Hånd om verdiskapingen fra jord til bord
Med hotell, catering og gjestegårdsvirksomhet som forsynes med egenprodusert mat har Olav Lie-Nilsen hånd over hele verdikjeden. 55 melkekyr har blitt grunnmuren for en virksomhet som sysselsetter 35 årsverk.
rlr@geno.no
Øvre Kjekshus gård/Thorbjørnrud Hotell i Gran/Jevnaker kommuner i Innland/Viken
Olav Lie-Nilsen
Areal: 60 dekar som kan slås, 300 dekar kulturbeite (tidligere skog), leier 700 dekar pluss beiter
Kvote på 160 000 liter/produserer 350 000 liter
Ca. 46 årskyr
Avdrått på 6 808 kg/7 929 kg EKM
5,33 % fett/3,84 % protein i melka i sommer
Slakter egen kalv som mellomkalv, sau (200 vinterfôra Østfrisisk melkesau), gris (50–100 slaktegris) og 70–80 høner
Grønnsaker
Hotell, catering og serveringsvirksomhet
Totalt 35 årsverk
Aktuell for å ta kontroll over hele verdikjeden fra grasfrøet er sådd til maten er servert.
Olav Lie-Nilsen er født og oppvokst på ku og korngard i Hokksund og har alltid vært opptatt av matproduksjon. Etter ti år som direktør på Thorbjørnrud Hotell på Jevnaker kjøpte han hotellet med 82 rom fra Fellesforbundet i 2008. Med kjøpet av gården Øvre Kjekshus på Gran i 2010 ble grunnlaget lagt for at hotell og serveringsvirksomheten langt på vei kan forsynes med egenprodusert mat. Swimmingpoolen på Thorbjørnrud har blitt til ysteri, kjøtt fra storfe, gris og sau foredles i egen regi og grønnsaker kommer fra egen kjøkkenhage. Til og med eget øl tilbys hotellgjestene. Poenget til Olav er at egen matproduksjon skal gjøre en forskjell. Ved å ta kontroll på alle ledd fra graset er sådd til biffen ligger på tallerkenen skjer også all verdiskapingen lokalt. Dessuten øker avansen dess lenger en kommer opp i verdikjeden en kommer.
Pause på 3–4 måneder på beite før turen går til slakteriet
– Jeg sier på spøk at alle som driver med gårdsmat burde skaffe seg et hotell. Med kontroll over hele verdikjeden øker vi verdien på storfekjøttet til inntil 1 000 kroner pr. kg, sier Olav.
Olav synliggjør de store ringvirkningene matproduksjon kan gi med at i et slikt opplegg gir to kyr ett årsverk.
Avhengig av samvirke
Olav er klar på at nisjeprodusentene trenger et sterkt samvirke. All slaktingen står Nortura for, og Olav forteller at de skjærer alt kjøttet på Reboli i Valdres, og han er veldig fornøyd med dem som samarrbeidspartner. Han skryter av samarbeidet med både Nortura og Tine og ikke minst tilgangen han har fått til gode råd fra svært flinke fagfolk. Det som ikke serveres i egen regi går inn i Meny-butikker. Olav er såkalt Matskatt-leverandør, og forteller at det har vært en utrolig reise.
– Jeg har møtt et utrolig engasjement for norsk mat og landbruk i Meny-systemet. De ser virkelig muligheter for norsk mat, sier Olav.
Ivrig på grovfôr
Olav er ivrig på å lykkes med grovfôrproduksjon. Det har rett og slett gått litt sport i det. Han satser på treslåttssystem, selv om eget areal ligger 500 meter over havet. Grovfôrmodellen utviklet av Nibio og NLR brukes aktivt, men det legges til noen døgn siden værstasjonen er plassert i lavereliggende område (Gran). Fôranalysene viser en fôrenhetskonsentrasjon på 0,9 til 0,94 og med høyt proteininnhold. Da blir graset et godt alternativ til kraftfôr. Olav har ingen plane rom ren grasbasert produksjon, men målet er å utnytte de lokale fôrressursene godt og ha en lav kraftfôrprosent som nå er på 22 kg pr. 100 kg EKM.
Mest NRF
Det er både NRF og Jersey i fjøset på Øvre Kjekshus, men mest NRF. Lite trøbbel med de dyra, er Olavs korte karakteristikk av NRF-rasen. Rasene renavles og jersey-innslaget er for å få opp tørrstoffinnholdet i melka. Heatime aktivitetsmåler brukes på alle kyrne for å finne riktig inseminasjonstidspunkt. Tidligere var det krevende å få gjennomført god brunstovervåking. Heatime gjør det enklere, og Olav er godt fornøyd med den investeringen. Siden det ikke er forhold for full framfôring av okser slaktes de som mellomkalv ved 6–8 måneders alder. Ku og kalv får gå sammen i egen binge i alt fra 2 – 3 uker til hele melkefôringsperioden. Noen ganger brukes ammetante. Eneste minuset med opplegget er ifølge Olav at det blir mindre preging av kalvene.
Pause før slakting
Olav er opptatt av at ku som skal slaktes avsines og får en pause på 3–4 måneder på beite før turen går til slakteriet. Dette er Olavs oppskrift for best kvalitet på kjøttet. Han synes melkekua er undervurdert som kjøttprodusent. Kyrne kan gjerne ha hatt noen kalver og må ha litt fett på kroppen før de slaktes. Alder er heller ingen hindring for sau, og Olav og serverer smakebiter av fenomenale fenalår fra gamle søyer.
Hver andre ku gir grunnlag for ett årsverk
Selv om Olav er lidenskapelig opptatt av kjøtt og kjøttkvalitet, ser han at dagens kjøttforbruk ikke er bærekraftig. Han mener det høye kjøttforbruket er en konsekvens av den evige jakten på billig mat.
– Vi kan godt redusere forbruket litt, men det vi eter bør være kjøtt av høy kvalitet.
Mat med identitet
Både på hotellet og gjestegårdsvirksomheten på Øvre Kjekshus står måltidsopplevelsen sentralt. Det skal serveres mat med identitet, og Olav opplever at gjestene synes det er stas å vite hvem som har produsert det de får servert. Ostene har høstet heder og ære. Rødkittosten Rød Ku var med helt til finaleomgangen i oste-VM og hentet hjem Supergold. Hvitmuggosten Brilliant Brie er med i konkurransen Det norske måltid der vinneren kåres på nyåret. Videre produserer Rød Sau for dem som «fåretrekker» mer sauesmak, og Hadelandstrøffel (syrnet ferskost rullet i pepper som selges sammen med liten rasp).
På samme måten som vin preges av jordsmonnet der druene dyrkes, vil osten bli et resultat av jorda der graset er dyrket og kua beitet.
– Du kan bruke samme osteoppskrift på to gårder og osten blir forskjellig. Kua blir det den eter, slår Olav fast.
Vi må snakke om solskinnshistoriene
– Det er så viktig å synliggjøre mulighetene til å tjene penger på norsk matproduksjon, sier Olav engasjert. – Vi må fortelle om alle de flinke som gjør det bra og fortelle om gleden ved å være egen herre. Vi må kort og godt bli flinkere til å snakke om solskinnshistoriene.
Om egne planer sier Olav at fokus nå blir fintuning av osteproduksjonen og utvikling av gjestegårdsvirksomheten på Øvre Kjekshus. Koronapandemien har vært tøff å takle, og utsiktene utover høsten er fortsatt usikre. På sikt ser han store muligheter i firmamarkedet, for felles opplevelser blir viktigere og viktigere. For det skjer noe med folk da de benker seg i lavvoen på Øvre Kjekshus og trakteres med svært kortreist mat og drikke.