Økte avlinger viktigste tiltak

Høy kraftfôrandel kan være lønnsomt, men drar ofte med seg ulemper. Store kraftfôrmengder gir ofte dårlig vommiljø, noe som påvirker både helse og fruktbarhet. Friske kyr, i rett hold, som tar kalv til rett tid og som varer i mange laktasjoner, er god økonomi. Vi mener det er lettere å få dette til ved høyere grovfôrandel.

Uten å gå inn i tilskuddsordninger, eller hvordan dette skal finansieres, kan vi diskutere ulike tiltak for å øke avlingen og redusere kraftfôrforbruket. Prosjektet Grovfôr 2020 har vist at de flinkeste bøndene har dobbel avling sam­tidig som de har bedre kvalitet på graset. Hadde vi hatt tid og kapasitet til å stelle enga optimalt, ville vi kunne ta ut en avlingsøkning som tillater tidligere slått. Derfor er økte avlinger på grasarealene våre, viktigste tiltak for å redusere kraftfôrforbruket på sikt.

Argumenter mot tidlig slått

Det er mange andre argumenter for at tidlig slått er vanskelig å få til. «Været styrer», er vanligste kommentar. Det er dumt å bruke masse tid på ting en ikke får gjort noe med. I stedet bør vi fokusere på å være klar når høstevinduet kommer. Følg med på varmesum, utviklingstrinn og værvarsel. Dreneringen må være i orden. Været på Vestlandet gjør det utfordrende å høste graset når det er klart. Vi må kanskje dyrke grasblandinger som ikke er like følsomme på høstetidspunkt?

«Timoteien går ut», er et vanlig argument. Det er riktig, for timotei tåler ikke hyppig slått, men det ­finnes andre grasarter. Det drives intensivt avlsarbeid for å øke fordøyeligheten og kvaliteten på gras­artene. Det forskes og drives foredling på mer vintersterke raigras­sorter, strandsvingel og raisvingel. I kombinasjon med engsvingel og -rapp kan vi få til ei eng som er mer kjøresterk. Samtidig tåler disse artene beiting bedre, og dermed er det lettere å kombinere beite og slått. Isåing/direktesåing allerede fra første engår er også viktige tiltak for å forlenge levetiden til enga.

Dess mer gras vi får kua til å spise dess mer fiber

Drøvtyggere har en fantastisk evne til å nytte seg av tidlig slått gras, det er vist i mange forsøk. Likevel er det i praksis store utfordringer når vi høster graset tidlig, fordi kua får i seg for lite fiber. Som oftest skyldes dette for lavt grovfôropptak, altså at kua eter for lite gras. Det er alltid tre versjoner av en fôrrasjon. Den vi planlegger å gi, den vi faktisk ender opp med å fôre, og den kua velger å spise. For å få en rasjon bestående av tidlig slått gras til å fungere må vi få kua til å ville spise store mengder av fôret, for å unngå sur vom. Dess mer gras vi får kua til å spise dess mer fiber og energi får vi i henne. Det krever mer grovfôr av god kvalitet, samt god optimering av rasjonen. Vi må sikre rett kraftfôrtype(r) og kraftfôrmengde(r) tilpasset grovfôrkvaliteten.

Må smake godt

I tillegg må fôret smake godt. Ei høgtytende ku burde behandles som dronningen på en 5-stjerners restaurant. Vi må gi et fôr som ­virkelig frister. Da må gjæringskvaliteten være topp. Det oppnår vi ved å ha fullt fokus i ensileringsprosessen. God pakking, rask pH-senkning, rask fortørking og riktig bruk av ensileringsmiddel. Å ikke minst krever det at vi unngår å fylle vomma med kraftfôr, slik at kua ikke orker å ete nok grovfôr.

Fjøs som legger til rette for stort grovfôropptak

For å lykkes i fôringa med et ­energirikt grovfôr må vi bygge fjøs som legger til rette for stort grovfôropptak. Det må alltid være fôr på fôrbrettet, og vi må ha nok eteplasser til alle dyr. Da får også de lavtrangerte dyra komme til fôrbrettet når de ønsker. Dette er annerledes å styre i et båsfjøs der fôret serveres foran hver ku, enn i et løsdriftsfjøs der lavrangerte kyr lett blir stående og vente. Det er lurt å lete etter «flaskehalsene» i disse besetningene. Små endringer som å flytte kosten, en skillevegg eller et drikkekar kan gi bedre oversikt for kyrne, mindre venting og dermed høyere grovfôropptak. På den måten tar vi også bedre vare på alle dyra i ­fjøset.

Gå i riktig retning

Det kan virke overveldende og risikabelt å gjøre store endringer i grovfôrproduksjonen for å spare kraftfôr. Det trenger likevel ikke være svart-hvitt. Det kan være stor gevinst i å gå noen steg i ­riktig retning, ved å gjøre tiltak for å øke grovfôropptaket og gras­avlingene.