Genotyping av tvillinger
marte.holtsmark@geno.no
hanna.storlien@geno.no
Begge avlsforskere i Geno
Shelby og Thomas er tvilllingsøsken etter oksen 12002 Snuggerud. En kan genotype tvillingkvigekalver, men en kan dessverre ikke avsløre om kviga har Freemartin syndrom (er ufruktbar). Foto: Marita Lervik
Hos storfe, sammenlignet med andre husdyr som gris og sau, medfører drektigheter med flere fostre noen ekstra utfordringer.. I de aller fleste drektigheter med flere fostre hos storfe så vil fostrene dele blodbaner. Dette fører til en utveksling av blod og blod-stamceller mellom tvillingene/flerlingene. En godt kjent konsekvens av dette er at kvigekalver som er født som tvilling med en oksekalv ofte har Freemartin-syndrom, som gjør dem ufruktbare. En annen konsekvens, som folk ofte ikke tenker på, er at blodprøver fra tvillingkalver inneholder blodceller som stammer fra begge individene (de er blodkimærer). Dette gjør at genotyping av tvillingkalver, basert på DNA fra blod, ikke gir avlsverdier som reflekterer dyrenes reelle avlsverdier.
Genotyping på øreprøver gir sikrere resultat
Da vi startet med genotyping basert på DNA fra øreprøver så hadde vi ikke nok kunnskap til å vite om dette ville løse problemet. Vi valgte derfor å opprettholde anmerkningen om usikkerhet knyttet til genotyperesultater for tvillinger. Nå har vi ca. 2 500 genotypede tvillingkalver, og det ser ut til at problemene vi observerte er blitt betydelig redusert etter overgangen til genotyping på øreprøver, selv om de ikke er blitt helt borte. Muligens forårsakes dette av at øreprøvene som oftest også vil ha spor av blod i seg. Genotyping av tvillinger vil derfor trolig gi genomiske avlsverdier som kan ha noe lavere sikkerhet sammenlignet med andre dyr.
Genotypingen vil dog ikke avdekke om kvigekalver født som tvilling med oksekalver har Freemartin-syndrom (er ufruktbare).
Genotyping bidrar til å ta riktige valg
Når tvillingkvigekalver blir født og registrert i Kukontrollen, får de tildelt en avlsverdi som baserer seg på et gjennomsnitt av mor og far. De vil få akkurat den samme avlsverdien med mindre den ene er født kollet, mens den andre er født med hornanlegg. Grunnen til det er at kollethet er tillagt en økonomisk verdi i avlsmålet. Ved å genotype tvillingsøstre, og alle andre kvigekalver i besetningen, vil en få kartlagt hva slags egenskaper de faktisk har arvet fra sin mor og far. Det kan være stor forskjell mellom helsøsken, og ved å genotype vil en få god hjelp til å gjøre riktige valg med tanke på hvilke dyr en bør satse videre på. Vi har sett eksempel på tvillingsøsken der den ene har endt opp med en GS-avlsverdi på 9 og hvor tvillingsøster endte opp med en GS-avlsverdi på 18. Egenskapsprofilene vil naturligvis også kunne være helt forskjellige for de to kalvene, hvilket vil kunne ha betydning for hvilke okser de settes opp med i Geno avlsplan, senere. Eksemplet viser hvor viktig det er å genotype alle kvigekalver, slik at utvelgelsen av dyr til påsett og det påfølgende oksevalget blir så presist som mulig.