Eierskap parallelt med samarbeid og datadeling

Digitalisering og arbeidet med å utvikle mer bærekraftige produkter og produksjonsprosesser er i dag to sentrale drivere i både nærings- og samfunnsutvikling. Verdien av gode data for den enkelte bonde, og felles digital infrastruktur som skaper dataflyt i landbruket øker. Eierskap til data aktualiseres. Fokuset på å hegne om eierskap til data øker, samtidig som det er ønskelig med mer deling av data blant annet for å gi mer helhetlig beslutningsstøtte, for å effektivisere og for å skape nye produkter og tjenester. Bønder, næring, forvaltning, forskning, finans, teknologileverandører, avls­organisasjoner, rådgivningstjenesten, regnskapsbransjen, leverandør- og foredlingsindustri med flere bør samarbeide enda bedre for å bidra til økt verdiskaping og innovasjon i landbruket. For å oppnå dette er det nød­vendig med klare ansvarsforhold, god styring og kontroll på at ­dataflyten foregår både effektivt, sikkert og med god kvalitet. Avklarte eierskapsforhold må ligge i bunnen.

Tiltak for næringa samlet og for den enkelte bonde

Samarbeidsprosjektet om eierskap til data mellom Norges ­Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, Kjøtt- og Fjørfeindustriens Landsforbund, Sjømat Norge og Landbrukets Dataflyt, som vi skrev om i forrige nummer av Buskap, har og skissert en del tiltak og forslag til videre arbeid på dette området. Det bør jobbes på flere nivå. Den enkelte bonde kan og bidra, men for bøndene er det avgjørende med felles arbeid på dette som favner hele næringa.

Bransjetiltak og -løsninger gjennom felles arbeid i hele næringa

Det bør utvikles og befestes overordnede retningslinjer for eierskap til og deling av data i landbruket. Dette må fastsettes av næringa i fellesskap og kan inkludere en ­felles strategi for forvaltning av eierskap til data, etablering av best praksis og retningslinjer for eierskap til og deling av data med kommersielle tredjeparter, forskningsinstitusjoner, teknologileverandører og det offentlige.

Bransjestandardisering; det er behov for at ulike private aktører og offentlige etater som samhandler med bonden tolker lovverk likt, for eksempel knyttet til personvernlovgivningen og GDPR (EU sitt regelverk rundt personvern, som også gjelder i Norge). Det er videre behov for bransjestandardisering knyttet til leverandøravtaler, slik at bonden kan kreve at teknologi- og system­leverandører forholder seg til bransjens felles praksis knyttet til eierskap til data.

Offentliges bruksrett

Det er behov for avklaring og tydeliggjøring av det offentliges bruksrett til data knyttet til produksjonsprosesser og produkter. Dataflyten med det offentlige ­forventes å øke framover. Det er kontinuerlig behov for å vurdere hvilke av bondens og industriens data det offentlige skal ha tilgang til og hva som skal kunne offentliggjøres.

Kartlegge dataflyten

Næringa bør i fellesskap kartlegge dataflyten i landbruket, identifisere datatyper/-kilder og avklare eierskap til data så langt det lar seg gjøre, herunder også vurdere muligheten for en helhetlig datamodell for norsk landbruk hvor det og samarbeides om bruk av data. Dette kan bidra til mer ­helhetlig beslutningsstøtte, effektivisert dataflyt og ny kunnskap gjennom bedre utnytting av nasjonale og internasjonale forskningsressurser.

Systemer for forvaltning av eierskap

Det bør utvikles felles systemer for forvaltning av eierskap til og deling av data i landbruksnæringa, herunder bør det og etableres arenaer for avklaring av eierskap til data med tilhørende systemer i samarbeid mellom det offentlige og næringa. Bonden bør kunne forvalte sitt eierskap til data ett sted, gjennom et system forvaltet og eid av ei samla landbruksnæring, som og det offentlige slutter opp om. Det vil være for krevende for den enkelte bonde å ha oversikt over sin egen dataflyt ved å forholde seg til et mylder og hav av ulike leveran­dører og aktører som kjemper om tilgang til bondens data.

Norsk landbruk bør stå samlet

Rammer og prinsipper for framtidig eierskap til og deling av data er under endring på grunn av ­teknologisk utvikling og utstrakt digitalisering. Dette vil påvirke produktivitetsutvikling, fordeling av verdier og maktgrunnlag vertikalt og horisontalt i verdikjedene ­fram­over. Forskning, nasjonalt så vel som internasjonalt, vil og bli på­­virket av hvem som eier og styrer tilgangen til data. Norske bønder, industrieiere og næringa bør stå samlet, og bidra aktivt til å påvirke utviklingen i ønsket retning.

Skal eierskapet til data følge dagens eierskap til fysiske ressurser, produksjonsprosesser og ­produkter framover må både den enkelte bonde og oppdretter samt landbruks- og sjømatnæringa stå samlet. Digitaliseringen, eierskapet til data og styringen av dataflyten er verktøy for å oppnå større mål, både for næringa og den enkelte bonde.