Avlsarbeidet har endret NRF

Utgangspunktet for feltstudien var at dagens NRF er markant forskjellig fra hva den var for 25–30 år siden på grunn av den forbedringen som har foregått gjennom et kontinuerlig avlsarbeid. Det var imidlertid uklart om dagens oppdrettspraksis, og da spesielt dagens fôringspraksis, var oppdatert og tilpasset den moderne NRF-kviga. Dette skyldes at norske anbefalinger for oppdrett av rekrutteringskviger vart basert på danske studier fra 1980- og 1990-årene. Som innledning til arbeidet måtte vi ha kunnskap om nåsituasjonen, det vil si om hvordan tilveksten i kalv- og kvigeperioden i en gjennomsnittlig norsk melkebesetning påvirket dyras ytelse i første laktasjon.

Feltstudie i 30 besetninger

Med dette for øye gjennomførte vi en feltstudie som omfattet fem høytytende besetninger (305 dager EKM mer enn 7 500 kg/år to siste år) og fem lavt-ytende besetninger (305 dager EKM mindre enn 6 500 kg/år to siste år) fra hver av tre sentrale regioner for norsk melkeproduksjon: Trøndelag, Jæren og Øst-Norge. I disse 30 besetningene kombinerte vi gjentatte tilvekstmålinger i form av brystmål omregnet til vekt hos alle hunndyr fra de ble født til første kalving, med registreringer hentet fra Kukontrollen. Hver besetning ble besøkt av en Tine-rådgiver 6–8 ganger over en toårs periode. Ved to av besøkene fylte eier ut et spørreskjema om hvilke oppdrettsrutiner som ble fulgt i samarbeid med rådgiveren. I alt ble det foretatt målinger på 3 110 dyr.

Ideell tilvekst

Våre funn viste at en tilvekst på 830 gram per dag fra 10–15 måneders alder og 879 gram/dag i hele perioden fra 5–15 måneder var ideelt med tanke på ytelse i første laktasjon i en gjennomsnittlig norsk melkebesetning. Denne ideelle tilveksthastigheten vil høyst sannsynlig øke med den stadig pågående seleksjonen for melkeytelse over tid. At tilveksten i perioden etter at puberteten har inntrådt er viktig for seinere ytelse, henger sammen med at vekst og utvikling av det melkeproduserende vevet i juret øker kraftig fra puberteten inntrer. Et interessant resultat var også at tilveksthastigheten i månedene før puberteten inntrådte ikke hadde noen betydning for framtidig ytelse. Dette er i strid med tidligere anbefalinger basert på de nevnte danske undersøkelsene, men helt i tråd med nyere studier hos amerikansk Holstein.

For dårlig tilvekst i dag

Hva var så tilveksten i en gjennomsnittlig norsk melkebesetning? Fra 10–15 måneders alder var den 747 gram/dag og i perioden 5–15 måneder 770 gram/dag. Dette betyr at NRF-rekrutter til melkebesetningen i en norsk gjennomsnittsbesetning vokser ca. 100 gram seinere per dag enn de burde med tanke på best mulig ytelse i første laktasjon. Det genetiske potensialet for tilvekst og produksjon tas med andre ord ikke ut gjennom den fôringspraksisen som følges. Det betyr også at NRF-kviger i en norsk gjennomsnittsbesetning kommer i produksjon unødvendig seint, noe som igjen gjenspeiles i at gjennomsnittlig alder ved første kalving var nær 25 måneder, med et spenn på fra 22 til 32 måneder blant de vel 3 100 kvigene studien omfattet.

Hurtig tilvekst og livstidsproduksjon

Resultatene vi viser til er effekter av dagens rekrutteringskvigeoppdrett på ytelse i første laktasjon i en norsk gjennomsnittsbesetning. Ei gjennomsnitts norsk melkeku gjennomgår nær tre melkeperioder i løpet av livet. For å få svar på om vi kunne omsette funnene i hurtig tilvekst i kvigeperioden og redusert alder ved første kalving, uten at det hadde negativ effekt på NRF-kuas livstidsproduksjon, gjennomførte vi et kontrollert forsøk i forsøksbesetningen ved NMBU hvor vi fulgte 80 dyr fra fødsel og (for dem som levde så lenge) gjennom tre hele laktasjoner. Dette forsøket beskriver vi i en kommende artikkel i Buskap. En annen artikkel vil ta for seg økonomien i det vi anbefaler.

Storli, K.S., Klemetsdal, G., Volden, H. and Salte, R., 2017. The relationship between Norwegian Red heifers growth and their first-lactation test-day milk yield; a field study. J. Dairy Sci, DOI: http://dx.doi.org/10.3168/jds.2016-12018).