Embryoinnlegget

Selve embryoinnlegget på kvige 1015 gikk veldig bra og hun har ikke kommet i brunst igjen. Embryoet ble lagt inn den 6. august og hun skal snart drektighetsundersøkes. Grunnen til at det ble lagt inn embryo på kvige 1015 var fordi brunsten ikke ble observert, og de så kun blod. Derfor valgte de å legge inn embryo som en «second chance», fem dager etter observert blødning. På den måten ville de slippe å måtte vente tre uker til på neste brunst.

Laila og Leander har vært litt tvilende på embryoinnlegg tidligere siden tilslagsprosenten er litt lavere enn ved vanlig inseminering. Siden de har konsentrert kalving, er de avhengig av at dyra tar seg kalv i et gitt tidsrom. Men de har lagt inn embryo på to dyr hittil i år og begge innleggene ser ut til å være vellykket.

– Det forrige innlegget var på samme måte som for kvige nr. 1015 ei som plutselig hadde blødd, og da var det artig å kunne prøve å legge inn embryo når en hadde mista brunsten likevel, forteller Leander.

Hvilket embryo skal man velge?

Hvilket embryo som skulle bli lagt inn ble nøye vurdert. Laila og Leander så på utvalget av embryo i katalogen og sammenlignet indeksene på de ulike egenskapene. Det var flere aktuelle, og de var opptatt av å velge embryo med ulikt slektskap på de to innleggene. De egenskapene som er vektlagt i besetningen til Laila og Leander er spesielt juregenskaper. Jur har de fokusert på i 30 år, men de har i de senere årene fokusert mer på kropp, bein og klauver i tillegg. Det var viktig for dem at embryoet som skulle legges inn var generelt godt på resten av egenskapene også. Ingen store svakheter på enkelte egenskaper. Embryoet som ble lagt inn på kvige 1015, var etter 80173 Beate og 12082 Lilleeggen P. Embryoet har en potensiell avlsverdi på 34, med 120 i jurindeks.

Metoden som raskest øker avlsframgangen

Det var embryoveterinær Marie Rathe som la inn embryo nr. 1 000. Hun var også en av de ­første embryoveterinærene Geno knyttet til seg.

– Genos embryosatsing er et ­utrolig spennende virkemiddel både på besetningsnivå og for hele NRF- populasjonen. På besetningsnivå er dette den hurtigste metoden å få opp kvaliteten i egen besetning, forteller hun.

– For NRF-populasjonen er dette den metoden som raskest øker «rasens» avlsmessige fremgang. NRF-kua er norske melkeprodusenters felles «genkapital». Derfor bør alle bidra; stille til disposisjon noen mottakere hvert år. Lykkes vi kan dette bli et avlseventyr, avslutter Marie.

Hennes beste tips til produsenter som vil legge inn embryo er gode brunstobservasjoner. Det er enklere å bestemme riktig dag for embryoinnlegg sammenlignet med inseminasjon. Du sitter med fasiten minimum fem dager før innlegg!

Det artigste med å være embryoveterinær er kanskje: The act of transferring is more art than science?