringvariabler.

Fylleverdi.

Sinkyr har tidligere hatt en minimumsverdi for fylleverdi på 0. Dette har ført til at sinkyr kan få godkjente fôrrasjoner med svært lite grovfôr siden energibehovet er lavt sammenlignet med kyr i ­produksjon. For å opprettholde grad av vomfylling i sinperioden har sinkyr nå fått samme minimumsgrense som for melkekyr, nemlig 95 prosent av inntakskapasiteten. En praktisk konsekvens av dette er at energifattige fôrmidler som halm eller seint (!) høsta surfôr tvinges inn i optimeringa.

Kation-anionbalanse.

Kation-anionbalansen (KAB) sier noe om forholdet mellom positivt og negativt ladete ioner. Dersom man velger en-gruppe-strategien er det ikke satt noen grenseverdier for KAB. Senkning av KAB er viktig den siste tiden før kalving, og derfor har vi valgt å ikke ha søkelys på KAB i en-gruppe-­strategien. Dette er fordi vi ikke ønsker langvarig forsuring av organismen (kua) som tapper kroppen for mineralreserver. I to-gruppe-strategien skilles det derimot på periodene. I tidlig ­sinperiode er det satt en minimumsgrense på 0 milliekviva­lenter (meq) per kg TS, altså ønsker vi en KAB-verdi som er positiv. I sein sinperiode er det ønskelig med negativ KAB for å trigge mobiliseringsmekanismene for blant annet ­kalsium og redusere risiko for melkefeber i tidlig laktasjon. Derfor er det i denne perioden satt en minimumsgrense for KAB på -150 meq, og en maksimumsgrense på -75 meq per kg TS.

Tyggetid.

På bakgrunn av resultater fra ­fôrkontroller i Danmark har NorFor bestemt å redusere minimum ­tyggetid fra 32 til 28 minutter per kg TS for stor rase og fra 30 til 26 minutter per kg TS for Jersey. Dette gjelder både for melkekyr og sinkyr.

Felles for optimeringsvariablene Råprotein, Stivelse, og KAB er at de ikke inngår i standardoppsettet i Tine OptiFôr. Disse variablene kan velges inn i optimeringsbildet via «Definer eget oppsett» (Figur 3). Ta kontakt med din fôringsrådgiver dersom du har spørsmål om dette.