Reportasje

Mest mulig melk og kjøtt på minst mulig kraftfôr

Med grovfôr av god kvalitet og høyt grovfôropptak er målet til Leif Sverre Løkken å redusere kraftfôrtforbruket.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Leteng i Tynset i Innlandet

  • Liv Kari og Leif Sverre Løkken

  • Mari, Nina og Egil på 31, 29 og 27 år.

  • 420 dekar dyrket (eid og leid)

  • Grunnkvote på 215 000 liter (128 500 eid)

  • Avdrått på 9 435 kg EKM (siste 12 måneder)

  • Framfôring egne okser pluss innkjøp av 8-12 i året. Kun NRF.

Aktuell for ombygging til løsdrift og fokus på grovfôr både i mjølk og kjøttproduksjon

Leif Sverre Løkken sier at det alltid er noe han kan gjøre bedre. Han skryter av det sterke produsent­miljøet i Nord-Østerdal som gir inspirasjon.

Leif Sverre Løkkens driftsfilosofi er å produsere mest mulig melk og kjøtt på minst mulig kraftfôr. Kg kraftfôr pr. 100 kg EKM ligger nå på 25, men målet er å komme lavere. Slåtten tas tidlig og målet er et for med mye energi og protein uten at det blir for strukturfattig. Med en energikonsentrasjon på 0,94 til 0,96 er bonden fornøyd. Noe areal ble i år ikke høstet før august for å gi en strukturrikt fôr til sinkyr og drektige kviger. Når han nå får sinkyrne over i det ombygde ­båsfjøset eller i avstengt avdeling i nyfjøset, tror Leif Sverre han skal løse problemet med sinkyr som blir for feite ved kalving.

Stabil fôring

I samarbeid med Tine-rådgiver bestemmes hvordan slåttene skal kombineres i utfôringen, og dette styrer hvordan rundballene legge inn i fôrsentralen.

Da Buskap er innom går kyrne på raigrasbeite deler av dagen og fôres inne tre fjerdedeler av ­døgnet. Perioderapporten viser et grovfôropptak på 96 MJ pr. ku pr. dag (13,5 FEm), mens snittet både for landet og området er 70 MJ.

Velferdsavdeling med fire liggebåser ved melkeroboten. Kalvingsbinge innenfor liggebåsene til høyre i bildet.

Noe automatisert – men ikke alt

Mjølkinga skjer i en VMS robot (nå oppgradert til 310), og den måler både progesteron i melka, registrerer holdet på kyrne og spyler bakklauvene. Fruktbarhet har vært en utfordring i besetningen. Leif Sverre har brukt Heatime, og selv om det fungerer best i løsdrift har han hatt god nytte av det og 70–80 prosent av brunstene har blitt fanget opp. Nå vil aktivitetsmålerne flyttes over på kvigene, mens progesteronmålingene i roboten vil hjelpe til med å bestemme brunst, drektighet og unormaliteter som for eksempel cyster.

Klauvspyler ble inkludert som et forebyggende tiltak mot digital dermatitt som har blitt påvist i flere fjøs i distriktet. Etter en måneds drift uten, kom skrape­robot på plass og den ville ikke Leif Sverre vært foruten.

Men på utfôringssida har Leif Sverre holdt på lommeboka og kjører videre med silotalje, den gamle rundballekutteren og minilaster. Fôringsmessig er største fordelen med nyfjøset at kraftfôret gis i kraftfôrautomat og melke­robot. Da kan dagsrasjonen deles opp i langt flere porsjoner og de ivrigste kyrne er oppe i 10–12.

Torekkers fjøs og fôrbrett langs yttervegg med eteplass til alle.

Beite sentralt i driftsopplegget

På Leteng ligger det godt til rette for beiting med rikelig areal nært fjøset. Holdningen er også klar: Alle dyr som kan, skal ut på beite! Kalvene går i inngjerdet kve med en rundbuehall. Hallen flyttes enkelt med traktor med lesse­apparat slik at kalvene får nytt beite hvert år for å unngå parasittproblemer. Leif Sverre vært litt usikker på hvordan det ville bli å kombinere melkerobot og beite. Erfaringen har vært slik Leif Sverre sier han fikk høre fra andre – at båskyr kan venne seg til å melkes i roboten, men når fjøsdøra åpnes blir de båskyr igjen og kommer ikke tilbake fra beite før de hentes. Leif Sverre forteller at han har ventet til i ellevetida med å slippe kyrne ut om dagen og sjekket at alle har vært innom melkeroboten. Ved halvfemtida henter han inn de kyrne som ikke har kommet tilbake av seg selv. På grunn av mye tid brukt på bygging, har det ikke vært full fokus på å få beiteopplegget til å fungere optimalt nå i sommer. Med litt mere innsats fra bonden, og mere erfaring hos både folk og dyr med nytt system, er håpet at det skal gå glattere neste sommer. Målet er å kunne åpne dørene på morgenen og la kyrne gå ut og inn som de vil hele dagen. Planen er også dele opp beitet i flere skifter for å intensivere beitingen.

Beite er sentralt i driftsopplegget og det jobbes med å kombinere robot og fôropptak på beite.

Grundig prosess før bygging

Leif Sverre Løkken var gjennom en grundig prosess med vurdering av mange alternativer før han startet byggeprosessen. Løsning­en ble å bygge et nytt melkefjøs sammenkoplet og parallelt i forlengelsen med båsfjøset. Slik kunne en plansilo som uansett var for liten til å brukes bli inndratt i nybygget, mens den andre plan­siloen brukes som rundballelager. Påbygget på 15 x 20 meter med 25 liggebåser, velferdsavdeling med fire liggebåser, kalvingsbinge og melkerobot ble tatt i bruk i mai.

Råd for høyt grovfôropptak

  • Tidlig slått for høy energikonsentrasjon

  • Stabil fôring med konsekvent blanding av slåtter

  • Fôre ut samme kvalitet i hele fôrbrettets lengde (unngå plukking)

  • Alltid fôr på fôrbrettet (skyve fôret inntil mellom utfôringene)

  • Utfôring morgen og kveld (om nødvendig legges det på mer under kveldsrunden)

  • Eteplass til alle (bygde derfor to-rekkers fjøs)

  • Rengjør fôrbrettet til kyrne hver morgen

  • Egen sinku-slått for å unngå at kyr og kviger blir for fete ved kalving

Tilbud fra leverandørene

Betongarbeid og utvendig tak og vegger ble satt bort til en lokal entreprenør, før tre leverandører ble invitert til å komme med tilbud på innmaten. Tilbudene sprikte med 400 000 kroner. Det som gjenstår nå er å bygge om bås­fjøset slik at det blir kalvebinger på ene siden av fôrbrettet og seks liggebåser til sinkyr og åtte til insemineringsklare kviger på andre siden. I andre enden av båsfjøset ble det tidligere bygd på ungdyrfjøs, og det vil bli beholdt som det er. Alt er prosjektert til 4,9 millioner, men med egeninnsats og tilskudd fra Innovasjon Norge anslår Leif Sverre at han ender med et kontantutlegg på rundt 3,2 millioner.

Kalvene går på inngjerdet beite med rundbuehall. De får nytt beite hvert år for å unngå parasittproblemer.

Automatisere slavearbeidet og beholde det interessante

– Løsdrift er en helt annen måte å ha dyr på. Nå er det viktig å gå i fjøset og observere. Både kyrne og jeg er under opplæring ennå, slår Leif Sverre fast.

Selv om han har prøvd å bygge billig, tok han med velferdsav­deling. Der kan kyr som vonde bein komme til hektene, og kyr som skal kalve få være noen dager før de kommer over i kalvingsbingen innenfor. Eller kyr som skal insemineres kan få gå her noen timer til inseminøren kommer framfor i en trang utskillingsbinge. Fangfronter langs hele fôrbrettet ble også inkludert.

Selv om overgangen fra bås til løsdrift er stor er bonden på Leteng opptatt av at drifta videre skal utvikles gjennom evolusjon og ikke revolusjon.

Mer bruksdyrkryssing

Tanken er etter hvert å begynne å bruke kjønnsseparert sæd på de dyra det skal rekrutteres til melkeproduksjon fra og kjøttfesæd på de dårligste kyrne. Utfordringen nå er holdbarhet og fruktbarhet. Med progesteronmåling i melke­roboten håper han det blir enklere å få kalv i kua til rett tid, og da kan kvigepåsettet reduseres til fordel for mer bruk av kjøttfesæd og økt kjøttproduksjon. Med GS-testing av alle kvigekalver vil det være enkelt å velge ut de kvigene det skal satses på.

I avlen har han hatt både melk og kjøtt og besetningsegenskaper tidligere. Nå er det jur og jurfester som gjelder, for han synes han har måttet sjalte ut litt for mange som har sluppet juret. Han forteller at han har fått forespørsel på 4–5 oksekalver fra Geno og hatt to kvigekalver som kunne være aktuelle som embryokviger uten at noen har kommet gjennom nåløyet hittil.

– Det hadde vært artig å få gjennom ei embryokvige og få den tilbake drektig med en toppokse.

Tregenerasjoner bruk

Leteng har vært et tregenerasjonersbruk, og det ønsker Leif Sverre skal fortsette. Hjelp fra kårfolket er uvurderlig, og for å drive som melkebonde må en også ha aktiv støtte fra kona selv om hun jobber utenom. Akkurat nå er ungene spredt for alle vinder, men når de er hjemme på ferie er de aktivt med i drifta.

Når ombygginga av båsfjøset blir fullt ferdig til våren blir det optimalisering som står øverst på dags­orden. Leif Sverre mener han har et passelig driftsomfang i dag. Det er begrenset hvor stor produksjon en kan få til i en lang og trang fjelldal.

- Sommeren er fordømt like kort om en får større areal å drive, og det er små vinduer å rekke det på for å drive godt.

Hvis leieavtaler på kvote ikke skulle bli forlenget – og prisen på kvote holder seg like høyt, er plan B å klare seg med 130 000 liter og heller øke kjøttproduksjonen. Bonden på Leteng er opptatt av å se muligheter framfor problemer.

Mest mulig kjøtt på lite kraftfôr

I 2007 ble det bygd på en ungdyravdeling med seks spaltebinger på 4 x 3,60 meter i forlengelsen av båsfjøset. Det ga plass til framfôring av egne okser pluss kjøp av okser fra en annen bonde som ikke har plass til oksene. Nå blir det levert fra 15 til 25 okseslakt i året.

361 kg på 18,6 måneder

– Mantraet mitt er å produsere mest mulig kjøtt med godt grovfôr og lite kraftfôr, sier Leif Sverre.

Målet var 350 kg slaktevekt på 19 måneders alder. Siste 12 måneder er resultatet 361 kg på 18,6 måneder og en tilvekst på 603 gram. Oksene får maksimalt 2 kg kraftfôr. Gjennomsnittlig klassifisering er på O+. Leif Sverre har opplevd år der 40 prosent har fått R- eller bedre, og har aldri hatt okser som har kommet under O. – Jeg ser stor forskjell på tilveksten etter hvor godt grovfôr jeg har fått til, sier Leif Sverre.

Oksene får akkurat samme grovfôret som kua, og tanken er at blir det bra med melk av det vil det blir bra med kjøtt også.