Bruksdyrkryssing – noe for flere
Friske kyr bør få flere laktasjoner og behovet for rekruttering av kviger kan reduseres.
solveig.goplen@geno.no
Årets mjølkekvote er eventyrlig høg og dermed får flere kyr feire jul. Hvis plassen tillater det, så benytt muligheten til å produsere flere kalver. Prognosene for storfekjøtt viser at det vil bli behov for storfekjøtt. Mjølkemarkedet er mer vanskelig å forutsi. Produksjon av Jarlsbergost i Irland er nå i gang og resultatet av oppkjøpsordningen i 2020 viser at staten kjøpte opp om lag 35 millioner liter. Ved årsskiftet 2019/2020 var mange forberedt på at forholdstallet ville krype under 0,95. Så kom situasjonen med korona, med endret livsstil der meieriproduktene i dagligvare fikk bein å gå på. I tillegg ble oppstarten i Irland forsinket, og dermed ble forholdstallet økt i to omganger. Hva som skjer i 2021 og framover er vanskelig å spå …
Hvordan posisjonere seg med ei usikker framtid?
Vi vet at mjølkeprisen neste år også vil ha en betydelig sesongvariasjon. Når forskjellen mellom å levere melka på beste og dårligste pris overskrider godt over ei krone så blir det et viktig punkt å ta hensyn til. Kviger som kalver inn på vår/sommer kan gjerne insemineres med REDX for å sikre kvigekalver som er født til rett tid på året. Ved å endre fôringsregime for kvigene kan det og være mulig å knipe en til to måneder av oppdrettstida. Bruksdyrkryssing er et annet tiltak som kan bedre bunnlinja. Selger du oksekalver til liv ved tre måneders alder vil påslaget for en krysningskalv med tung rase være 2 000 kroner (120 kg og 4260 kroner grunnpris NRF x NRF, mens NRF x tung rase gir 6 260 kroner med oppgjørspriser september 2020), mens lett rase gir et påslag på 1 300 kroner. Og kanskje kan det i et fremtidsbilde bli nødvendig å rekruttere en egen liten ammekubesetning hvis forholdstallet senkes. I tillegg skal det være et livdyrmarked for krysningskviger. Fôrer du fram okser sjøl så får du utslaget på bunnlinja kjapt.
Farrase på kalv |
Noen eller store kalvingsvasnker |
|
---|---|---|
Kvige |
Eldre kyr |
|
Aberdeen Angus |
10,9 % |
3,3 % |
Charolais |
20,8 % |
9,5 % |
Hereford |
15,2 % |
6,3 % |
Limousin |
22,1 % |
7,5 % |
Simmental |
16,9 % |
7,3 % |
NRF |
10,0 % |
4,8 % |
Farrase |
Slaktevekt |
Slakteklasse |
Fettgruppe |
---|---|---|---|
Aberdeen Angus |
306 |
O/O+ |
3- |
Charolais |
330 |
R- |
2+ |
Hereford |
308 |
O / O+ |
3- |
Limousin |
326 |
R- |
2+ |
Simmental |
326 |
O+ |
2+ |
NRF |
296 |
O |
2+ / 3- |
Uoversiktlig med helgardering
En gladnyhet i år er at kalvingslista på Fjøsloggen på Tine Medlem tar hensyn til ulik drektighetslengde med ulik farrase. En etterlengtet forbedring til styring. Mange er bekymret for kalvingsvansker og økt risiko for dødfødsler ved å krysse inn kjøttfe. Anbefalinga er klar, ikke bruk kjøttfe på kviger, men unntak av Angus. Tabellen viser frekvensen av kalvingsvansker ved bruk av ulike raser. Det å bli mer obs på forlenget drektighet er et viktig tiltak for å redusere frekvensen. I tillegg er det i dag så mange gode kameraløsninger med 360 grader og muligheter for zoom for å overvåke kalvingsbinger så er det enkelt «å ta en ekstra fjøsrunde».
Bruk avlsrådgiver i planlegginga
Avlsplanlegging er mer enn å vurdere indekser og avlsverdier. Det å få med seg en fagperson til å se på det enkelte dyr og vurdere bruk av de ulike avlstiltakene som REDX og rasevalg ved bruksdyrkryssing, og ikke minst vurdere av antall dyr som øremerkes for de ulike tiltakene. Det krever plan både på kort og lang sikt. Den nye avlsplanen har og helt nye funksjoner som det er godt å få litt opplæring på.