Hva gjør kua lønnsom?
I en feltstudie på 13 melkebruk ble høyt opptak av rimelig grovfôr og et kvigeoppdrett som gir god melkeproduksjon ved en kalvingsalder på 24 måneder identifisert som de viktigste faktorene for kuas lønnsomhet gjennom levetida.
Spesialrådgiver fôring i Tine
jon.kristian.sommerseth@tine.no
.jpg)
Grovfôr og alder ved kalving forklarte 77 prosent av variasjonen i lønnsomhet i denne undersøkelsen. Foto: Rasmus Lang-Ree
Kvigeprosjektet» ved NMBU gjennomførte i 2012–2014 en feltstudie der kalv- og kvigetilvekst ble systematisk registrert i 30 besetninger – se egen artikkel på side 44.
Økonomiske effekter
I en videreføring av dette arbeidet ønsket vi å studere eventuelle økonomiske effekter av tilvekst og andre faktorer. Tretten av de 30 besetningene var medlemmer i Mjølkonomi (tidligere Effektivitetskontrollen) i Tine. For disse besetningene koblet vi Mjølkonomidata sammen med tilvekst- og fôringsdata fra feltstudien og produksjonsdata fra Kukontrollen, i den hensikt å identifisere hvilke faktorer som påvirker lønnsomhet gjennom levetida til den enkelte besetnings «gjennomsnittsku». Med unntak for faste grovfôrkostnader ble ikke øvrige faste kostnader og ingen tilskudd medregnet. Datasettet ble behandlet med ulike statistiske modeller som resulterte i to faktorer som til sammen forklarte 77 prosent av variasjonen i lønnsomhet mellom besetninger. Siden datasettet bare inkluderte 13 besetninger kan det hende det finnes viktige faktorer som ikke ble avdekket her, men som ville blitt det i et større datasett.
Grovfôr er viktigst
Den viktigste faktoren vi fant, som også forklarte hele 46 prosent av variasjonen i lønnsomhet, var sterkt knyttet til grovfôr. Grovfôrkostnaden ble regnet ut som enhetspris per megajoule nettoenergi laktasjon (MJ NEL) multiplisert med grovfôropptak beregna i OptiFôr. Det vil si at faktoren bestemmes av både opptak av grovfôr og tilvirkningskostnaden. I de fleste tilfeller er det ønskelig med et høyt grovfôropptak slik at fokuset bør være på å holde enhetskostnaden for grovfôret lav framfor å redusere forbruket av grovfôr som vil føre til økt kraftfôrforbruk for å opprettholde samme melkeytelse. Denne grovfôrrelaterte faktoren hadde også til en viss grad en negativ samspillseffekt med veterinærkostnader; lavt grovfôropptak kan for eksempel føre til sur vom (vomacidose) og andre relaterte lidelser som kan påvirke melkeproduksjonen og dermed inntektspotensialet negativt. Energirikt grovfôr av god kvalitet produsert for en lav kostnad, og et management som tilrettelegger for et høyt opptak av grovfôr, vil dermed styrke økonomien i melkeproduksjonen. Resultatene fra Grovfôr 2020 viste at høy høstekapasitet i MJ nettoenergi laktasjon (NEL) grovfôr per time, høy grovfôravling og høyt tørrstoffinnhold, og store mengder grovfôr høsta per gård reduserte grovfôrkostnaden per MJ NEL.
Beregning av gjennomsnittskuas lønnsomhet
Gjennomsnittskuas lønnsomhet ble beregnet som diskonterte verdier av:
Salgsinntekt fra melk og slakteverdi
Verdien av fødte kalver
Variable kostnader (fôr, veterinær, inseminering, verdi av rekrutteringskalv, forbruksartikler)
Jordleie
Vedlikehold, forsikring og avskrivinger av maskiner til grovfôrproduksjon
Innleid arbeid til grovfôrproduksjon
Lønner seg med tidlig kalving
Den andre faktoren vi fant som viktig, og som forklarte 31 prosent av variasjonen i lønnsomhet, var sterkt knyttet til melkeinntekt i første laktasjon og alder ved første kalving. En lavere alder ved første kalving gir tidligere melkeinntekt, noe som reduserer effekten av diskonteringen. Sagt på en annen måte; det lønner seg å redusere perioden kviga bare har kostnader og få inntekten tidligere. Denne effekten tilsier også at man kan akseptere en noe lavere melkeytelse dersom en eventuell høyere melkeytelse ved kalving på en høyere alder ikke veier opp for kostnadene forbundet med utsatt kalvingstidspunkt. Med en god oppdrettsstrategi som sikrer kviga tilstrekkelig vekst og utvikling er det likevel ingenting som tilsier at tidlig kalving uten videre skal bety lavere melkeytelse. Alder ved første kalving i datasettet var mellom 24 og 27 måneder (gjennomsnitt i Kukontrollen er ca. 26 måneder), og resultatene våre i dette studiet peker mot en økonomisk fordel av å holde kalvingsalderen lav (24 måneder) samtidig som melkeytelsen opprettholdes.
Grovfôr og alder som betyr mest
Til sammen forklarte disse to faktorene 77 prosent av variasjonen i vårt mål for lønnsomhet i dette datasettet. Det betyr at det også er andre faktorer som forklarer 23 prosent av variasjonen, selv om de ikke ga statistiske utslag. Hadde tilskudd og faste kostnader utover de som tilskrives grovfôret vært inkludert kunne også resultatene vært annerledes. Det er likevel ikke noen overraskelse at disse to faktorene, grovfôr, og alder ved første kalving, har stor betydning. Dette er også faktorer som kan påvirkes gjennom endringer i bondens management og rutiner uten at det nødvendigvis krever investeringer i særlig grad.